I Nordsjøen er det torsken som sitter på toppen av næringskjeden. Men i havet utenfor Lofoten og Vesterålen er livet mye mer demokratisk. Det skyldes blant annet et rikere og mer variert liv på havbunnen. (Foto: Audun Rikardsen)
Havet utenfor Lofoten er mer variert enn i Nordsjøen
Det er flere typer fisk som velger å gyte utenfor Lofoten og Vesterålen. Det gir et mye mer variert og demokratisk hav.
ARCTOS LoVe MarinEco-prosjektet
Arbeidet til Silberberger er en del av ARCTOS LoVe MarinEco-prosjektet.
– Den brede tilnærmingen i forskningsprosjektet ARCTOS LoVe MarinEco, og samarbeidet mellom fagfelt som oseanografi, pelagisk økologi og bentisk økologi i de ulike partnerorganisasjonene, gir oss mye kunnskap om hele økosystemet i denne havet, sier han.
Havbunnen utenfor Lofoten og Vesterålen kryr av liv. I vannmassene lever blant annet små larver som en dag skal slå seg til ro på bunnen og vokse opp til å bli krabber, muslinger, kråkeboller eller sjøstjerner.
Og fordi livet er så mangfoldig og rikelig her, velger flere fiskearter denne regionen som gyteområde og habitat. Det fører til en mer demokratisk fordeling av makta i sjøen, i motsetning til i Nordsjøen hvor det bare er torsken som topper næringskjeden og er «enehersker».
– Maktfordelingen er en konsekvens av den økologiske variasjonen og rikdommen. Det er flere separate næringskjeder som omfatter bunndyr og fisk i Lofoten-Vesterålen enn det er i Nordsjøen. Det er årsaken til at fiskeressursene i denne regionen sannsynligvis er mer motstandsdyktige mot et høyere press fra fiskeriene, sier forsker og marinøkolog Marc Silberberger ved Nord universitet.
Han har nylig publisert en studie som viser at dette mangfoldet skyldes blant annet havstrømmene og jorda på havbunnen.
Ulike samfunn på havbunnen
– Bunndyr-samfunnene er ikke ensartede. De er ikke spredd jevnt over havbunnen, men fins i flekker av ulik størrelse. Bunndyr-samfunn på et korallrev skiller seg fra sine naboer, men de kan være helt like samfunn av bunndyr på et annet korallrev, sier Silberberger.
Dyrene som lever på bunnoverflaten kalles epifauna. Det kan for eksempel være arter av pigghuder, blant annet kråkeboller, ulike arter av sjøstjerner og krabber.
Like under bunnoverflaten lever vanligvis børstemark, muslinger og noen ganger tanglopper. Dyrene som lever her, kalles infauna.
Vil bo i ulike sedimenter
Men hvorfor er bunndyrsamfunnene så ulike? Svaret ligger til dels i hvilke sedimenter som finnes på havbunnen. Det vil si sammensetningen av partikler som leire, stein og sand.
– Hvilke sedimenter som fins lokalt på havbunnen, spiller en viktig rolle hvordan infauna fordeler seg i havbunnen, sier Silberberger.
Ulike typer sedimenter har nemlig forskjellige kornstørrelser. Noen sedimenter er mindre stabile enn andre, noe som er særlig avgjørende for bunndyr som bygger komplekse huler eller groper.
– Det er viktig for et gravedyr at det klarer å flytte sedimentet, sier Silberberger.
Visse sedimenter har mer organisk innhold enn andre sedimenter, noe som er viktige matkilder for bunndyrene. Avhengig av kornstørrelsen er porevann og oksygenutveksling mellom sediment og vann forskjellig, slik at bunndyrene kan påvirkes av oksygeninnholdet.
Varmt og kaldt vann
Havet utenfor Lofoten-Vesterålen er isfritt, og vannmassene er vertikal delt i kaldt, arktisk vann og varmt, atlantisk vann.
– De rådende arktiske og atlantiske vannmassene er hoveddriverne i hvordan samfunn av bunndyr sprer seg i havet utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi finner kaldt, arktisk vann dypere enn 800 meter og varmt, atlantisk vann i grunnere farvann, sier Silberberger.
Vannmassene og havstrømmene har innvirkning på bunndyrene på to måter: For det første har alle dyr en temperatur hvor de trives best, slik at livsområdet for mange dyr er avgrenset til enten arktiske eller atlantiske vannmasser.
For det andre starter de fleste bunndyrene livet sitt flytende i vannet. Havstrømmene holder larvene flytende over sokkelen, og de synker til bunns her og vokser opp til å bli krabber, kråkeboller eller andre bunndyr.
Referanse:
Marc J. Silberberger, Paul E. Renaud, Boris Espinasse og Henning Reiss: Spatial and temporal structure of the meroplankton community in a sub-Arctic shelf system, Marine ecology progress series. (Vol. 555: 79–93, 2016 doi: 10.3354/meps11818)
