Store genetiske forskjeller mellom skrei og kysttorsk viser at de to bestandene ikke krysser seg i naturen under normale forhold. Det gjør trolig ikke de ulike bestandene av kysttorsk heller.
Torskebestandene i norske og tilgrensende farvann er langt mer strukturerte enn tidligere antatt.
- I forvaltningen av torsk og i planleggingen av torskeoppdrett er det viktig å ta hensyn til disse funnene. Det sier marinbiolog Tuula Sarvas ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, som disputerte med avhandlingen “The Pan I locus and population structure of cod (Gadus morhua L.) in Norway” 29. april.
Avhandlingen er en studie av genetiske forskjeller mellom torskebestander i norske og tilgrensende farvann, i hovedsak fokusert på forskjeller mellom norsk-arktisk torsk, mer kjent som skrei, og kysttorsk.
En eller flere bestander?
Består torsken langs norskekysten av én eller flere bestander? Temaet har vært heftig debattert siden 1930-tallet. Da begynte forskerne å undersøke formene på torskens øresteiner, en rask og enkel metode for å fasstlå graden av likhet. Fra 1960-tallet har forskerne undersøkt ulike genetiske markører.
Det er ikke lett å skille bestandene fra hverandre etter utseende, ettersom fisken kan bli påvirket av det fysiske miljøet der den oppholder seg. Bare gjennom genetiske metoder kan man stadfeste opprinnelse.
Genetiske forskjeller
"Marinbiolog Tuula Sarvas ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, har studert genetiske forskjeller mellom kysttorsk og skrei."
- De genetiske ulikhetene mellom skrei og kysttorsk finnes i alle aldersgrupper av torsk og er stabile. Det er bekreftet gjennom ni års data, forteller Tuula Sarvas.
Ved å undersøke Pan I-genet har hun avdekket klare genetiske forskjeller mellom skrei og kysttorsk hos torsk fra hele norskekysten, Barentshavet og Svalbardområdet. Hun har brukt en metode som ble utviklet av hennes veileder, professor Svein Erik Fevolden, og en amerikansk forskningsgruppe midt på 1990-tallet.
- For å kvalitetssikre funnene våre har vi sammenlignet resultatene med andre moderne molekylærgenetiske metoder. Vi har blant annet benyttet mikrosatelitter, som er ikke-kodende sekvenser på DNA-molekylet. Variasjonen vi finner på disse stemmer veldig godt med våre egne Pan I-analyser.
Krysser seg ikke
- De store genetiske forskjellene som vi har kunnet påvise mellom skrei og kysttorsk viser at de to bestandene under normale forhold ikke krysser seg i naturen, sjøl om de enkelte steder gyter i de samme områdene, for eksempel i Vestfjorden i Lofoten og langs kysten i Finnmark.
- Mekanismer som gyteadferd eller små ulikheter i miljøpreferanser på gyteområdene kan hindre kryssing. Også i ytre kystområder og ytre deler av fjorder i Nord-Norge er det til tider stor sammenblanding av de to gruppene, mest sannsynlig fordi de jakter på samme beite, sier Sarvas.
Resultatene til Tuula Sarvas viser også at det finnes flere genetisk atskilte grupper av kysttorsk. Det er for eksempel helt klare genetiske forskjeller mellom torsk fra Sør-Norge og Nord-Norge, og mellom torsk fra ulike fjorder i Nord-Norge.
Forvaltning
Kysttorsk og skrei er forvaltet som to grupper. Gytebestanden av norsk-arktisk torsk blir estimert og kvoten satt deretter, mens kvoten for kysttorsk har de seneste årene blitt satt uten å beregne størrelsen på bestanden.
Nå er kysttorsken utrydningstruet, og skreien kan ikke erstatte bestandene av fjordtorsk.
Annonse
På grunn av genetiske forskjeller mellom kysttorsk fra ulike fjorder, er det ikke nødvendigvis slik at man kan redde bestanden i en nedfisket fjord ved å sette ut yngel fra en annen fjord.
Rømt oppdrettstorsk
- Hvis oppdrettstorsk som ikke hører hjemme i en fjord rømmer, kan det oppstå problemer. Den rømte fisken kan krysse seg med den lokale stammen eller de to fiskeslagene kan konkurrere med hverandre.
- Derfor er det viktig å ta hensyn til de genetiske forskjellene mellom bestandene i planlegging av framtidig torskeopprett, konkluderer Tuula Sarvas.
