Å vandre gjennom en hage full av lukter, farger, blader og blomster, kan vekke til live demenspasientens minner fra tidligere naturopplevelser. Derfor er såkalte sansehager gull verdt for både pasientene og pleiere. 

– En sansehage er en lukket hage i nærheten av sykehjem der pasienter kan oppleve planter og natur, få frisk luft og vandre rundt i sikre, tilrettelagte omgivelser, forklarer Inger-Lise Magnussen. Hun er stipendiat ved Nord universitet. 

Sammen med kollegaer fra universitetet har hun nylig fått publisert en studie som introduserer begrepet nærhetsrommet. 

– Det er kort fortalt en dypere kontakt som oppstår mellom pleier og pasient når de over tid deler opplevelser og har samtaler med pasienten om oppvekstmiljø, hjemsted og lokal tilhørighet. Steder involverer språk og språket åpner for at omgivelsene pasienten er kjent med dukker opp i tankene.

– Sansehagen er et velegnet sted for slike aktiviteter, forteller Magnussen.

Må brukes bevisst

Tidligere forskning viser at planter og andre elementer i sansehagen som pasienten er kjent med fra før, stimulerer kommunikasjon og minnearbeid.

– Men akkurat hvordan en dypere pasient-pleierrelasjon kan oppstå i sansehagen, det jeg kaller nærhetsrommet, synes ikke å være belyst i tidligere forskning, sier Magnussen.

Formålet med studien har nettopp vært å undersøke hvordan denne kontakten oppstår mellom pasient og pleier, og hvordan det kan brukes i omsorgen. Studien tyder også på at pasienter som opplever nærhet med pleiere, også trives og føler seg bedre, sier Magnussen.

Studien er gjort i et norsk sykehjem med pasienter som har moderat til alvorlig demens. Magnussen forklarer at ved moderat demens har pasienten redusert evne til å klare seg i dagliglivet. Har hun alvorlig grad av demens, kan hun ikke klare seg selv. 

– Demens er en lidelse som særlig rammer eldre. Det en tilstand som gradvis svekker hukommelse og fører til endring i sosial adferd og tap av evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter. I Norge lever det om lag 70 000 mennesker med demens, og tallet er forventet å øke, sier Magnussen.

• Les også: Overraskende resultater av Alzheimer-behandling med lys

Kaffekos og god utsikt

Studien beskriver hvordan nærhet mellom pleier og pasient oppstår på vandring i sansehagen.

– Flere av pleierne beskriver at når de spaserer sammen med pasientene i sansehagen, drikker kaffe i grillhytta eller sitter på altanen og nyter utsikten, kan nærhetsrommet dannes.

En slik kontakt kan også oppstå gjennom måltider og aktiviteter som sang, lesestunder og samtaler i avdelingen, går det fram av studien.

– Observasjon viser at nærhetsrommet oppstår spontant ut fra hva pasientene sanser og er opptatt av. Pleiere beskriver at det er viktig å følge opp situasjonen der og da, og å få stunden til å vare, sier Magnussen.

• Les også: Kakao kan forbedre hukommelsen hos eldre

Må kunne mye om pasientens livshistorie

– Skal man få god nytte av sansehagen, er det viktig at personale har god kunnskap om den. Videre må de ha kjennskap til pasientenes livshistorie, sier Magnussen. Det er noe tidligere forskning også har avdekket.

– Det kommer ikke av seg selv. Det er viktig at pleierne har tid og mulighet til å sette seg inn i pasientens oppvekst, hjemsted, arbeid, fritidsinteresser og forhold til naturen, sier Magnussen.

Videre krever det full konsentrasjon og oppmerksomhet fra pleierens side, som både må lytte nøye, men også lære seg å sanse og tolke blikk og andre signaler hos pasienten. Det er også helt nødvendig at dette skjer i fred og ro uten avbrytelser.

En av pleierne sier det slik:

«Jeg så nærheten rundt pasienten og min kollega da de samtalte om jula og årstidene. De var oppslukt i hverandre. Pasienten virket fornøyd, og min kollega var der for henne.»

– Nærhetsrommet både fordrer og skaper ro, oppmerksom nærhet, trygghet og anerkjennelse, og det er noe samtlige pleiere i studien tillegger stor betydning og vil verne om, sier Magnussen.

• Les også: Bestemor i sneglefart kan være tegn på Alzheimers

Betydning for omsorgen av personer med demens 

Pleierne, som er intervjuet og observert sammen med pasientene i studien, beskriver at nærheten har stor betydning både for pasientene, dem selv og atmosfæren i avdelingen. Flere av pleierne erfarer at den setter både tanker, følelser og kropper i bevegelse, oftest på en positiv måte, men også utfordrende.

Flere av pleierne beskriver at det er fint og godt å ha denne kontakten med pasientene – det gir energi. Pleiere sier også at de er blitt mer bevisst på bruken av sansehagen. De beskriver at samtaler om pasientens fysiske oppvekstmiljø i sansehagen ser ut til å stimulere pasientens hukommelse om sin bakgrunn.  

«Da samtalen i grillhytta handlet om kjente steder i kommunen, fjæra, merkesteiner, holmer og skjær, ønsket ingen av pasientene at samtalen skulle ta slutt.»

– Studien handler først og fremst om måter pleierne kan nå inn til pasientene på en bedre måte ved bevisst bruk av sansehagen. Men både gjennom intervju med pleierne og ved observasjon av pasient og pleier i samhandling viser at pasientene blir tryggere og roligere når det er etablert god og dypere kontakt, sier Magnussen.

Referanse: 

Magnussen, I-L., Bondas, T. og Alteren, J.: Sansehagens betydning for dannelsen av «nærhetsrommet» - aksjonsforskning i sykehjem. Klinisk Sygepleje 02 (2017). (Sammendrag.)