Hvis du går i første klasse, lærer du raskere hvis du hopper i gangetabellen i stedet for å sitte stille mens du ramser den opp. Hvis du er tenåring, hjelper det ikke.

Det er en av konklusjonene i rapporten Forsøg med læring i bevægelse fra Syddansk Universitet.

– De førsteklassingene som jobbet med fysisk aktivitet, hadde 35 prosent større fremgang i matematikk, forteller Karsten Froberg, som er førsteamanuensis ved Syddansk Universitet og en av de som står bak rapporten.

• Les også: Mer gym gir ikke mer aktivitet

– I sjette- og syvendeklasse så vi ikke slike framskritt. Vi vet fra før at trening ikke har så stor effekt fordi det skjer så mange andre ting med kroppen i denne perioden, forklarer han.

Alle typer bevegelse virker

Å hoppe gangetabeller var bare en av aktivitetene forskergruppen utsatte barna for. Det var blant annet:

• bevegelse skilt fra faglig undervisning (for eksempel aktive leker i friminuttet)
• som pauser fra undervisningen
• integrert i undervisningen (aktiv undervisning)

Det var også forskjeller i oppleggene for ulike aldersgrupper.

– I forsøket i sjetteklasse brukte vi både pauser, opplegg i friminuttene, hjemmeoppgaver med fysisk aktivitet, premier for å sykle til skolen og aktiv undervisning i matematikk og språk, forteller Froberg.

– Hvis den fysiske aktiviteten krever en viss form for tankevirksomhet, har det kanskje en større betydning enn hvis man løper en tur. Men bare å sykle i fem minutter kan også skjerpe konsentrasjonen. Begge deler virker, sier Froberg.

Ingen entydig sammenheng

Likevel kunne ikke forskerne konkludere med noen entydig sammenheng. Det finnes likevel andre grunner til å prioritere bevegelse.

– Vi har undersøkt hva bevegelse gjør for motivasjon og sosiale relasjoner. I sjetteklassene målte vi ikke noen bedringer i læring, men de fleste elevene likte å være så mye i bevegelse, sier Froberg.

Barna opplevde selv at det var enklere å konsentrere seg etter fem eller ti minutter med fysisk utfoldelse. De likte også det sosiale elementet.

Bra på lang sikt

Karsten Froberg anbefaler mer bevegelse, basert på tidligere studier fra utlandet.

– I et stort kanadisk prosjekt ga tidlig fysisk innsats færre overvektige elever, og de lærte mer matematikk og språk. I en svensk studie av 1400 eneggede tvillinger var det å være i god form koblet til høyere utdanning og bedre lønn, sier Froberg.

• Les også: Testar om elevane blir smartare av fysisk aktivitet

Ingegerd Ericsson, som er forsker ved senteret MUGI – Motorisk Utveckling som Grund för Inlärning, er enig. Hun har forsket på sammenhengen mellom motorikk, konsentrasjon og læring.

– Elever som har hatt daglig idrettsundervisning gjennom alle ni skoleår, klarte seg bedre faglig enn de som bare hadde to timer i uken. 96 prosent søkte videre til videregående utdannelse, mot bare 89 prosent fra de andre klassene.

– I idrettsklassene hadde guttene bedre karakterer enn ellers, forteller Ericsson.

Sender signal til hjemmet

At skolene bør prioritere fysisk aktivitet og bevegelse, handler ikke bare om direkte læring. Skolen skal være et godt eksempel overfor barna og familiene.

• Les også: Kosthold viktigere enn fysisk aktivitet mot barnefedme

– Skolen må signalisere at fysisk aktivitet er viktig, sier Ericsson.

Engasjerte lærere

For å få fart på elevene kreves engasjerte lærere. Det viser det danske forskningsprosjektet.

– Hvis ikke lærerne er motivert, har slike tiltak motsatt effekt. Da synes barna det er malplassert og meningsløst, sier Karsten Froberg.

Det kommer til å koste penger å etterutdanne lærerne, mener han.

– Det er nå klart at fysisk aktivitet er bra for læringen, ikke bare helsen. Det er jeg helt overbevist om, selv om det er vanskelig å måle, sier Froberg.

Referanse:

Anna Bugge mfl.: Rapporten (2015) ‘Forsøg med læring i bevægelse’

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.