FAO anslår at vi må produsere 50 prosent mer mat i 2050 hvis det skal være nok til fremtidige generasjonene.

Økologisk landbruk kan brødfø hele verden

Men da må vi kaste mindre mat og spise mindre kjøtt.

28.11 2017 05:00

Økologisk landbruk kan både mette fremtidige generasjoner og holde kloden sunn.

Det krever imidlertid at vi samtidig kutter både matsvinn og kjøttproduksjon.

Det er de ferske resultatene av en stor tysk studie av mulighetene for å brødfø jordens kommende generasjoner med 100 prosent økologisk landbruk.

Med 9 milliarder mennesker – ifølge estimatene blir det befolkningen i 2050 – blir det en utfordring å mette alle.

– Hvis vi fortsetter med «business as usual» får vi problemer med å skaffe nok mat fordi klimaendringene kan få store konsekvenser for produksjonen, sier Christian Schader, som er forsker ved Department of Socio-Economic Sciences ved Forschungsinstitut für biologien Landbau (FiBL). Han er en av forskerne som står bak studien.

Ser på hele bildet

Økologisk landbruk har vært studert tidligere. Men denne studien er ifølge Schader den første som ser på så mange parametere samtidig.

– Inntil nå har ingen sett på hele matvaresystemet når de har undersøkt økologisk matvareforsyning, så denne studien er den største på området, sier Christian Schader.

Det første av sitt slag på globalt plan vel å merke, for ifølge en annen forsker finnes det flere eksempler på lignende danske studier.

– Før i tiden har vi ikke klart å skalere det opp til for eksempel Europa, Afrika og USA. Det gjør de på en veldig elegant måte her, sier Tommy Dalgaard, som er professor ved Institut for Miljø- og Plantevidenskab ved Aarhus Universitet i Danmark.

Økologisk alene er ikke miljøvennlig nok


Flere steder i verden har allerede utfordringer på grunn av klimaendringene, med blant annet ekstreme temperaturer og oversvømmelser. (Foto: anekoho / Shutterstock / NTB scanpix)

Det er etter hvert velkjent at landbruket står for en stor del av verdens samlede miljøbelastning, blant annet:

  • drivhusgassutslipp
  • overskudd av nitrogen i økosystemet
  • overgjødsel av jord og vann
  • tap av biologisk mangfold

Den nye studien viser at økologisk drift scorer gode poeng på mange av disse parametrene.

Problemet er at økologisk landbruk er mindre effektivt, så arealforbruket vil bli 16–33 prosent større.

– Det er ikke mulig å skifte til økologisk drift uten parallelle strategier, sier Schader.

De miljømessige fordelene ved økologisk drift må ifølge forskerne gjøres opp per kilo mat.

Det må spares andre steder


Et økologisk epletre gir ikke like mange epler som et konvensjonelt, og derfor kreves det flere kvadratmeter dyrkbar jord til å dyrke den samme mengden epler økologisk. (Foto: Alexander Chaikin / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskerne fant ut at et 100 prosent økologisk landbruk kan brødfø ni milliarder mennesker på en bærekraftig måte hvis vi reduserer kjøttproduksjon og matsvinn.

Kjøttproduksjon er en stor miljøsynder fordi det krever store arealer å dyrke fôr.

– Hovedbudskapet i studien er at vi ikke må se bare på produksjonen av enkelte avlinger, men på hele systemet, sier Schader.

Hvor skal næringen komme fra?

Det som er bra med den nye studien, er ifølge Tommy Dalgaard at den også viser de aspektene som er kritiske i økologisk matvareproduksjon.

Studien viser nemlig at ren økologisk produksjon kan skape problemer med næringstilførselen til jorda.

Nitrogen, som er viktig for planter, kommer i dag i stor grad fra kunstgjødsel, som ikke er tillatt i et økologisk system, og fra gylle, en blanding av dyremøkk og vann, som ville bli en mangelvare med redusert kjøttproduksjon.

