Annonse
En humle besøker en blomstrende bondekål. Klumper med pollen sitter fast på bakbeina dens. (Foto: Gervasi/Schiestl)

Humler gjorde blomstene høyere og mer duftende

Det er slett ikke ett fett hvem som pollinerer planter. Ulike insekter fikk vekstene til å forandre seg i løpet av noen få generasjoner.

Publisert

Uten insekter ville plantene slite.

De fleste blomsterplanter i verden er i hvert fall delvis avhengig av småkrypenes hjelp til å frakte pollen fra blomst til blomst.

Derfor har forskerne også lenge antatt at nettopp insektene spiller en viktig rolle i blomsterplantenes evolusjon. Det finnes noen utsøkt vakre eksempler på hvordan blomster og insekter utvikler seg sammen.

Ifølge bloggen til biologier ved NMBU kan vi faktisk takke insektene for verdens varierte og vakre blomster.

Men det er ikke så mange som har gjort en skikkelig test av hypotesen, skriver Daniel Gervasi og Florian Schiestl i siste utgave av tidsskriftet Nature Communications.

Derfor gjorde de det.

Planten til venstre er fra populasjonen som var blitt pollinert av humler i ni generasjoner. Den er betydelig høyere enn planten fra blomsterfluegruppa. (Foto: Gervasi/Schiestl)

Forskerne satte opp et eksperiment med en gjeng like planter av arten Bondekål (Brassica rapa). Noen av dem ble pollinert av humler mens andre fikk besøk av blomsterfluer.

Da begynte ting å skje.

Ble høyere

I løpet av bare ni generasjoner hadde plantene i de to gruppene blitt forskjellige.

Populasjonen som ble bestøvet av humler, hadde fått flere strategiske modifikasjoner for å fange oppmerksomheten til nettopp humler: De nye generasjonene var blitt høyere, og blomstene duftet sterkere og reflekterte mer ultrafiolett lys.

Plantene som bare fikk besøk av blomsterfluer, hadde derimot fått andre endringer.

Blomsterfluene er mye mindre effektive pollenpostbud enn humlene, og bondekålen hadde derfor satset mer på å klare seg selv. Den hadde utviklet mer effektiv selvpollinering for hver generasjon.

Raske konsekvenser

Plantene i de to gruppene utviklet seg altså fra samme utgangspunkt, til å bli to ulike økotyper. Det betyr at de fortsatt er samme art, men at de er genetisk og utseendemessig ulike. Under de rette omstendighetene kan et slikt skille være starten på en utvikling mot to forskjellige arter.

Dette eksperimentet viser at insektene som pollinerer planter kan ha stor og rask innvirkning på planteartens utvikling, skriver Gervasi og Schiestl.

Og det betyr også at endringer i insektsamfunnene i naturen kan gi betydelige konsekvenser. Dersom effektive pollinatorer – som bier – skulle bli færre, kan det få raske konsekvenser for evolusjonen av blomster og paringssystemene til plantene, skriver de.

Og det er ikke nødvendigvis et helt urealistisk scenario. En kanadisk undersøkelse fra 2010, viste for eksempel at færre blomster ble bestøvet av bier, selv i en avsidesliggende eng.

Gervasi og Schiestl påpeker imidlertid at vi ikke må glemme at andre faktorer også virker inn på evolusjonen. Insektene kunne ikke forklare all utviklinga som skjedde med plantene i de to gruppene, skriver de. 

Referanse:

Daniel D.L. Gervasi & Florian P. Schiestl, Real-time divergent evolution in plants driven by pollinators, Nature Communications, mars 2017.

Powered by Labrador CMS