Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
En liten modell av den flytende vindmøllen har blitt testet under forskjellige værforhold i forskningsbassenget til SINTEF Ocean. Istedenfor å lage en nedskalert rotor til havvindmøllen har forskerne testet forskjellige vindstyrker ved hjelp av blant annet wire festet til modellen.

Ny norsk vindmølle skal flyte på havet

Konstruksjonen av vindmøllen er laget av betong, men skal allikevel flyte på havet. Nå har teknologien blitt testet under ekstreme forhold.

2.1 2018 05:00

Stortinget åpnet nylig opp for utbygging av havvindparker i Norge. Men hva er best? Vindmøller som er festet på havbunnen? Eller vindmøller som flyter på havet?

– Vi tror at det å masseprodusere flytende vindkraft er mye enklere enn bunnfaste, fordi de bunnfaste må spesialdesignes for både grunnforhold og vanndyp. Flytende konsepter kan være mye mer fleksible med tanke på hvor de kan plasseres, sier Olav Weider, som er administrerende direktør i firmaet Dr.techn. Olav Olsen.

Firmaet står bak en ny type flytende havvindmøller som nylig testet i Trondheim.

– Vårt hovedmål er å få sett konseptet ute i havet og produsere energi. Ren energi for verden. Vi tror at havvind blir en viktig del av det grønne skiftet, og dette er en milepæl på veien dit, sier Weider.

Det spesielle med det norske firmaet sin havvindmølle er at konstruksjonen er i betong og derfor forventes å ha lang levetid uten omfattende vedlikehold.

Statoil var tidlig ute

Det finnes bare noen få flytende vindturbiner i verden. Statoil installerte i høst den første vindparken bestående av flytende vindturbiner utenfor kysten av Aberdeenshire i Skottland. Nå kommer flere andre aktører på banen, med håp om at teknologiutviklingen skal bidra til både lavere utgifter og økt kraftproduksjon.

– Vi tror at flytende vind har en stor fremtid. Vi er nå i startfasen med å utvikle konsepter, sier prosjektdirektør i Statoil, Leif Delp.

Han påpeker at det fortsatt er en vei å gå for at flytende havvindmøller virkelig skal bli lønnsomt. Derfor ønsker han nye konsepter velkommen.

– Når vi får flere aktører på banen, som kanskje kommer opp med nye, spennende prosjekter så kommer vi helt sikkert til å se en utvikling der kostnadene på flytende vind kommer til å reduseres dramatisk, sier Delp.

Simulerer vind i bassenget

Nyvinningen har blitt testet i havlaboratoriet hos Sintef Ocean. I det store forskningsbassenget ble vindmøllen utsatt for forskjellige strømninger, bølger og vindforhold.

Mens strømningene og bølgene i bassenget er ekte, har forskerne brukt en helt unik metode for å teste forskjellige vindstyrker.

Ved hjelp av blant annet wire festet til vindmøllemodellen, kan de nemlig simulere vind i mange retninger og styrker. Wire-systemet gjør også at de slipper å lage en egen rotor til den nedskalerte testmodellen.

– Vindturbinen blir tilført fysiske bølger, strøm og simulerte vindlaster. Alt i sanntid. Metoden gir oss stor fleksibilitet og reduserte kostnader. Kostnadene blir redusert fordi vi slipper å designe og bygge en rotor på modellen, sier forsker i Sintef Ocean, Maxime Thys.

Tryggere testing av ekstremvær

Å teste vindmøllen uten rotor er også en tryggere måte å teste hva som skjer under ekstreme værforhold.

– Fleksibiliteten kommer av at vi kan tilføre vind fra ulike retninger, og vi kan også teste ekstremtilfeller som kan være farlig å gjennomføre med en fysisk modell med rotor, forklarer Thys.

Havvindturbinen som ble testet av Sintef er designet for å bli installert på kysten utenfor Maine i USA. Det er en 10 megawatt vindturbin og vanndybden vil bli rundt 130 meter.

– Statoil har brøytet vei med sine Hywind-turbiner. Det skjer mye i Frankrike, Japan og andre steder i verden. Vi har snakket om offshore vind lenge, men nå er det i ferd med å bli et stort marked, avslutter Weider.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Real-Time Hybrid Model (ReaTHM®)

Testmetoden til SINTEF heter Real-Time Hybrid Model (ReaTHM®) og er utviklet gjennom EU prosjektet LIFES50+.

Annonse

Annonse