- Kontinentene var plassert der de er i dag, men det var allikevel geografiske forskjeller mellom verden i dag og slik den var, skriver Bjørg Risebrobakken.

Varm fortid, varm fremtid

Forskeren forteller:

Mennesket påvirker klima, og det blir varmere. Det har også vært varmt før. Kunnskap om fortidens klima gjør at vi kan forstå hva dagens oppvarming kan føre til i fremtiden.

9.11 2017 05:00

For å finne en tid da det var like mye av klimagassen CO2 til stede i luften som det vi måler i dag, må vi hele 3 millioner år tilbake.

Lenge etter at dinosaurene døde ut, men omtrent samtidig som førmenneske Lucy vandret rundt i Etiopia. I den geologiske tidsperioden vi kaller pliocen, da var CO2 mengden som i dag. Det var også globalt to til tre grader celsius varmere enn i førindustriell tid.

Fortidens klima kan fortelle oss om fremtiden

For to år siden møttes politikere fra hele verden i Paris og ble enige om ett felles mål. Utslippene av klimagasser skal stoppes på et nivå som begrenser den globale oppvarming til i underkant av to grader celsius. I ettertid har denne avtalen blitt kjent som Parisavtalen. Det betyr at hvis alt går som det skal og vi klarer å følge Parisavtalen, vil det bli omtrent like varmt som under pliocen. Derfor kan vi se til fortiden for å forstå fremtiden bedre.

Sand, leire og biologisk materiale synker ned gjennom vannsøylen og samles på havbunnen i tykke lag med gjørme. Gjørmen som ligger underst er eldst, og den som ligger på toppen er yngst. Hvert lag med gjørme inneholder informasjon om hvordan klima var da akkurat det materiale la seg på havbunnen.

Ved å studere prøver fra ulike dyp i gjørmelagene kan forskere rekonstruere klima tilbake i tid.

Havsirkulasjonen var annerledes

Forskere fra Norge og England har i fellesskap studert prøver fra havbunnen under Norskehavet for å dokumentere hvordan klima var, og hvordan det endret seg i tidsrommet fra fem til tre millioner år siden. Resultatene gir informasjon om langtidseffektene av et varmt klima i Norskehavet og over Norge.

Ett av hovedfunnene er at overflatetemperaturen i Norskehavet var tre til fire grader celsius varmere for tre millioner år siden, da likhetstrekkene mellom fortid og vår mulige fremtid var størst.

Bunnvannsforholdene på stedet vi har studert var omtrent som i dag. Men vannmassene i de dypeste delene av havområdet mellom Norge og Grønland ble ikke skiftet ut på samme måten som i dag. Dette viser at havsirkulasjonen var noe annerledes da det var varmere.

Et annet planteliv enn det vi har i dag

Det var også varmere i luften over Norge. Og det var vått. Det varme, fuktige klima førte til en annen utbredelse av planter i Norge enn det vi ser i dag.

I dag er Norge stort sett dekket av barskog og alpine planter. Bare helt sør i Norge finner vi varmekjær løvskog. For tre millioner år siden, da det var tre til fire grader celsius varmere i havet, fantes det varmekjær løvskog i Nord-Norge, for eksempel er det funnet spor av eik, bøk og kristtorn.

Funn av relativt store mengder torvmose viser at det samtidig var et fuktig klima.

Havnivået var mye høyere enn det er i dag

For å lære av fortiden er det viktig ikke bare å fokusere på likhetene, men også å være bevisst på forskjellene. Det varme klima fra fem til tre millioner år siden var ett resultat av en nedkjøling fra et enda varmere klima, ikke en oppvarming slik vi ser i dag.

Studier av pliocen gir oss informasjon om langtidseffektene av klimaendringer, endringer som skjer på tusenårskala, ikke endringer fra år til år, eller tiår til tiår. Klima påvirkes av flere faktorer, som endringer i solinnstråling, innholdet av drivhusgasser i atmosfæren og geografiske forandringer.

