Mange av oss mater småfuglene om vinteren, men hva slags mat foretrekker fuglene? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Mange av oss mater småfuglene om vinteren, men hva slags mat foretrekker fuglene? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Byfugler foretrekker peanøtter framfor brødbiter

Hvis de har valget mellom usaltede peanøtter, brød eller ost, foretrekker fuglene nøttene – i alle fall engelske byfugler.

Published

Slik foregikk matingen

Fuglematstudien ble gjennomført i parkområdet til University of York i England gjennom tre vintre.

Fuglebrett ble satt opp parvis på syv steder i parken, slik at fuglene hadde valget mellom to fôrtyper i ulike kombinasjoner. Ubehandlede peanøtter, ost og brød ble brukt.

Antall fugler på brettene ble registrert hvert hele minutt. Observasjonene ble gjort tidlig om morgenen i januar og februar.

– Uansett hvordan vi analyserte dataene, kom peanøtter på topp, sier Hanna N. Støstad.

Hun er biolog og for tiden stipendiat ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Støstad studerte småfuglenes matpreferanser i sin masteroppgave ved University of York. Sammen med tre medstudenter skrev hun en artikkel som tidligere i år ble publisert i tidsskriftet Bird Study.

Støstad gjennomførte selv tellinger ved fuglebrettene på tidlige januar- og februarmorgener og kan fortelle at matpreferansene varierte noe fra art til art. Mens blåmeis og kjøttmeis foretrakk peanøtter, hadde rødstrupa ingen spesiell favoritt og så ut til å velge tilfeldig. Svarttrosten hadde en forkjærlighet for ost.

– Vi ser at fuglene velger den maten som er mest energirik. Våre funn stemmer dermed godt overens med det man kunne forvente og med teorien om at fugler alltid velger den maten som gir optimalt utbytte i form av energitilførsel.

Halve befolkningen mater fuglene

Bakgrunnen for studien er at så mye som 48 prosent av befolkningen i Storbritannia mater småfuglene om vinteren, at det store flertallet av befolkningen bor i byer og at det er svært utbredt å gi fuglene mat som er beregnet på mennesker.

Støstad og hennes medstudenter ønsket å se nærmere på dette fenomenet. De gjennomførte en adferdsstudie gjennom tre vintre, der de la ut to typer mat av gangen på adskilte fuglebrett, slik at fuglene alltid hadde to alternativer. Stedet og mattypene ble valgt fordi de mente det var et realistisk scenario.

– Kanskje ville fuglene ha fått i seg mer næring hvis vi hadde brukt meiseboller, fuglefrø eller annet spesialfôr, men det var ikke en del av vår studie, forklarer hun.

Hanna Støstad med et av sine forskningsobjekter – en bokfink – i Botanisk hage i Oslo. (Foto: Benjamin A. Ward/benjaminward.no <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no">CC BY 4.0</a>)
Hanna Støstad med et av sine forskningsobjekter – en bokfink – i Botanisk hage i Oslo. (Foto: Benjamin A. Ward/benjaminward.no CC BY 4.0)

Mye energi i peanøtter

– Det er mye energi i peanøtter og dermed gir det mening for fuglene å spise dem. Vi må gå ut fra at det er grunnen til at nøttene både tiltrakk seg flest arter og flest individer.  

– Når svarttrost foretrakk ost, kan årsaken være at den trengte næringsstoffer som finnes i ost, som for eksempel kalsium. Det kan også ha sammenheng med formen på nebbet, for alle fugler har nebb som er tilpasset det de lever av. Svarttrost er i all hovedsak generalister, det vil si at de spiser ulike typer mat. Vi har diskutert disse tingene i artikkelen, og det blir spekulasjoner.

Støstad kjenner ikke til om det er gjort noen undersøkelse på hvor vanlig det er å mate småfuglene i Norge, eller hva de blir fôret med. Hun understreker at man ikke skal gi fuglene peanøtter som er ristet eller saltet. De må være ubehandlet, og de må kuttes i mindre biter eller gis i en fôrbeholder med mindre hull, slik at fuglene ikke risikerer å sette nøtter fast i halsen.

Støstads veileder, Jan T. Lifjeld som er professor i ornitologi, mener dette er et godt eksempel på hvordan man kan gjøre enkle eksperimenter i felt. Han påpeker samtidig at denne studien be foretatt i England, og at det kan være forskjell på fuglene her i Norge:

– Her i Norge har vi mange arter av meiser og finker som er frøspisere om vinteren, og mange fugleinteresserte vet at solsikkefrø er populært. Men det er egentlig en ganske mangelfull vitenskapelig dokumentasjon på hvilke frøtyper de enkelte arter i Norge foretrekker. Her kan Hannas studium kanskje være en inspirasjon til dem som ønsker å gjøre fuglemating til vitenskap, sier Lifjeld. 

Spiralformede spermceller

Støstad arbeider for tiden med en doktorgradsavhandling om fuglesperm. 

– Gjennom å sammenligne sperm fra forskjellige fuglearter prøver jeg å finne ut hvordan evolusjonen har foregått. Vi ser at spermcellene hos noen fuglearter har en spiralform, andre har det ikke. Formen varierer også mye mellom de artene som har spiralform. Jeg sammenligner og forsøker å finne ut hvorfor de er så forskjellige i form og for å lære om de evolusjonære og funksjonsmessige sidene ved spermcellene.

Tidligere er det forsket på totallengden på spermceller hos fugl, men ikke på fasongen.

– Ved å bruke elektronmikroskop får jeg en bildekvalitet som gjør at jeg kan studere spermiehodet. Hovedpoenget er å forstå mer av naturen. Jeg synes det er spennende å finne ut hvorfor spermcellene har utviklet seg så ulikt mellom artene. Det er nysgjerrigheten som driver meg.

Det er mulig at spermcellene er spesialtilpasset den enkelte art og at dette er en naturens mekanisme for å unngå hybrider.

– Det er også interessant å studere spermceller generelt, siden de er så viktige for alle organismer. Å lære mer om hvordan de har utviklet seg og hvordan de fungerer, kan kanskje kaste nytt lys på evolusjonen. Og selv om kunnskap om fuglespermceller ikke er direkte overførbart til mennesker, kan det tenkes at det er sammenhenger eller likhetspunkter mellom de evolusjonære mekanismene som påvirker fuglespermceller og tilsvarende hos mennesker. Hva kan vel være mer spennende enn å forske på hvordan liv oppstår?

Referanse:

Hanna N. Støstad, Phil Aldwinckle, Andrew Allan og Kathryn E. Arnold: Foraging on human-derived foods by urban bird species. Bird Study (2017) https://doi.org/10.1080/00063657.2017.1311836 (sammendrag)