– Vi tror barn kan oppnå like gode resultater ved å være ute, som å begynne tidlig å lære matematikk, sier stipendiat Vidar Ulset. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Vi tror barn kan oppnå like gode resultater ved å være ute, som å begynne tidlig å lære matematikk, sier stipendiat Vidar Ulset. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Utelek gjør barn oppmerksomme på skolen

Det er ikke bare tidlig lesing og regning som kan forberede barna best mulig til skolen. Grønne omgivelser og utelek kan være vel så nyttig.

Published

Å kunne sitte stille, høre på det læreren sier og rette oppmerksomheten mot riktig sted, er essensielt for at barn skal gjøre det bra på skolen.

– Vi har sett at barn som er mer ute i barnehagen, er flinkere til nettopp dette, sier Vidar Ulset, stipendiat ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Nå følger vi opp med en studie som skal gi oss mer konkrete svar på hvorfor utendørstid i naturen ser ut til å være så gunstig for barns psykiske helse.

Roligere på skolen

Den tidligere studien fra Psykologisk institutt fulgte 565 barnehagebarn i kommunene Gran og Lunner på Hadeland i fire år. Den viste at barn med flere timer utendørs i barnehagen, var mer konsentrerte, mindre hyperaktive, flinkere til å dele og å være en god venn. Effektene holdt seg lenge, helt til barna begynte i andre og tredje klasse.

– Det er mange som tror at barn som får løpe fritt rundt og utfolde seg ute, kan få problemer med å starte på skolen. Vi har derimot sett at barn som får klatre i trær, har grønne omgivelser og får leke ute uten restriksjoner, kan bli mer oppmerksomme og roligere når de begynner på skolen, sier Ulset.

Men hvordan kan forskerne være sikre på at det er utendørstiden som har gitt barna de positive effektene? Og hva er det konkret med naturen og det å være ute som stimulerer dem psykisk?

– Det er nettopp det vi skal finne ut i den oppfølgende studien. I den forrige runden fulgte vi barna over tid og så hvordan symptomene utviklet seg.

– Vi hadde samlet informasjon fra mange kilder, både fra barna, lærerne og foreldre, og det store antallet deltakere gjorde at vi kunne bruke statistiske analyser som til dels kunne kontrollere for andre mulige årsaker, som kjønn, sosioøkonomisk status, barnas temperament og barnehagens kvalitet.

Det nye prosjektet skal kunne vise en enda klarere årsakssammenheng.

– Målet med studien er å undersøke om utendørstid kan være en billig investering for å forebygge psykiske vansker hos barn og forberede dem bedre til skolen, sier Ulset.

Oppmerksomheten – en muskel?

Det er nemlig flere mulige forklaringer på hvorfor utendørstid kan ha en positiv effekt på barns oppmerksomhet.

– Om det er selve aktivitetsnivået, at de er mer fysisk aktive, eller om det er fordi de gjør ting annerledes når de er ute, vet vi ikke. Det er også flere teorier som tyder på at grønne omgivelser kan ha en positiv effekt på oppmerksomheten vår.

Oppmerksomheten kan nemlig sammenlignes med en muskel, mener Ulset.

– Naturen er rik på syns- og hørselsinntrykk som krever lite av oppmerksomheten vår, slik at den får hvilt seg og er klar til å brukes igjen når det kreves.

Virtuelle miljøer

I det nye prosjektet, som så vidt er i gang, skal forskerne følge barna videre i skolegangen. I tillegg til å gjøre en oppfølging med spørreskjemaer til alle deltakerne, vil en lite gruppe av barna bli plukket ut til å delta i et eksperiment. 

Disse vil bli delt tilfeldig inn i to grupper, hvor halvparten får være ute i naturen mens de andre er i et urbant miljø.

– Ved å måle oppmerksomheten før og etter kan vi se om det er slik vi tror, nemlig at naturlige miljøer støtter oppmerksomheten også hos ungdommer. Vi måler aktivitetsnivået deres slik at vi kan se hvor mye dette spiller inn.

I det andre eksperimentet vil oppmerksomheten til barna vil bli testet før og etter ved hjelp av tester og såkalt eye tracking.

– Vi vil eksponere barna for virtuelle miljøer og bruke eye tracking, som gjør at vi kan se hvor distrahert barna blir i de ulike omgivelsene. Da kan vi måle om det er en sammenheng mellom nivået av distraksjoner i omgivelsene og oppmerksomheten.

Studien vil kunne si noe om oppmerksomheten til barn og ungdommer på skolen, men resultatene kan ikke uten videre overføres til barnehagebarn. Ulset vedgår at det trengs ytterligere studier for å kunne påvise dette hos barnehagebarn.

– Vi har dessverre ikke mulighet for å gå tilbake i tid og teste barnehagebarnas oppmerksomhet eksperimentelt. Vi tror imidlertid at eventuelle funn kan være overførbare til mindre barn på grunn av de sammenhengene vi har sett tidligere. Men det trengs egne studier for å bekrefte dette.

Lite utendørstid

Ulset mener generelt sett at barn utfolder seg for lite i naturen gjennom barndommen.

– Stadig flere aktiviteter foregår inne. Barn må ofte inn i et forhåndsdefinert løp som voksne har bestemt, som for eksempel at barna skal lære seg matematikk tidlig. Det kan være bra, men det finnes også andre måter å stimulere barns utvikling på, sier Ulset.

– Når barn får utvikle seg fritt, kan det ha positive effekter på oppmerksomheten, noe som igjen kan bidra til at de kan klare seg bedre på skolen.