I dag endrer vi, menneskene på jorden, CO2 nivået i luften raskere enn tidligere i jordens historie. Fordi endringene skjer så fort klarer ikke klimaet å tilpasse seg like raskt.

Derfor vil vi oppleve konsekvenser av utslippene som er gjort frem til i dag videre fremover i tid, selv om vi hadde stoppet alle utslipp i morgen. Fordi tidsskalaen er forskjellig kan vi si at klima for tre millioner år siden i større grad var i likevekt med påvirkningen fra det høye CO2 nivået.

Klimaprognosene til FN sitt klimapanel tilsier en global havnivåøkning på 28-98 centimeter i nær fremtid. I pliocen var havnivået enda høyere, fordi isdekkene på Antarktis og Grønland var mindre. Estimatene varierer mye. Det vi vet sikkert er at havnivået var mer enn seks meter høyere enn i dag.

Verden så annerledes ut for tre millioner år siden

Kontinentene var plassert der de er i dag, men det var allikevel geografiske forskjeller mellom verden i dag og slik den var. De geografiske forskjellene har ulike årsaker, men er alle på sitt vis ett resultat av sakte, kontinuerlige endringer av jordoverflaten.

Vanndypet over ryggen som strekker seg mellom Grønland og Skottland var flere hundre meter dypere. Barentshavet var ikke et hav, men land. Noen geografiske endringer fant også sted i løpet av pliocen. Beringstredet åpnet seg og havpassasjen mellom nord og sør Amerika lukket seg.

Slike geografiske forskjeller, og endringer, kan påvirket klima.

Vi har studert klima for tre millioner år siden, men også hvordan klima endret seg gjennom en lengre del av pliocen. Gjennom disse to millioner årene skiftet overflatetemperaturene i Norskehavet mellom å være varme, og å være som i dag. Da havtemperaturen endret seg, endret også utbredelsen av planter seg. Overgangene mellom de ulike klimatilstandene skjedde med hundretusener av års mellomrom, og de var ikke drevet av endringer i CO2 innhold i luften.

Klimaskiftene skjedde blant annet på grunn av de geografiske endringene som skjedde i løpet av det to millioner år lange tidsintervallet.

Vi kan lære av likhetene, men må huske på forskjellene

Menneskeskapte klimaendringer er en av dagens største samfunnsutfordringer, helt uavhengig av at det har vært varmt før. Likheter mellom fortid og nåtid gjør at vi kan forberede oss på langtidseffektene av menneskeskapte klimaendringer.

Det politikerne bestemmer seg for i dag vil ha betydning langt utover vår levetid, og vi må forholde oss til mulige konsekvenser som strekker seg langt forbi morgendagen. Men for å kunne ta lærdom av fortiden må vi også forstå forskjellene mellom fortid og nåtid, og betydningene av disse.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om vår varme fortid

Pliocen er en geologisk epoke som varte fra 5.3 til 2.6 millioner år siden. Det er den siste epoken før store isdekker begynte å vokse på den nordlige halvkule, og klima begynte å skifte mellom istider og mellomistider.

Forskere fra Uni Reserach Klima, Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Northumbria og Universitetet i Durham har vært involvert i arbeidet. Arbeidet er utført i forbindelse med forskningsprosjektet ”Ocean Control on high latitude Climate sensitivity – a pliocen case study”. Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd i perioden 2013-2017.

Resultatene som er presentert her er knyttet til følgende vitenskapelige artikler:

Bachem, Risebrobakken, De Schepper og McClymont. «Highly variable Pliocene sea surface conditions in the Norwegian SeaClim. Past. 13, 1153-1168, 2017.

Panitz, Salzmann, Risebrobakken, De Schepper og Pound. «Climate variabilty and long-term expansion of peatlands in Arctic Norway during the late Pliocene (ODP Site 642, Norwegian Sea).» Clim. Past. 12, 1043-1060, 2016.

Risebrobakken, Andersson, De Schepper og McClymont. «Low-frequence Pliocene climate variability in the eastern Nordic Seas.» Paleoceanography, 31, doi:10.1002/2015PA0002918, 2016.

Emneord