Analyser av dokumentene for satsingen på teknologi i skolen viser hvordan lærerne og det pedagogiske skjønnet har blitt satt til side.

Det er politikernes og teknologenes ambisjoner og vyer som står i sentrum.

– Store ambisjoner og satsinger har jevnlig blitt fulgt opp av evalueringer som dokumenterer skuffende resultater, sier Geir Haugsbakk, pedagog og forsker ved Høgskolen i Lillehammer.

Funn fra evalueringene har gjerne endt opp i krav om mer penger til utstyr, mer opplæring, flere forsøk og ikke minst en viss ironisering over lærere som lider av teknologivegring og ikke helt skjønner sitt eget beste.

– Grunnlaget for teknologisatsingen derimot, har ikke blitt utsatt for kritiske blikk. Det har vært bred enighet om at stortingsmeldinger, handlings- og læreplaner i økende grad har fremmet nødvendig nytenkning. Det gjelder både pedagogiske, teknologiske og samfunnsmessige forhold, sier Haugsbakk.

Lærerne settes til side

– Nye læringsmåter, nye teknologiske løsninger og nye samfunnstrekk står også sentralt i dokumentene, men beskrivelsene er gjennomgående problematiske, sier Haugsbakk.

Han mener dette er spesielt tydelig når det gjelder omtalen av elevene og elevenes læringsprosesser. Den bærer bud om individuell frihet og bryter med det som er framstilt som typiske trekk ved den ”tradisjonelle skolen”, nemlig klasserommet som ramme, det statiske og byråkratiske og læreren som ubestridt autoritet.

– Økt frihet for elevenes læringsaktiviteter kan være positivt, men blir problematisk når lærernes rolle nedtones. Slik fremstår synet på læring som ensidig. Teknologien kobles til forestillinger om læring, mens lærerne og de pedagogiske refleksjonene settes til side, sier Haugsbakk.

Lærerstyrt teknologi

Han ser en vesentlig endring fra 1980- til 1990-tallet. Et hovedkjennetegn ved planene for introduksjon av datamaskinene i skolen på 1980-tallet, er at det ikke blir rokket ved lærernes posisjon.

– Det blir lagt til grunn at utvikling og anvendelse av den nye teknologien skal være lærerstyrt. Pedagogisk bruk av datamaskinene tilhører som andre tiltak i klasserommet, lærernes domene, og det gis stort rom for det pedagogiske skjønnet, sier Haugsbakk.

Lærerne omtales som de mest sentrale premissleverandørene for utviklingen av teknologibruken i skolen.

Politikernes ambisjoner overtar

På 1990-tallet er tilnærmingen en helt annen. Teknologi og skole blir gjort til et område for politikere, skoleledere og teknologer. Pedagogiske overveielser erstattes av politiske ambisjoner og vage forestillinger om teknologiens revolusjonerende virkninger.

– Denne typen argumentasjon videreføres, forsterkes og fornyes etter årtusenskiftet. Den topper seg i slagordpregede framstillinger om nødvendigheten av digitale ferdigheter og digital kompetanse.

Teknologien blir et anliggende som plasseres utenfor lærernes domene, og lærerne blir gjort til mottakere av ferdige teknologiske løsninger utenfra.

– Det er problematisk at fokus rettes såpass ensidig mot elevene og elevenes læringsprosesser på bekostning av lærerne og pedagogikken, sier Haugsbakk.

Utdatert syn på teknologi og samfunn

Til tross for at nye teknologiske løsninger får betydelig oppmerksomhet, er synet på teknologi dominert av industrisamfunnets forståelse av teknologi som et uavhengig felt, og som bidrag til effektivisering og forenkling.

Teknologien blir framstilt som et middel til å håndtere økende kompleksitet. At den også bidrar til ny kompleksitet, tas ikke opp.

– På samme måte snakker man om samfunnet som ”nytt”, men det videreføres et samfunnssyn som formidler en grunnleggende tro på framskritt og styringsoptimisme.

Sprik mellom forventninger og resultater

– På denne måten opplever lærerne en dobbelt provokasjon, sier Haugsbakk.

Læreren blir stilt på gangen når de viktige diskusjonene om bruken av ny teknologi tas, og de etablerte ”sannhetene” om PC-er i skolen inkluderer ikke utfordringene den enkelte lærer må håndtere hver eneste time.

– PC-er til alle gir opplagt fordeler, men så langt har det i stor grad blitt oversett at det også fører med seg nye dilemmaer. Når alle elever stiller med PC på pulten, åpner det for nye muligheter for kunnskapsinnhenting og kommunikasjon.

Det skaper imidlertid også tvil og usikkerhet, og bidrar med nye typer utfordringer som må håndteres. Dagens teknologi framstår dermed både som svar på, og årsak til, den kompleksiteten vi opplever.

– Dette gir en ny bakgrunn for å forstå det store spriket mellom forventninger og resultater når det gjelder skolenes teknologisatsing, mener Haugsbakk.