Noen har kanskje opplevd å få en av disse fargerike, eksotiske – ja – nesten Disney-aktige fiskene på kroken. Berggylte, grønngylte, rødnebb, blåstål og rognkjeks – alle disse fiskene går under sam­lebetegnelsen rensefisk.

Tidligere regnet mange dem som såkalt ufisk og slapp dem tilbake i sjøen eller serverte dem i mat­skåla til katten. 

Navnet rensefisk kommer av at fiskene plukker parasitter fra huden, gjellene og til og med munnen hos større fisker. De har derfor blitt verdifulle nyttefisker for oppdrettsnæ­ringa. Det drives oppdrett av dem i stor skala, spesielt av rensefisken rognkjeks, som vokser fort og som spiser lus ved lave temperaturer. Dette bruker oppdrettsnæringen i kampen mot lakselus.

Antallet rensefisker som er satt inn i krigen mot lus i norske fiskenett, såkalte merder, har økt formida­belt de siste årene. Mens tallet på rensefisk i 2006 var 700 000, lå tallet på 26,5 millioner i 2015.

Rensefiskekspert Erlend Wåtevik i EWA Consulting anslår på nettstedet kyst.no at de forventer en produksjon av rognkjeks alene på 30 millioner i 2017.

• Les også: Reduserer luseproblem med helsekost

Mer sykdom og dårlig velferd

Bruk av rensefisk har mange fordeler for både lak­sen og oppdretterne. Rensefisk er en biologisk avlusingsmetode, som betyr at avlusingen kan skje uten bruk av kjemiske medikamen­ter.

I tillegg er dette en skånsom metode fordi en slipper å håndtere laksen. Dette har skjedd i takt med at lusa har blitt mer og mer motstandsdyktig mot behandling med legemidler.

Men i kjølvannet av den økte bruken av rensefisk har sykdommene blomstret opp og lusa har blitt mer motstandsdyktige mot behandling, forteller fiskehelseansvarlige Anne-Gerd Gjevre og kollega Brit Tørud ved Veterinærinstituttet.

De legger til at også fis­kevelferd er en utfordring. Ingen av delene er overraskende, mener de.

− Når du holder dyr tett under andre for­hold enn de er vant til, vil du alltid ha en risiko for at de blir syke. Det er heller ikke uproble­matisk at levende fisk brukes som medisin og hjelpepleiere. Rensefiskenes liv i fangen­skap blir som regel kort, og oppdretterne må stadig fylle på med ny rensefisk i merdene, sier Gjevre. 

– Sannsynligvis kan noen rømme også, uten at vi vet noe om effekten det kan ha på ville bestan­der.

• Les også: Slik kartla forskarane genomet til berggylta

Haster med kunnskap

De to veterinærene understreker at det er vik­tig av å lære mer om artene som brukes som rensefisk og at det haster.

– Vi trenger mer kunnskap om rensefiskens biologi, hvordan den utvikler seg og om dens grunnleggende behov. For å oppklare sykdom trenger vi først kunnskap om hva som er normalt for dem, forteller Tørud. 

– I tillegg trenger vi å undersøke hvordan de reagerer på miljøet i laksemerdene og hvilke bakterier, virus eller parasit­ter som kan føre til sykdom.

Ifølge Tørud og Gjevre er ikke dette arbei­det så enkelt. Det er ikke tilstrekkelig å finne ut hva slags bakterier, virus eller annet rense­fisken dør med, for det er ikke nødvendigvis disse den dør av.

Det kan nemlig være ukjente virus og bakterier som rammer fisken som vi ikke kan påvise med de vanlige finger­avtrykk-metodene der vi leter etter gen-sekvenser fra kjente bakterier eller virus.

• Les også: Er rognkjeksen tøff eller bare later den som?

[gallery:1]

− For å se etter ukjente bakterier, virus og parasitter, er vi avhengige av de klassiske diag­nostiske metodene som dyrking og vevsun­dersøkelser, poengterer Tørud og fortsetter:

− Vi vet eksempelvis at bakterier som aty­piske Aeromonas og kanskje Pasteurella gir sykdom hos rognkjeks, men rensefisken kan antagelig også angripes av en rekke andre smittestoffer som vi foreløpig ikke kan påvise. Vi må altså først finne ut hvilke mikroorga­nismer som forårsaker rensefiskens død før vi kan lage nye metoder som kan påvise disse, og deretter utvikle vaksiner.

I tillegg vet vi at lusespiseren selv blir utsatt for luseangrep, ikke av lakselus, men av skottelus. En studie gjort allerede i 2007 av Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo, viste at rognkjeks var en av hovedver­tene til denne parasitten. Det ble da funnet vill rognkjeks med opptil 700 skottelus.

Verdifullt samarbeid

Veterinærinstituttet samarbeider med Fiskehelsetjenestene om sykdomsoppkla­ring. Fiskehelsetjenestene har en sentral rolle i dette arbeidet, de gir opplysninger om fiskens sykehistorie og om hvordan syk fisk oppfører seg og ser ut.

De obduserer fisk, undersøker og tar ut prøver av vev som Veterinærinstituttet undersøker videre.

− Vi får også opplysninger om miljøforhold og annen viktig bakgrunnsinformasjon som er sentral for sykdomsoppklaringen. I til­legg mottar vi bakteriekulturer som gjør oss i stand til å følge med på utviklingen av eventu­ell antibiotikaresistens, sier Gjevre.

• Les også: Den lille fisken spiser lakselus - nå kan den havne på menyen i Asia

Dyrevelferdsloven gjelder også for rognkjeksen

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å utvikle gode metoder for å påvise smittestoff. Samtidig er det et problem at død rognkjeks fort går i oppløsning.

Det gjør det mye vanskeligere å ta ut prøver av god kvalitet enn man er vant med fra prøveuttak fra laks og regnbueørret.

Samtidig er Gjevre bekymret for rense­fiskens situasjon og avslutter med et tankekors:

− Rensefiskene er arbeidsfisker som gjør en viktig jobb for oppdretteren. Disse fiskene er ikke underlagt noen arbeidsmiljølov. Men dyrevelferdsloven gjelder for dem også – de har faktisk en egenverdi. Det stiller egentlig store krav til «arbeidsgiveren».

• Les også: – Ikkje lenger tvil om at rømt oppdrettslaks påverkar genane til villaks