Når mediene fra det oljerike Vestlandet skal dekke klimaendringene, fokuserer de mest på det grønne skiftet og teknologiske løsninger. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Når mediene fra det oljerike Vestlandet skal dekke klimaendringene, fokuserer de mest på det grønne skiftet og teknologiske løsninger. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Media påvirker hvordan vi oppfatter klimaendringer

I et forsøk på å være objektiv er sjansen større for at journalister blir talerør for enkelte interessegrupper, mener masterstudent.

Published

Tradisjonelt har media fokusert på de ekstreme konsekvensene av klimaendringer og på usikkerhet rundt klimaforskning. Journalister har lagt vekt på de dramatiske aspektene av klimaendringer, og de har ofte brukt dommedagsbilder.

Nå viser nyere forskning en endring i hvordan mediene skildrer klimaendringer.

For det første er fokuset på usikkerhet mindre, og grunnlaget for klimaendringene fremstilles som mer ubestridelige. Dette reflekterer trolig det faktum at 97 prosent av alle klimaforskere er enige om at klimaendringer er menneskeskapte og at det haster med en stor innsats for å redusere utslippene våre.

Den andre forandringen er at media har gått fra å fokusere på konflikt og drama til teknologiske løsninger.

Dette stemmer overens med resultatene i en ny masteroppgave fra Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. I arbeidet med oppgaven studerte Anja Marken hvordan media fra det oljerike Vestlandet diskuterte klimaendringer. Hun studerte avisen Bergens Tidende, nyhetssiden Sysla og magasinet Energi og Klima.

Mer fokus på miljøteknologi

– Min forskning viser at mediedekning av klimaendringer på vestkysten av Norge hadde et overveldende fokus på det grønne skiftet og teknologiske løsninger, sier Marken.

Anja Marken, Masterstudent ved Senter for utvikling og miljø, UiO. (Foto: UiO)
Anja Marken, Masterstudent ved Senter for utvikling og miljø, UiO. (Foto: UiO)

Dette er i tråd med den generelle oppfatningen i befolkningen. Ifølge en studie om hvordan europeere oppfatter klimaendringer, var 56 prosent av de norske respondentene enige om at vitenskap og teknologi til slutt ville løse våre problemer med klimaendringer.

Marken hevder at de vestlandske medienes fokus på klimaendringer ikke mobiliserer klimavennlig handling, men at det nesten har motsatt effekt.

Leserne kan sitte igjen med et inntrykk av at utvikling av ny teknologi er den eneste løsningen for klimakrisen. Dette kan føre til at folk tenker at det ikke er mye de selv kan gjøre.

– Det sterke fokuset på teknologiske løsninger kan ha en distanserende effekt på leserne, sier hun.

Hva er journalistens rolle i kampen mot klimaendringer?

Journalistene som ble intervjuet i studien, hadde forskjellige meninger om medias rolle. Noen av journalistene hevdet at de må være objektive, nettopp derfor kan de ikke ha «en agenda». Marken hevder imidlertid at det da er mer sannsynlig at journalistene ender opp med å videreformidle enkelte interessegruppers dagsorden og interesser:

Med noen unntak har de fleste journalister i Norge ikke nok kunnskap om klimaendringer for å skrive grundige artikler om emner relatert til det. Dette betyr også at de ikke har nok kunnskap til å prege debatten, de presenterer bare kildenes perspektiver, sier Marken.

Journalistene definerte klimaendringer på varierende måter. Noen så det som en krise og hevdet at media er ansvarlig for å holde debatten levende. Andre definerte klimaendringer som nettopp «endringer i klima» og brukte bare sterke ord som krise hvis kildene deres selv brukte disse ordene.

– Mediedekningen har brede sosiale konsekvenser

Ifølge Marken var journalister fra Bergens Tidende og Sysla mer opptatt av å være objektive, mens journalister fra Energi og Klima hadde en agenda de ønsket å formidle, og jobbet aktivt med å prege debatten. Dette gjorde de for eksempel ved å argumentere for at fortsatt oljeleting er en finansiell risiko. Dermed rokker de ved den dominerende oppfatningen om at olje- og gassproduksjon er nødvendig.

– Den tekno-optimismen som Marken beskriver, er egentlig en «petro-optimisme», sier Nina Witozek, forskningsleder ved Senter for Utvikling og Miljø, UiO.

– Vestlandet er et mekka for oljeindustri og Markens studie viser at den dominerende presentasjonen av klimaendringene er preget av en sterk tro på at klimakrisen gjelder i mindre grad Norge og stort sett skjer andre steder, samt at oljeutvinning kan fortsette i Norge fordi den er «renere» og preget av grønn innovasjon, fortsetter hun.

Witozek påpeker at Markens analyse av medienes presentasjon også viser at mediedekningen har bredere sosiale konsekvenser ved at den setter politiske agendaer.

Er mer informasjon svaret?

Mediene har utvilsomt en sterk stemme når det kommer til å forme folks oppfatning av klimaendringer og ansvaret for konsekvensene. Nyere studier gjort av klimapsykologer, som Per Espen Stoknes, har vist at mer informasjon og fakta ikke automatisk gjør at vi endrer atferden vår.

– Folk har en tendens til å tro at klimatrusselen ikke angår dem, og at det uansett vil komme teknologiske løsninger på problemet, sier Marken.

Klimaformidlere har svart på dette med mer informasjon og fakta, noe som ikke automatisk fører til atferdsendringer.

– Min konklusjon er at om nordmenn skal være mer engasjert i klima, må dekningen av klimaendringer være mer knyttet til deres daglige liv og ambisjoner. Ved å knytte globale klimaendringer til lokale forhold, ved hjelp av metaforer for å forklare vitenskapelige begreper, i tillegg til å fokusere på løsninger og resultater, kan mediene gi folk håp og inspirasjon til å delta i arbeidet for en klimavennlig framtid.

Referanse:

Anja Marken: Reframing climate change communication in the Norwegian west coast media. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo. Oppgaven blir snart tilgjengelig på DUO Vitenarkiv.