Selv om de fleste 10-12-åringene i Asker og Bærum forteller at de har det veldig bra, opplever også flere å bli såret eller mobbet. Nesten en av fire jenter i Asker har opplevd at noen har skrevet sårende ting til eller om dem på nett eller mobil. (Illustrasjonsfoto: Syda Productions/Shutterstock/NTB scanpix)
De fleste barna i Bærum og Asker har det bra
Men noen av barna blir mobbet og flere gruer seg til å gå på skolen, viser en ny undersøkelse om hvordan barn har det i to av Norges rikeste kommuner.
OsloMet – storbyuniversitetet
NinaEriksenkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Ungdata junior i Bærum og Asker
Bærum kommune tok initiativet til undersøkelsen, og Ungdatasenteret ved NOVA, HiOA, har utviklet spørreskjemaet i samarbeid med Kompetansesenter rus – region øst og kommunene.
Alle skolebarn på samtlige skoler i Asker og Bærum ble invitert til å delta. I Asker deltok 2 157 barn, noe som gir en svarprosent på 88 prosent. I Bærum deltok 4 471 barn og svarprosenten var 91 prosent. Barna har svart på omtrent 130 spørsmål om sentrale områder i livene sine.
Mål på sosial bakgrunn
Sosial bakgrunn er i undersøkelsen målt ved hjelp av spørsmål om hvor mange biler som finnes i familien til barna, om barna har eget soverom, hvor mange ganger familien har reist på ferie siste år og hvor mange datamaskiner/nettbrett som finnes i familien.
I rapporten benytter forskerne tre kategorier for sosial bakgrunn. De som har relativt få av disse ressursene er i kategorien «lav sosial bakgrunn», de som har mange slike ressurser i «høy sosial bakgrunn», og de med middels ressursnivå er definert som «middels sosial bakgrunn». De fleste barna er i kategorien høy sosial bakgrunn.
6500 barn i Bærum og Asker forteller at de har det veldig bra og lever aktive liv. Det viser Ungdata junior-undersøkelsen, som i første omgang har blitt utført i disse to kommunene.
– Siden undersøkelsen er den første av sitt slag, har vi ikke så mye å sammenlikne direkte med, men det virker som om livskvaliteten til de aller fleste barn i Asker og Bærum er svært høy, forteller forsker og prosjektleder Mette Løvgren ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Nesten alle barna svarer at de har et godt liv og at de er fornøyd med seg selv. De aller fleste har et godt forhold til foreldrene sine, venner de kan snakke med, føler seg trygge i nærmiljøet og trives på skolen.
Barna har et høyt aktivitetsnivå på fritiden, og det er mange som bruker mye tid i faste, organiserte fritidsaktiviteter.
Men i skyggen av flertallet står det igjen noen barn som ikke har det så bra.
Noen barn har det vanskelig
Undersøkelsen viser nemlig at noen av barna har det vanskelig. Det finnes barn som ikke har venner, eller som mangler noen å være sammen med på fritiden eller i friminuttene.
Noen av barna gir også uttrykk for at de er misfornøyde med seg selv, med foreldrene sine eller med skolen.
– Selv om disse ikke utgjør mer enn noen få prosent av barna i kommunene, er dette en gruppe som en bør ha et særskilt fokus på i det videre arbeidet med barn og unge, understreker Løvgren.
Mette Løvgren (Foto: NOVA, HiOA)
Alle barneskoler i Asker og Bærum har deltatt i den nye undersøkelsen, som ble utviklet av NOVA, HiOA i samarbeid med Kompetansesenter rus – region øst.
Spørreskjemaene er spesielt laget for barn som er 10–12 år gamle. Dette i motsetning til den originale Ungdata-undersøkelsen, som har blitt gjennomført blant elever i ungdomsskolen og på videregående.
Mobbing og trusler
Resultatene viser at det ikke bare er mangel på venner som kan være vanskelig for noen av barna. Flere opplever å bli behandlet dårlig av andre barn.
Alle 10–12-åringene ble spurt om hvor mange ganger de har blitt stengt ute, plaget eller truet av andre barn, på skolen eller i fritiden, i løpet av de siste månedene. De fleste svarte at de aldri eller nesten aldri har opplevd dette, men rundt syv prosent av barna rapporterte at de blir utsatt for dette minst hver fjortende dag.
En del av barna har også hatt negative opplevelser på nett og mobil. For eksempel har 23 prosent av jentene i Asker opplevd at noen har skrevet sårende ting til eller om dem på nett eller mobil. Trusler på nett eller mobil er mindre vanlig, men rundt seks prosent av barna i Bærum og Asker har vært utsatt for dette. Like mange forteller at det er blitt lagt ut sårende bilder eller videoer av dem.
I Bærum og Asker vokser de fleste barn opp i ressurssterke familier. Men det gjelder ikke alle. Derfor ville forskerne finne ut om det er noen sammenheng mellom hvordan barna har det, og den sosiale bakgrunnen deres.
De delte inn barna i tre kategorier av sosial bakgrunn: lav, middels og høy. Cirka ti prosent havner i gruppen «lav sosial bakgrunn». Mange av disse barna har foreldre med innvandrerbakgrunn, altså at både mor og far er født i utlandet.
Forskerne fant at barna fra lavere sosiale lag kommer systematisk dårligere ut på mange områder.
For eksempel deltar langt færre av barna med lav sosial bakgrunn på faste fritidsaktiviteter. Mens ni av ti barn i høyeste sosialgruppe er med på faste fritidsaktiviteter, gjelder dette rundt sju av ti fra lavere sosiale lag. Den samme forskjellen gjelder for barn med innvandrerbakgrunn sammenlignet med resten.
Prosentandelen av barn i alderen 10–12 år som deltar i faste fritidsaktiviteter i Asker kommune. Barna er delt inn i grupper etter sosial bakgrunn (til venstre) og etter om de har innvandrerbakgrunn eller ikke (til høyre). (Kilde: Ungdata junior 2017, NOVA, HiOA)
Barn som er fra lavere sosiale lag eller har innvandrerbakgrunn, er langt mindre aktive i idrett, og de er også generelt mindre fysisk aktive enn de andre barna.
Anders Bakken (Foto: NOVA, HiOA)
Resultatene fra denne første Ungdata junior-undersøkelsen har blitt publisert i to rapporter, forfattet av Løvgren sammen med leder av Ungdatasenteret Anders Bakken.
– Vi vet fra Ungdata at sosial bakgrunn har mye å si for livskvaliteten til ungdommer i Norge. Det er det derfor urovekkende at vi kan se disse forskjellene allerede i 10–12-årsalderen, selv i to av Norges rikeste kommuner, konstaterer Bakken.
Høy skoletrivsel, men mange gruer seg til å gå på skolen
På spørsmål om hvordan barna har det på skolen, er svarene fra Ungdata junior todelt.
På den ene siden forteller de aller fleste av de trives svært godt. Flertallet mener at de alltid har det bra i friminuttene, at de passer inn blant elevene, og at lærerne deres bryr seg om dem. Det er også slik at de aller fleste føler seg trygge når de er på skolen.
På den andre siden svarer seks av ti barn at de kjeder seg i skoletimene. Og hver femte elev gir uttrykk for at de ofte gruer seg til å gå på skolen.
Annonse
– Undersøkelsen viser at det er mange som gruer seg veldig til prøver, og som er redde for å snakke foran klassen, forklarer Løvgren.
Det er flere fra lavere sosiale lag som gruer seg veldig til å ha prøver; i Asker gjelder dette hvert fjerde barn, mot rundt hvert femte barn fra familier med høyt ressursnivå.
NOVA har tidligere gjennomført den internasjonale undersøkelsen Children’s Worlds som gir et inntrykk av gode levekår for de fleste barn i Norge. Resultatene fra denne undersøkelsen viste blant annet at norske åtteåringer digger læreren sin.
Ungdata junior-undersøkelsen har med spørsmål som er velprøvd i internasjonale studier, men er i tillegg tilpasset norske forhold. Forskerne ønsker at flere kommuner skal gjennomføre Ungdata-undersøkelser blant 10–12-åringer i framtiden.
– Ungdata junior er hittil bare gjennomført i to kommuner, og det vil være interessant å se om resultatene vil være like for andre kommuner i Norge, sier Bakken.
Og dette er det gode muligheter for. I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen nemlig foreslått å bevilge to millioner kroner til at NOVA og de regionale kompetansesentrene for rus kan tilby dette til flere av landets kommuner.
