Cyberangrepet Wannacry, dataormen som herjet flere lands systemer i fjor, viser hvor viktig det er med oppdaterte operativsystemer. Utviklingsland blir stadig mer sårbare for cyberangrep og cyberkriminalitet, ifølge forsker. (Foto: Reuters / NTB Scanpix)
Fattige land er mer sårbare for cyberangrep
Digitaliseringen av fattige land er vel og bra, men fallgruvene den fører med seg får for liten oppmerksomhet, mener forsker.
I land som Botswana, Kenya, Mosambik, Myanmar, Rwanda og Tanzania har digitaliseringen gått svært fort. Det har flere positive sider og kan bidra til å løfte mange ut av fattigdom.
For eksempel når en gründer eller bonde kan motta penger via nettet og enkelt sammenlikne priser, blir det både lettere og tryggere å drive småbedrifter.
Derfor gjennomsyrer digitalisering de fleste bærekraftmålene til FN i dag. Bistandsmålene til internasjonale organisasjoner og donorland, både på det sosiale, politiske og økonomiske feltet, bygger i økende grad på digital teknologi.
De digitale fallgruvene
Men mens digitaliseringen brer om seg i et forrykende tempo, vokser behovet for cybersikkerhet minst like fort.
– Digital sikkerhet har fått uforholdsmessig lite oppmerksomhet, mener seniorforsker Niels Nagelhus Schia, som leder NUPIs Cyber Security Centre.
Niels Nagelhus Schia. (Foto: NUPI)
I en ny vitenskapelig artikkel gir han en grundig oversikt over de viktigste digitale fallgruvene i det globale Sør, som omfatter verdens fattige land, også kalt den tredje verden. Studien er blant annet basert på feltarbeid i Myanmar.
– Den teknologiske utviklingen går svært raskt, mens de politiske prosessene rundt det å bygge opp ressurser, utvikle lovverk og etablere standarder på cyberfeltet tar tid. Denne asymmetrien skaper en hul digitalisering, det vil si en digitalisering uten hensyn til de sårbarheter som følger med denne teknologien, sier Schia.
Han trekker frem cyberangrep som Wannacry – dataormen som herjet flere lands systemer i fjor.
– Wannacry tydeliggjorde hvor viktig det er med oppdaterte operativsystemer. Piratkopier og eldre versjoner av operativsystemer er vanlig i land med dårlig økonomi. Dette bidrar til at utviklingsland blir stadig mer sårbare for cyberangrep og cyberkriminalitet, forklarer Schia.
Cyberbankran
– Sikkerhetstiltakene i utviklingsland er ikke like robuste som de er i andre deler av verden. Dette har bidratt til å gjøre dem til attraktive mål. I 2016 ble nasjonalbanken i Bangladesh ranet gjennom et cyberangrep, det samme har banker i land som Ecuador (2016), Filippinene (2015) og Vietnam (2015) opplevd.
Ifølge Schia er det to grunner til at det blir stadig viktigere å bygge opp cybersikkerheten i disse landene. For det første er tilgang til cyberspace helt nødvendig for sosial, økonomisk og politisk vekst og utvikling. Men hvis man tar i bruk digitale systemer uten å sikre dem tilstrekkelig, kan dataangrep og -sabotasje i stedet være med på å destabilisere regjeringer, valgsystemer, økonomiske systemer, mediesfærer og den offentlige debatten.
For det andre er landene i det globale Sør i stadig større grad vertskap for kriminelle. Mangelfullt lovverk når det gjelder cyberkriminalitet innebærer at slike land blir attraktive skjulesteder.
Men hvem er det egentlig som skal ta ansvar for å ruste opp cyberkapasiteten i landene som trenger det?
– Vi trenger en global dugnad der man hjelper andre med ting man selv er flinke på, sier Schia.
– Norge kan for eksempel bidra til å hjelpe land med å utvikle nasjonale cyberstrategier, utvikle bedre lovverk, bedre utdanningsmuligheter og til å etablere standarder når det gjelder bruk og kjøp av programvare.
