
Utadvendte med dårlig råd kjøper flere dyre produkter
Det er særlig utadvendte personer med dårlig råd som risikerer å havne i økonomisk trøbbel. Programleder for Luksusfellen, Magne Gundersen, mener dårlig planlegging og forbrukslån er et større problem.
Hvorfor bruker mange med lav inntekt mye penger på ferier, dyr elektronikk og merkeplagg?
Personligheten din kan spille en rolle, mener forskere i London.
Det er flere utadvendte briter som kjøper dyre produkter som de egentlig ikke har råd til, enn innadvendte med samme lave inntekt, konkluderer forskerne i en studie som er publisert i Psychological Science.
Gir økt status
Mange tjener så lite at de må avstå fra nye produkter og spennende opplevelser som andre har råd til. Men flere tidligere studier peker også på en tendens til at folk med dårlig råd kjøper varer og tjenester som de mener gir økt status.
Blaine Landis ved University College London og kollegaen hans, Joe Gladstone, ville finne ut om alle med lav inntekt takler den økonomiske utfordringen på samme måte.
Utadvendte kjøpte mer statusprodukter
Forskerne analyserte bankkontoene og forbruket til de 718 britene som deltok i studien. De lavtlønte deltakerne brukte penger ulikt.
Utadvendte personer med lav inntekt brukte mer penger på høystatus-produkter enn de som var mer innadvendte.
– Disse personene har de samme ressursene, men de bruker penger på helt ulike måter, sier forsker Blaine Landis til Association for Psychological Sciences.
Forskerne mener forbruksmønsteret deres viser at innadvendte og utadvendte personer takler det å ha lav inntekt på forskjellig måte.
Vil virke mer vellykket enn de er?
Ifølge forbruksforskningen kan det å kjøpe ting være en måte å kompensere for det vi opplever som egne mangler. På fagspråket kalles dette kompenserende forbruk.
Grunnen til at utadvendte mennesker med dårlig råd kjøper flere statusprodukter, er trolig at de er mer opptatt av at andre skal tro at de har bedre råd enn de i virkeligheten har.
Funnene tyder på at dette ikke er så viktig for de som er mer innadvendt.
– Utadvendte personer kompenserer for å ha lav inntekt ved å bruke mer penger på ting og opplevelser som signaliserer høyere status, sier Landis
Mønsteret var det samme selv etter at forskerne kontrollerte for andre mulige påvirkningsfaktorer, som alder, arbeid, sparepenger og gjeld.

(Ill: Psychological Science)
Forbruk mer likt når inntekten øker
Forskjellene i forbruk avtok når deltakernes inntekt økte.
Ved høyere inntekter, ble også innadvendte mer opptatt av å kjøpe produkter med høy status.
Studien viser at det er både personligheten og inntekten som påvirker forbruksatferd, mener forskerne.
De mener det er viktig at politikere som vil hjelpe lavinntektsgrupper, er klar over denne forskjellen.
Forskerne gjør oppmerksom på at det kan være en skjevhet i utvalget. Deltakerne som ville delta, er ikke nødvendigvis representative for en større del av befolkningen.
Havner i luksusfellen av andre grunner

Magne Gundersen er programleder i Luksusfellen på TV3. Han mener at den britiske studien ikke kan tolkes dit at utadvendte er mer utsatt for å havne i luksusfellen.
Gundersen er også forbrukerøkonom i Sparebank 1.
Han har heller ikke inntrykk av at deltakerne deres kjøper luksusprodukter for å kompensere for at de er har dårlig råd.
– Mange av våre deltakere bruker derimot altfor mye penger på mat, sigaretter, energidrikker eller brus, eller de kjøper bil selv om de kunne klart seg uten, sier han.
Men det kan jo være viktigere for de utadvendte hvordan de fremstår utad, tilføyer han.
Blir innadvendt av dårlig råd?
Mange av deltakerne i Luksusfellen planlegger innkjøp dårlig. De handler mat og andre varer på bensinstasjon, der det er dyrest, fremfor å handle de samme varene der de er billigst, forteller Gundersen.
– Er de fleste utadvendte av dem som ber om hjelp fra dere?
– Nei, vi har både veldig utadvendte deltakere og noen innadvendte, kommenterer han.
Hans inntrykk er heller at mange med dårlig råd blir mer innadvendte eller isolerer seg sosialt.
– Det kan jo være fordi det er så skambelagt å ha dårlig råd, sier han.
Grunnleggende behov først
Det er heller ikke nødvendigvis et problem om lavtlønte bruker penger på dyre ferier, såfremt de grunnleggende behovene for mat, klær og bolig er dekket, mener Gundersen.
– Det kan være at de lever veldig sparsommelig i hverdagen, for å få råd til noen høystatusopplevelser, sier han.
Men det er klart det er en rar prioritering å dra på en dyr ferie hvis barna går rundt i slitte klær, tilføyer han.
Problemet er forbrukslån
Gundersen mener at lavtlønte bør unngå forbrukslån.
– Et felles trekk blant våre deltakere, er at de tar opp forbrukslån eller låner privat fra familie og venner. Eller de bestiller produkter de ikke kan betale, forteller han.
Særlig utsatt er de som har varierende inntekter, basert på provisjon.
– Mange har problemer med å planlegge hvordan de skal disponere inntektene fremover i tid, sier han.
Referanse:
Blaine Landis og Joe J. Gladstone: Personality, Income, and Compensatory Consumption: Low-Income Extraverts Spend More on Status. Psychological Science. 23. august 2017. Sammendrag.
SE OGSÅ
-
Forbrukere blir lurt av fargen på produktene
-
Forbudte varer og veltrent personale gjør at vi handler mer
-
Eldre som blir svindlet, regner og husker dårligere enn andre
-
Så viktig er trådløst nett når vi skal bestille hotell
-
Her bor forbrukerne som klager mest
-
Så viktig er bildet av deg når du skal leie ut på Airbnb
-
Slik kan du spare penger på å være illojal kunde
-
Det hjelper å velge etiske merker
-
En av fire unge shopper når de ikke har råd
-
Så mye vil vi bruke på ferie i år
-
Høy musikk forvirrer kundene
-
Duften av sjokoladekjeks kan øke kaffesalget
-
Studenter har ufornuftig forhold til kredittkort
-
Åtte strategier bak suksessrike merkevarer