Eldreomsorgen er god til å ta vare på den fysiske helsen til eldre. Men tid til en prat eller en tur på kafé er det verre med, viser forskningsprosjekt. (Fotoillustrasjon: Pressmaster/Shutterstock/NTB scanpix)
Etterlyser mer sosial omsorg for eldre
Eldre som hadde noe meningsfullt å gjøre og noen å snakke med opplevde at de hadde gode liv, på tross av fysiske plager.
Det viser et nytt forskningsprosjekt, hvor 28 eldre i Steigen og Tana har blitt intervjuet om hvordan det er å bli gammel og hvordan de opplever eldreomsorgen.
Fra intervjuene kom det frem at det er for ensidig fokus på fysisk helse i eldreomsorgen. For å ha et godt liv, trenger eldre også meningsfylte aktiviteter og sosiale relasjoner i hverdagen.
– De som opplever å ha disse behovene dekt, forteller om gjennomgående gode liv på tross av helseplager og at kroppen svekkes, sier Helga Eggebø, som er forsker ved Nordlandsforskning.
– Eldre som blir sittende lange dager alene uten å ha noe meningsfullt å ta seg til, har det derimot ikke så bra.
Forskningsprosjektet viser at norsk eldreomsorg er god til å ta vare på den fysiske helsen til bestemor og bestefar. Å ta seg av praktiske utfordringer går også stort sett bra. Men tid til en prat eller en tur på kafé er det verre med.
– Vedtak om hjemmetjenester fokuserer på de kroppslige aspektene ved omsorgen. Sosial omsorg kan sies å være en blind flekk i organiseringen av omsorgsarbeidet, sier Eggebø.
Forskningsprosjektet er gjennomført i nært samarbeid med Steigen og Tana kommuner. De ansatte i hjemmetjenesten er klar over at meningsfylte aktiviteter og sosiallisering er viktig for hjemmeboende eldre, men opplever at jobbinstruksen handler om andre oppgaver.
– Noen etterspør at sosialarbeidere eller miljøterapeuter kunne ta seg av behovet for meningsfylte aktiviteter og sosiale relasjoner, men disse faggruppene er dårlig representert i norsk eldreomsorg, opplyser Eggebø.
Ifølge forskerne skyldes ikke den blinde flekken i eldreomsorgen bare mangel på midler, selv om dette også er en faktor.
– Sosial omsorg er selvsagt delvis et spørsmål om tid og ressurser, og de kommunale helse- og omsorgstjenestene er under press. Men det er også et spørsmål om fokus, oppmerksomhet og organisering, og her mener vi at det er viktig og mulig å få til forbedringer, understreker Eggebø.
Forskeren minner om at eldreomsorg ikke bare handler om enkeltskjebner, men om nasjonal folkehelse.
– Meningsfylte aktiviteter og sosiale relasjoner er viktig for livskvaliteten til hver og en. Men det er også viktig i et folkehelseperspektiv. Med omsorg for både kroppen og sinnet, er det bedre sjanse for at vi holder oss friske og selvstendige så lenge som mulig, sier hun.
Forskerne i prosjektet arbeider ved Uni Research Rokkansenteret, Universitetet i Tromsø, KUN og Nordlandsforskning. Forskningsprosjektet deres, Ageing at home, er finansiert med tre millioner kroner fra Regionalt Forskningsfond Nord-Norge.
Mai Camilla Munkejord, Helga Eggebø og Walter Schönfelder: Hvordan ivaretas den sosiale omsorgen? Rapport 3 - 2017, Uni Research Rokkansenteret, ISBN 978-82-8095-118-2
