– Mange lærere opplever at IKT er en tidstyv og kvier seg dermed for å bruke det i undervisningen, sier Bård Ketil Engen. Han er førsteamanuensis i digital kompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Det skjer til tross for at IKT er definert som en grunnleggende ferdighet i norsk skole - helt på linje med skriving og regning.

Såkalt digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter elevene skal lære seg i skolen (se faktaboks).

Det er mye å forbedre

For å finne ut hvordan IKT faktisk blir brukt i undervisningen i norsk skole i 2012, dro Bård Ketil Engen ut i klasserommene – på jakt etter svar.

Hva skjer når lærere triller inn stabler med bærbare PCer som elevene skal bruke i undervisningen?

Engen fulgte undervisningen gjennom et helt år på to ulike Oslo-skoler. Han fant en rekke forbedringsområder:

• Enkle hindringer: Manglende stikkontakter, stadige tekniske problemer, flate batterier og i det hele tatt mye styr med å flytte rundt på bærbare PCer står i veien for en vellykket bruk av IKT i undervisningen.
   
• Dårlig organisering: IKT i undervisningen er ikke satt i system. Mye er basert på ildsjeler som bruker arbeidstid og fritid på å gjøre jobben.
   
• Manglende ledelse: Engen etterlyser en skoleledelse som er tydelig på at de skal bruke IKT. IKT-kompetansen blant lærere spres ikke av seg selv.

Hjemløst fag

– Et problem er at IKT ikke hører hjemme i et fag, men i alle fag, sier Engen.

– Der skriving tilhører norskfaget og regning matematikkfaget, så skal digital kompetanse integreres i alle fag og havner ofte litt på siden.  IKT-faget er på mange måter et hjemløst fag.

Engen forteller om skoleklasser hvor PC-en fortsatt er noe elevene får lov til å bruke når de er ferdige med andre skoleoppgaver. Dermed er det de flinkeste elevene som får bruke de 3-4 tilgjengelige PC-ene, siden disse elevene oftest er ferdig først.

I tillegg glir elevene ofte inn i kosetime-modus når bruk av datamaskinen blir en belønning etter andre oppgaver er gjennomført.

– Det er uheldig, sier Engen.

Nettbrett er løsningen

Engen tror nettbrett kan virke forløsende for bedre bruk av IKT i undervisningen.

Han har observert hvordan nettbrett på en helt annen måte enn bærbare PC-er glir sømløst inn i undervisningen.

– Nettbrett blir en del av undervisningen sammen med annet læringsmateriell som lærebøker og skriveblokker, og blir en del av læringsmiljøet i mye større grad enn en bærbar PC.

– Nettbrettet er mindre, batteriet varer lenger og det er mer praktisk. Det blir som ekstra læringsmateriell i tillegg til læreboken og kladdeboken. Elevene veksler mellom lærebok, kladdebok og nettbrett, sier han.

Gode lærere hindrer PC-bråk

Selv om digital kompetanse er definert som en grunnleggende ferdighet, dukker det til stadighet opp lærere i media som vil fjerne PC-ene fra klasserommet fordi elevenes databruk forstyrrer undervisningen.

Den debatten mener Engen er en avsporing. Han mener at det er ikke PC-ene, men dårlig klasseledelse som er problemet, hvis elevenes databruken forstyrrer undervisningen.

– Det er heller ikke et nytt problem at elever bruker PCer til andre ting enn det som er tenkt. Dette handler ikke om teknologi, men om holdninger, sier Engen.

– Løsningen er god klasseledelse, enten det er digitale fristelser eller andre fristelser som må tøyles i klasserommet.

Forbud nytter ikke

Han mener hele debatten som ofte kommer opp i ulike medier om for eller mot PC i skolen er irrelevant og meningsløs.

– PC i undervisningen er kommet for å bli. Slike debatter kommer alltid med innføring av ny teknologi, sier Engen og viser til den i dag komiske debatten om for eller mot farge-TV som nådde helt inn i Stortingssalen i sin tid.

– Det store og viktige spørsmålet er hvordan vi bruker IKT i undervisningen.

Kan ikke fjerne PCer

– Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet, da kan man ikke foreslå å fjerne PC-ene fra klasserommet, sier Engen som til daglig underviser morgendagens lærere om hvordan de kan bruke IKT i undervisningen på en best mulig måte.

Elevene skal ikke bare lære seg å bruke teknologien, men også hvordan de kan fortolke den digitale informasjonen, for eksempel hvordan du forholder deg til informasjon på nettet. 

– Det er nødvendig kunnskap i dagens digitale samfunn, sier Engen, men han er tydelig på at skole-Norge fortsatt har en jobb å gjøre for å legge bedre til rette for IKT i skolen.