Økologisk landbruk bruker i stedet belgfrukter, som har røtter som er hjem for «nitrogenfikserende» bakterier. De kan ta nitrogen fra gassform (N2) og gjøre den om til ammoniakk (NH3), som er nødvendig for at plantene skal kunne vokse.

Men selv med en ekstra innsats for å få nok nitrogen i jorda vil det ifølge studien være behov for nye metoder for å håndtere problemet.

I konvensjonelt landbruk er problemet snarere et overskudd av nitrogen, som heller ikke er bra for jorda.

Er økologisk for ineffektiv?

Økologisk landbruk blir ofte kritisert for å være for lite effektivt. En av kritikerne er Leif Skibsted Sørensen, som er professor ved Institut for Fødevarekemi ved Københavns Universitet. I en kronikk i Kristeligt Dagblad 23. januar 2017 skrev han:

– Verden trenger stabil matvareproduksjon, ikke ideologi for ideologiens skyld.

Han mener fremtidens matvareforsyning bør være basert på en kombinasjon av økologisk og teknologi.

Tommy Dalgaard er enig i at det er behov for ny teknologi.

– Jeg tror utviklingen går mot mer økologisk, men ikke bare det. Jeg tror også vi vil se mer høyteknologisk design av matvarer, sier han.

Legger opp til en systemendring


Plantevernmidler og GMO (genmodifiserte organismer) er eksempler på teknologi som ikke brukes i økologiske systemer. (Foto: Fotokostic / Shutterstock / NTB scanpix)

Og man skal  heller ikke la seg blindet av de gode resultatene. For i tillegg til å være en løsning med store muligheter, er det kanskje også litt urealistisk, ifølge Dalgaard.

– En 100 prosent omlegging til økologisk er nok urealistisk på globalt plan, men det kan være lærerikt å undersøke det, sier han.

Han ser ikke på den nye studien som et konkret løsningsforslag, men mer som et utgangspunkt for debatt:

Selv mener forskerne bak studien at ren økologisk drift er mulig hvis befolkningen ønsker det.

– Jeg tror en full overgang er veldig langt unna og krever stor politisk vilje, men hvis befolkningen ønsker det, kan det i prinsippet skje om én generasjon, altså i 2050. Jeg tror ting endrer seg for tiden, og vi begynner å tenke mer over matvarer og miljø, sier Christian Schader, som samtidig anerkjenner kritikken av økologisk produksjon:

– Selvfølgelig er økologisk drift mindre effektivt, men til syvende og sist viser studien at det vil gi en mer bærekraftig matvareproduksjon, sier han.

Referanse:

A. Muller mfl: «Strategies for feeding the world more sustainably with organic agriculture», Nature Communications 2017, doi:10.1038/s41467-017-01410-w

N. Alexandratos og J. Bruinsma: «WORLD Agriculture Towards 2030/2050», FAO, 2012

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Et enormt datasett

Forskerne bak studien har undersøkt de ulike scenariene ved hjelp av en omfattende modell: «Sustainability and Organic Livestock Model» (SOL-modellen)

Modellen tar høyde for en lang rekke faktorer som har betydning for den samlede matvareforsyningen og klimapåvirkningen, i stedet for bare å se på for eksempel primærproduksjonen, som er selve dyrkingen av landjorda.

Forskerne har brukt et datasett som omfatter 180 typer avlinger og 22 husdyr i 192 land.

Noen av de variabler som ble undersøkt, er:

  • Produktivitet: Hvor mye mat som kan produseres under bestemte forhold, og hvor mye landareal det tar opp
  • Etterspørsel: Hvor mye mat det er behov for å produsere per land
  • «Matbalanse»: Den forskjellen det eventuelt er mellom tilbud og etterspørsel
  • Arealforbruk
  • Utslipp av drivhusgasser
  • Bruk av plantevernmidler
  • Vannforbruk
  • Biologisk mangfold

Annonse

Annonse