Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Ofte har ikke distriktskommunene bygninger som passer behovene til de som ser etter bolig. Hva kan kommunene gjøre for å få i gang boligbyggingen?

Tre grep kan få fart på boligbygging i kommunene

Det bygges for få nye boliger i norske distriktskommuner. En ny studie viser flere grep kommunene kan ta for å endre på dette.

23.8 2017 04:00

Boligmarkedet i mange norske distriktskommuner er preget av lite kjøp og salg, færre nye boliger og et boligtilbud som ikke passer behovene til grupper som unge, gamle og arbeidsinnvandrere.

Konsekvensene kan bli store for små samfunn – unge flytter vekk, mens arbeidstakere som har tilgang på jobb, ikke finner et sted å bo.

– I denne situasjonen kan kommunene spille en avgjørende rolle som pådriver for boligbygging i samspill med nasjonale myndigheter og private aktører, sier boligforsker Jardar Sørvoll fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tre råd


Jardar Sørvoll er boligforsker Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA. (Foto: HiOA)

Basert på den ferske rapporten har Sørvoll tre råd til lokalpolitikere som ønsker å stimulere privat boligbygging:

1. Ta initiativ!
Kommunene må for det første føre en aktiv boligpolitikk. Blant annet er det viktig å synliggjøre markedsmuligheter og redusere risiko for utbygger. Erfaringer fra denne studien viser for eksempel at noen kommuner har lykkes å stimulere privat bygging av eneboliger ved hjelp av offentlige subsidier.

2. Investér i tomter og utearealer
Kommuner kan også investere i utearealer og/eller tomter for å understøtte oppføring av privatfinansierte leiligheter.

3. Bruk tilgjengelige finansieringsordninger
Andre kommuner har gjennom Husbankens ordinære finansieringsordninger bidratt til samarbeid mellom lokale myndigheter og private aktører om fremskaffelse og drift av utleieboliger.

Behov for et større og mer variert boligtilbud

Sørvoll mener at nasjonale satsinger kan være avgjørende for å sette i gang boligprosjekter i distriktene. De tilfører økonomiske tilskudd, kunnskap og erfaringsutveksling. Satsinger fra øverste hold bidrar også til å legitimere dem blant lokalpolitikere som ikke støtter tiltakene, ifølge Sørvoll.

Mange distriktskommuner faktisk trenger et større og mer variert boligtilbud, ifølge boligforskeren. Ikke minst kan boligmarkedene i distriktene være dårlig tilpasset ulike grupper, som ungdom og arbeidsinnvandrere, som ønsker å prøve å bo i en utleiebolig før de etablerer seg permanent i en kommune.

Noen gode eksempler

Sørvoll understreker videre at erfaringene fra de kommunene som ble brukt som eksempler i studien, viser at boligsatsinger kan gi positive bidrag til samfunnsutviklingen i distriktene.

I Hamarøy i Nordland har samarbeid mellom kommunen, Husbanken og private utbyggere ført til at 68 utleieboliger ble bygd, halvparten for det ordinære markedet og halvparten med kommunal tildelingsrett.

Det er et solid tilskudd til boligmarkedet i en kommune med rundt 1800 innbyggere.

Den såkalte Hamarøymodellen har bidratt til flere etableringsmuligheter for ulike grupper og samtidig frigjort kommunen for noe av ansvaret for oppføringen og drift av utleieboliger.

I Vegårshei og Iveland i Aust-Agder har kommunene tatt initiativ til å bygge private leiligheter i sentrum. Dette representerer noe nytt i kommuner som ellers er preget av eneboliger. Satsingen på tilgjengelige leiligheter i sentrum gjør det lettere for kommunene å yte helsetjenester i eget hjem, noe som i sin tur kan bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene i omsorgssektoren.

Referanse:

Sørvoll, J. og Løset K: Samfunnsvirkninger av boligpolitikk. Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner. NOVA-Rapport 3/17. Oslo 2017.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Prosjektet

«Effekter av boligsatsinger» i norske distriktskommuner er utført på oppdrag fra Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) i nært samarbeid med Husbanken. 

Emneord

Annonse

Annonse