Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Luke 19: Hvorfor legger varmt vann seg over kaldt vann?

Julekalender:

Du har sikkert lagt merke til at når du bader i sjøen om sommeren, legger det varme vannet seg oppå det kalde vannet. Hvorfor er det slik?

19.12 2017 05:00

Vannet har en merkelig egenskap: Tettheten til vannet er størst ved pluss fire grader celsius, det vil si at da er vannet tyngst. Det fører til at bunnvannet alltid har en temperatur på pluss fire grader celsius i ferskvann.

Varmt vann veier mindre enn kaldt vann. Det som egentlig skjer når vannet varmes opp, er at bevegelsesenergien til vannet øker. Vannmolekylene beveger seg mer og mer med økende temperatur.

Du trenger:

  • To glass
  • Konditorfarge
  • Varmt og kaldt vann
  • En tynn plate eller aluminiumsfolie

Drypp noen dråper konditorfarge med ulik farge i det varme og det kalde vannet. Deretter legger du aluminiumsfolien oppå det vannet som du skal legge øverst. Så snur du glasset opp-ned.

Inge og Magne gjorde to forsøk, henholdsvis med det varme vannet øverst og så med det kalde vannet øverst. Når du har satt det øverste glasset opp-ned oppå det nederste glasset, må du forsiktig trekke vekk aluminiumsfolien slik at vannet har mulighet til å blande seg. Ellers kan det lett bli søl.

Når du har trukket vekk folien, legger du merke til at når det varme vannet er øverst, vil dette legge seg oppå det kalde vannet, slik at konditorfargen bare blander seg i kontaktflaten mellom det varme- og kalde vannet.

Når du har det kalde vannet øverst, ser du at fargene blander seg veldig fort. Det kalde vannet synker ned i det varme vannet, og det blander seg.

I sjøvann som er salt, er det litt mer komplisert. Oppløst salt gjør at tettheten til sjøvann er tyngre enn ferskvann ved samme temperatur.

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes. De to står også bak oppskriftene til forsøkene.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse