Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Forskerne så at bruken av PC i klasserommet fornyet lærernes undervisningspraksis og påvirket måten de kommuniserte med elevene på.

PC i klasserommet får elever og lærere til å tenke nytt

Forskere har fulgt tre ungdomsskoler hvor alle elevene får utdelt hver sin bærbare PC.

19.10 2017 05:00

Teknologi har blitt dagligdags på de aller fleste arenaer i samfunnet – unntatt i skolen.

Klasserommet er kanskje det siste stedet hvor innføring av teknologi og digitale verktøy fortsatt ses på med en viss skepsis.

Den som følger det offentlige ordskiftet, kan fort tro at diskusjonen rundt teknologi i skolen er dominert av to leirer: Optimistene på den ene siden, som mener at teknologien er løsningen på de fleste av skolens utfordringer, og pessimistene på den andre, som er engstelige for at innføring av teknologiske verktøy vil gå på bekostning av tradisjonelle «skoleverdier», som dybdelæring og fordypning.

– I virkeligheten er nok synet mer balansert. Man risikerer riktignok å vende seg bort fra noe når man innfører digitale og teknologiske hjelpemidler og verktøy i skolen. Men samtidig får man tilgang til noe nytt, sier professor Atle Skaftun ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Skaftun leder forskningsprosjektet Respons, som tar utgangspunkt i nettopp spørsmålet om hvordan teknologi kan integreres i undervisningen på en produktiv måte.

– I våre studier av ungdomsskoleklasser hvor hver elev har fått en bærbar PC, ser vi eksempler på hvordan klok bruk av teknologi kan skape engasjement og deltakelse hos elevene på en måte som ikke er like lett å få til i et tradisjonelt klasserom. Vi ser også hvordan spenningen som oppstår når man introduserer ny teknologi i et tradisjonelt analogt klasserom, kan utnyttes på en god måte, sier han.

Tre ungdomsskoler med PC til elevene


Professor Atle Skaftun. (Foto: Lesesenteret)

I tre år har forskerne fulgt tre ungdomsskoler i en kommune hvor alle elevene får utdelt hver sin bærbare PC.

Forskerne så at bruken av slike digitale ressurser fornyet lærernes undervisningspraksis og påvirket måten de kommuniserte med elevene på. De legger også til grunn at viktige verdier i skolen, som deltakelse, deling og involvering, kan bli styrket når teknologien brukes på en god måte i klasserommet.

I en nylig publisert studie løfter forskerne frem to eksempler på hvilke muligheter teknologien kan gi for elevenes deltakelse.

– PC-en brukes til mange ting og åpner nye rom for informasjonssøk, deling, samarbeid og respons. I enkelte klasserom blir det eksperimentert med nye muligheter som inviterer elevene til å bruke sin egen stemme og engasjere seg i faglige aktiviteter, sier Skaftun.   

Lagde digitale tankekart

Bruken av det elektroniske tankekartet MindMup i KRLE-undervisningen i en åttendeklasse er ett eksempel som viser hvilke muligheter teknologien kan gi i et vanlig norsk klasserom. Temaet var islam, og et mål var at elevene selv skulle komme frem til kategorier de ville organisere læringen i.

– Tankekart gjør kunnskap og forståelse synlig og har den fordelen at læreren kan ta utgangspunkt i elevens forståelse av et tema og legge opp undervisningen deretter. I digitale tankekart kan læreren gi respons direkte i dokumentet, slik at det oppstår et samspill mellom elev og lærer, sier Skaftun.

Elevene laget de første tankekartene sine basert på sin egen forkunnskap om religionen. Lærerne fikk oversikt over hva elevene kunne og hva de syntes spesielt interessert i. Direkte inn i dokumentet oppklarte lærerne misforståelser, stilte spørsmål og ga tilbakemeldinger på hva de syntes elevene burde se nærmere på. Elevene ble så delt inn i grupper basert på hvilke interesser de hadde, og jobbet videre med felles tankekart, som ble delt med klassen.

Elevene ga uttrykk for at de satte pris på å jobbe på denne måten, og forskerne så at flere elever utforsket verktøyet ytterligere i andre sammenhenger senere.

– På denne måten handlet dette samarbeidet mellom elever og lærere ikke bare om å finne ut hvilket nivå man skulle legge undervisningen, og på å komme frem til de riktige svarene. Også elevenes egeninteresse og motivasjon ble koblet på gjennom dialog med læreren, og undervisningen kunne legges opp på en måte hvor hele klassen, sammen med læreren, fikk anledning til å få en forståelse av Islam, sier Skaftun.

– Her ser vi et eksempel på digitale trinn mot en utdanningsfremtid hvor det er større rom for klasseromsamtaler og meningsfull deltakelse hos elevene.

Fortløpende tilbakemeldinger

I en annen åttendeklasse, på en annen skole, hadde lærerne forsøkt å få elevene engasjert i dialoger om skriving.

– En åpen dialog betyr at aktiviteten er organisert slik at elevene posisjoneres som mer aktive deltakere. Dialogene finner sted i åpne hendelser som er knyttet til her og nå. Men lærerne opplevde at responsen fra elevene allikevel var preget av typiske mønstre mellom lærer og elev, der læreren har kontrollen, og elevene er lydige og svarer og gjør det de tror læreren forventer. Da går man glipp av mulighetene og engasjementet som ligger i den åpne dialogen, sier Skaftun.

Bruk av Google Docs, et nettbasert tekstprogram, i norskundervisningen skulle imidlertid vise seg å åpne opp for et rom for mer genuin og engasjert dialog mellom lærere og elever. Elevene skulle skrive eventyr i Google Docs på skolen. Lærerne leste tekstene online, men begynte også å kommentere i dem.

– Dette var ikke egentlig planlagt, men viste seg å være et eksempel på en viktig kompetanse hos lærere i en skolehverdag i endring – nemlig evnen til å improvisere, sier Skaftun.

For da lærerne begynte å kommentere i margen til elevenes tekster, oppsto det dialoger mellom dem der. Slik oppsto en kontaktsone mellom elever og lærer i margen på det digitale dokumentet – en mulighet som ikke er til stede når eleven besvarer oppgaver på papir.

Forskerne forteller at læreren kommer tettere på elevenes arbeidsprosess og har muligheten til å komme med fortløpende tilbakemeldinger.

– Dette er et alternativ til den rutinemessige praksisen mange opplever mellom lærer og elev. Det vi så var eksempler på genuine møter. Dette gir et innblikk i hvilke muligheter klok bruk av teknologi kan gi, sier Skaftun.

Skolen i en overgangsfase

Forskerne skriver at en av lærerne de møtte traff spikeren på hodet da hun, etter en noe kaotisk skoletime preget av datatrøbbel av forskjellig art, lakonisk kommenterte: «Det er en overgang.»

– Begrepet overgang beskriver akkurat den tilstanden skolen er inne i nå. Det er viktig å anerkjenne at store forandringer ikke er gjort på et øyeblikk, sier Skaftun.

–  I 20–30 år har man snakket og skrevet om at teknologien vil forandre skolen. Forventningen ligger der både fra myndigheter og fra samfunnet rundt, men foreløpig har prosessen gått langsomt. Men selv om det fra utsiden av kan se ut som om alt går sin vante gang, er skolen utsatt for et endringspress. Ikke bare i innføringen av teknologi, men det er også snakk om et ideologisk skifte, hvor verdier som erfaring og stabilitet utfordres av reformer og utvikling, sier han.

Forskeren påpeker at teknologien alene ikke er nok til å skape forandring, og at det er mange krefter som er styrende for retningen skolen vil gå.

– Men eksemplene våre viser positive resultater av spenningen som kan oppstå i en slik overgangsfase fra det analoge til det mer digitale. De er tegn på hva som er mulig å få til uten at det krever altfor mye arbeid, gitt at man er villig til å utnytte usikkerheten som kan komme når man innfører digitale verktøy på en produktiv måte – og gitt at man har tid til å jobbe i dybden.

Referanse:

Skaftun, A. m.fl (2017): Glimpses of dialogue: transitional practices in digitalised classrooms. Learning, Media and Technology. DOI: 10.1080/17439884.2017.1369106 (Sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.