Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Luke 14: I hvilket glass synker druen raskest?

I glasset med rent vann, sukkerløsning, matolje eller glyserin?

14.12 2017 05:00

Her kommer oppskriften på forsøket, utarbeidet av Inge Christ og Magne Sydnes: 

Du trenger:

  • Fire glass, målesylindere
  • Rent vann
  • Sukkerløsning
  • Matolje
  • Glyserin
  • Fire druer

Dette skjer:

Et stoff kan være i fire ulike aggregattilstander. Det vil si det kan være fast, flytende, gassformig eller plasma. Væske er en aggregattilstand som har fast volum, men ikke fast form. 

Molekylene i en væske kan bevege seg fritt i forhold til hverandre.

Dersom du løser opp sukker i vann, vil sukkermolekylene legge seg mellom vannmolekylene. Vannmolekylene får da litt mindre plass å bevege seg på.

Dersom du fyller opp en kopp eller et glass helt full med vann, vil du se at overflaten til vannet buler ut og legger seg som en haug på glasset.

Det skyldes at vannmolekylene i overflaten tiltrekkes av hverandre. Dette kalles overflatespenning og er grunnen til at enkelte insekter kan gå på vannet.

En væskes viskositet forteller oss hvor seig den er, altså hvor langsomt den renner. En svært viskøs væske renner tregt, mens en lite viskøs væske renner fort.

En viskøs væske består av lange molekyler som hekter seg i hverandre. Når du heller prøver du å tvinge molekylene fra hverandre, men det motsetter de seg.

Hvis du slipper en drue ned i en veldig viskøs væske, tar det lang tid før den synker. Væsken har nemlig vanskelig for å flytte seg unna og slippe druen ned.

Derfor kan du for eksempel se at druen synker raskere i vann enn i matolje.

Temperaturen påvirker viskositeten. Dersom du varmer opp en væske, blir den mindre viskøs. Det er fordi molekylene beveger seg raskere i varme. Jo varmere noe er, desto raskere flytter molekylene seg.

Glyserin viste seg å være så viskøs at druen ikke sank ned i det hele tatt. Matoljen var mer viskøs enn sukkerløsningen. Derfor var det druen som ble senket i rent vann som vant kappløpet Inge og Magne arrangerte.

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse