Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - Les mer
Grønngylt er sammen med bergnebb de mest brukte rensefiskene i laksenæringen. Andre rensefisker er berggylt og gressgylt. Forskerne er bekymret for hva dagens leppefiskeri kan føre til.

Forskere kaller leppefisken for et ikke-bærekraftig eksperiment

Leppefisken skal holde lakselusa i sjakk. Men nå er forskere bekymret for hvordan den påvirker resten av havet.

12.12 2017 05:00

Leppefisk er en gruppe fisk som spiser lakselus. Og siden lakselus fortsatt er et stort problem for lakseoppdrettsnæringen, er leppefisken blitt populær de siste årene som et alternativ til kjemisk avlusing av oppdrettsfisken.

Nå etterspør oppdrettsnæringen så mye leppefisk at fangsten av dem har blitt en egen næringsvei langs kysten. Og det gjør enkelte forskere bekymret. 

– Vi vet dessverre lite om hvordan leppefisken fra Skagerrak påvirker bestandene på Vestlandet. Kanskje har det lite å si. Eller kanskje det vil påvirke bestandene betydelig – og i verste fall i negativ retning.

Det sier forsker Enrique Blanco Gonzales ved Universitetet i Agder. Han har nylig publisert en studie om leppefiskene og hvilke konsekvenser de kan få for kysten vår.

Hver femte fisk er fra Skagerrak

Nesten 20 prosent av all leppefisk som fanges i Norge, blir i dag fisket i Skagerrak og fraktet til Vestlandet. I 2017-sesongen utgjør dette 26 millioner fisk. 

Vi fisker i tillegg mer og mer rensefisk. Når det gjelder Skagerrak, fiskes det drøyt 16 prosent mer i år enn i fjor. 

For landet som helhet har også fisket økt. I 2015, første året da fangsten ble registrert, ble det fanget 20,8 millioner leppefisk i Norge. To år senere er fangsten økt med drøyt 25 prosent totalt sett, viser en oversikt fra Fiskeridirektoratet.

I kroner og øre er totalverdien av leppefiskeriet nå beregnet til 316 millioner kroner fordelt på 683 båter.

Ingen vet hvor mange de er

I studien peker forskerne på positive sider ved den nye fiskerinæringen.

Fangst av leppefisk skaper arbeidsplasser og inntekter langs kysten. Og enn så lenge er leppefisk en effektiv og god hjelper for lakseoppdretterne. Leppefisk spiser lakselus og holder laksen frisk.

Men de uttrykker også bekymring. Særlig for to ting: Antall fisk som blir fisket i sør og genetisk påvirkning i vill leppefisk i vest.

– Det første handler om at vi ikke vet hvor stor bestanden av leppefisk i egentlig er i et gitt område. Og dermed vet vi heller ikke hvordan det går med bestandene på Sør- og Østlandet når uttaket er så stort som det er, sier Gonzales.

Færre fisk på Sørlandet

Fem millioner er i denne sammenhengen egentlig bare et tall. Ingen vet om dette er mye eller lite.

Men undersøkelser som ble gjort høsten 2016 av Gonzales’ kolleger, tyder på at det nå kan være et fall i antall bergnebb på mellom 33 og 65 prosent på Sørlandet i områder der disse fiskes, sett i forhold til urørte reservat-områder.

For grønngylt er tallene enda større. Den samme undersøkelsen fant forskjeller fra 16 til 92 prosent.

– Deler av denne studien ble utført mot slutten av sesongen, og vi skal nok være forsiktig med å tillegge den all vekt. Men det er helt klart at den viser at det kan være til dels veldig store forskjeller i antall fisk mellom områder det fiskes i og områder der man ikke fisker, sier han.

Forskeren peker også på at fiskeriet er relativt nytt. Det ble kvoteregulert første gang i 2016. Også det gjør at vi vet relativt lite om fiskeriets påvirkning på bestandene over tid ennå.


Førsteamanuensis Enrique Blanco Gonzales ved UiAs institutt for naturvitenskapelige fag har sammen med en nederlandsk kollega publisert den første oversiktsartikkelen om leppefiskeriet i Norge. (Foto: Jan Arve Olsen / UiA)

Berører næringskjeden

Uttaket på nå fem millioner individer i året i Skagerrak påvirker ikke bare populasjonene på Sørlandet i seg selv. De kan sannsynligvis tåle en nedgang for så å hente seg inn senere – selv om det kan ta tid.

Men forskeren ved UiA er vel så bekymret for hva som skjer i det marine miljøet der leppefiskene inngår.

– Igjen vet vi egentlig veldig lite om hva som skjer. Men leppefisk er et betydelig innslag i næringskjeden og økosystemet i kystsonen i Skagerrak, og uttaket kan helt klart påvirke disse, sier han.

Genetisk ulike populasjoner

Den andre bekymringen dreier seg om genetikken. Studier som er gjort på området tyder på at det går et genetisk skille mellom populasjonene av særlig bergnebb og grønngylt i Skagerrak, og på Vestlandet.

Det er her gen-spørsmålet kommer inn. Når sesongen er slutt utpå høsten, dumpes flere millioner leppefisk fra Skagerrak ut av laksebassengene og inn i fjordene på Vestlandet. Det blir gjort fordi næringen frykter at lakselus kan feste seg på rensefisken og på den måten bli re-introdusert i bassengene når neste generasjon laks slippes inn. Derfor slippes leppefisken ut når sesongen er over.

Og selv om de er noe ulike genetisk sett, er de to leppefisk-populasjonene samtidig så like at de blander seg. Det gjelder både bergnebb, berggylt, gressgylt og spesielt grønngylt.

– Igjen er det slik at vi i sum ikke vet så mye om det som vil skje. Hvilke genetiske trekk vil leppefisken fra Skagerrak tilføre bestandene på Vestlandet? spør Gonzales.

Kan bli som med villaksen

For egen del er forskeren mest bekymret for hva som kan skje med lokale populasjoner på Vestlandet når mange fisk fra Skagerrak dumpes i fjordene der.

I det verst tenkelige scenariet kan det gå med leppefisken på Vestlandet slik det har gått med villaksen. Der regnes blanding av rømt oppdrettslaks i villaksbestander som en av de største truslene mot villaksen. Allerede høsten 1987 ble det funnet betydelige innslag av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander i Norge, særlig på Vestlandet der veksten i fiskeoppdrett hadde vært raskest.

En god løsning på problemet er ennå ikke funnet. Det er heller blitt større, og omfatter nå hele landet.

– Ikke bærekraftig  

Kunnskapen om leppefisk og forskningen på leppefiskeriet i Norge er i det hele tatt sparsommelig og uten tydelige konklusjoner, mener forskerne.

– Vi vet for lite i dag om hvordan leppefiskfiskeriet i Skagerrak påvirker både bestander og biologi – på både Sørlandet og Vestlandet. Det er derfor ikke mulig å kalle det for bærekraftig slik det er nå, sier han.

Mekanisk avlusing

I den nylig publiserte vitenskapelige artikkelen drøfter forskerne også to mulige fremgangsmåter dersom man ønsker å begrense fisket enda mer. Den ene går ut på at man beholder rensefisken i bassengene over vinteren og bruker dem om igjen når våren kommer.

Frykt for at rensefisken selv kan få lus og overføre disse til laksen er imidlertid stor, noe som altså gjør at det er sikrere å slippe dem ut og erstatte dem med nye.

En annen mulighet er å oppdrette rensefisk. I Norge er det i dag nær 20 bedrifter og tilsammen nær 50 konsesjoner knyttet til denne type oppdrett. De fleste av disse er imidlertid rettet inn mot oppdrett av berggylt, som er mindre effektive enn bergnebb og grønngylt, men samtidig fungerer i kaldere vann. Bergnebb og grønngylt egner seg ikke særlig godt til oppdrett.

Også rognkjeks forsøkes introdusert som luserensere. Som beggylt fungerer de bedre i kalt vann, dog uten å være like effektive som bergnebb og grønngylt.

– Oppdrett av rensefisk kan kanskje være en vei å gå, særlig nordpå. Men personlig tror jeg det ville vært en fordel dersom flere så på teknologiske muligheter for rensing av lakselus. Fremtiden ligger kanskje mer i å finne en vellykket måte å «vaske» lusa av laksen på, enn å flytte flere millioner fisk fra Sørlandet til Vestlandet hvert år, sier Gonzales.

Referanse: 

Enrique Blanco Gonzales: The development of the Norwegian wrasse fishery and the use of wrasses as cleaner fish in the salmon aquaculture industry. Fisheries Science. 2017. DOI: https://doi.org/10.1007/s12562-017-1110-4. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta om prosjektet:

Det er første gang en oversiktsartikkel over leppefiskfiskeriet - hovedsakelig bergnebb, grønngylt, blåstål og berggylt – slik vi kjenner det i dag er utarbeidet i Norge.

Arbeidet er finansiert gjennom Havkyst-programmet til Norges forskningsråd. 

Prosjektet ble i stor grad utført før og samtidig som Fiskeridirektoratet tidligere i år innførte begrensninger på nettopp leppefiskeriet i Norge ut fra et føre-var-prinsipp, og innførte kvoter for første gang.

Emneord

Annonse

Annonse