I Norge har vi hele 35 ulike humlearter som flyr rundt og pleier landskapet rundt oss og bidrar til å vedlikeholde det biologiske mangfoldet. (Foto: Wencke Dramstad)

Humlene trenger blomstrende åkerkanter

Det blir stadig færre insekter som bestøver plantene. Men bøndene kan gi humlene bedre leveforhold.

 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Om prosjektet

Medarbeidere: Eveliina Kallioniemi (NIBIO), Jens Åström (NINA), Graciela M. Rusch (NINA), Sondre Dahle (NINA), Sandra Åström (NINA) og Jan Ove Gjershaug (NINA).

Finansiering: Norges forskningsråd, Miljødirektoratet

Forskerne har telt humlene

Sammen med forskere fra NINA, har Kallioniemi studert hvordan landskap og naturtyper påvirker humlene i Norge, både antall enkelthumler og antall ulike humlearter. Studien ble gjennomført i et område på 327 kvadratkilometer på Sør-Østlandet; i Vestfold, Telemark og Buskerud. Her er landbruket i stor grad modernisert, men fremdeles er det en viss variasjon i landskapet.

Gjennom to år telte forskerne humlene én gang i måneden fra mai til august, mellom klokken 09.00 og 18.00, og kun under tørre værforhold.

– Observatørene gikk sakte langs en linje på 50 meter, for eksempel en vei, åker, skogkant eller beitekant. Vi skrev ned alle humlene vi så og hvilken blomst de satt på, forteller forsker Eveliina Kallioniemi.

– Vi har 35 ulike humlearter i Norge, og rundt 250 totalt i verden, sier forsker Eveliina Kallioniemi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Det finnes flere insekter som bestøver planter enn humler og bier, men i Norge er humlene veldig viktige.

Humler og bier er veldig viktige for formering av blomsterenger og frukthager, og de har stor betydning for global matsikkerhet. Når flere insektbestander nå er i nedgang, er det derfor grunn til bekymring. Dersom insektene forsvant fra landskapet vårt, ville det raskt få store konsekvenser.

Så hvordan kan vi hjelpe våre flyvende landskapspleiere?

Velg humlevennlige blomster

Forskere med øyne for naturens små vaktmestere, har sett på hvordan vi kan snu den farlige utviklingen hvor stadig flere av pollinatorene dør. (Foto: Sondre Dahle, NINA)

Generelt sett; der det er lite blomster er det lite humler. Derfor er det ofte få humler å finne i skog og blomsterfattige områder som graseng og kornåkre. Humlene trives bedre i kantsonene mot dyrka mark, beiter og skog. Her finner de både næring og bolig. Men det avhenger av at kantsonene skjøttes riktig.

Sammen med forskere fra NINA, har Kallioniemi studert hvordan landskap og naturtyper påvirker humlene i Norge, både antallet humler og humlearter.

– Vi registrerte variert effekt på antallet humler i kantsonen til dyrkamark. Her skulle det normalt vært gode forhold for humlene, men sprøytemidler, grunnforhold og hvilke planter som dyrkes, påvirker humlene forskjellig, forteller hun.

Det er mulig å gjøre forholdene i kantsonene mer stabile for humlene. På nettsiden blomstermeny.no kan du finne lister av ulike humlevennlige blomster, som blåklokke, smørbukk og marianøkleblom. Å så i kantsonene med slike frøblandinger kan være en god start, mener Kallioniemi.

– Jeg kunne også tenke meg at vi så litt større på humlenes behov enn bare den enkelte kantsone og eng. Humlene flyr gjerne en kilometer på jakt etter mat, så tiltak for å hjelpe bør være et samarbeid mellom flere grunneiere.

Hun mener at alle områder med blomster ikke må slås samtidig, for da kan humlene plutselig blir fri for mat.

Humler trivdes ikke langs veien

Det er også mange forskjellige planter langs veikanter, så det burde gi gode forhold for humler. Men registreringene til forskerne viste noe annet.

– Vi fant færre humler i nærheten veier enn forventet. Det kan ha mange forklaringer, som at de rett og slett blir påkjørt. I tillegg tror vi noe av årsaken er kantklipping til feil tid, bruk av sprøytemidler for å hindre gjengroing, salting av veiene om vinteren og forurensning fra trafikken.

Å gjennomføre kantklippingen til mer gunstige tidspunkt og å begrense bruken av sprøytemidler, kan gjøre veikantene bedre for humlene. Men vil det hjelpe? Vil ikke likevel forurensning og påkjørsler ta knekken på dem?

– Foreløpige resultater viser at større veier er negativt for humlene. Men det totale bildet er mer nyansert. Små veier med mindre trafikk er mer positivt, mener Kallioniemi. Derfor vil vi se nærmere på ulike veityper og hvilket potensiale de har.

Trenger mest næring på sensommeren

Perioder med masseblomstring byr på store mengder næring for insektene. Forskerne har spesielt sett på effekten av tidlig blomstring av frukttrær om våren, og sen blomstring av rødkløver om høsten.

– Noe uventet fant vi at tidlig blomstring om våren har en klart negativ effekt på humlebestanden, forteller Kallioniemi. Det kan skyldes at humlene konkurrerer om ressursene med honningbiene.

Men sen masseblomstring har en sterk positiv effekt på humlebestanden, og Kallioniemi mener det har med humlenes reproduksjon å gjøre.

– Rødkløveren blomstrer når humlebestanden er på sitt største og dermed også har størst næringsbehov, forklarer hun.

Viktig med ulike humlearter

Humler er følsomme for skiftende værforhold, spesielt vind og regn. Dette kan føre til store sesongmessige variasjoner i antall insekter. Men ulike humlearter takler værforholdene forskjellig. I tillegg kan ulike humlearter ha tilpasset seg ulike blomster. Derfor er det viktig at vi tar vare på alle humleartene for å bidra til en mest mulig stabil bestøvningsstjeneste.

– Tidligere forskning har vist at liten artsvariasjon blant humler og andre pollinerende insekter, gir mindre stabilitet for den delen av planteproduksjonen som er avhengig av dem, sier Kallioniemi. Svingninger i insektbestanden kan være en årsak til at disse avlingene generelt er mindre stabile enn andre avlinger som ikke formerer seg via pollinering.

– Det er to vinklinger her. Den ene er å sikre landbrukets planteproduksjon, den andre er å ivareta det biologiske mangfoldet. Om man bare har fokus på dyrking av åker, eng og frukthager, er man ikke avhengig av mange ulike humlearter. Det meste av pollineringen blir gjort av et par av de mest bestandsrike humleartene i tillegg til honningbier. Men disse alene kan ikke ivareta det biologiske mangfoldet. I tillegg medfører klimaforandringene at det vil være kortsiktig tenking med stor usikkerhet å være avhengig av bare noen få arter, advarer Kallioniemi.

Referanse:

Kallioniemi, E. m.fl: Local resources, linear elements and mass-flowering crops determine bumblebee occurrences in moderately intensified farmlands. Agriculture, Ecosystems & Environment. (2017) (sammendraghttps://doi.org/10.1016/j.agee.2016.12.039

Powered by Labrador CMS