Ser du at barnet lever seg inn i boka, smiler og kanskje til og med ler høyt når noe er morsomt, vet du at barnet forstår hva det leser. Det er viktig å sjekke alle barns leseutvikling regelmessig gjennom skoleåret i hele barnetrinnet. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Kjapp metode tester hvor godt barn leser
Også eldre barn bør lese høyt for foreldre og lærere. Med en ny metode kan lærerne teste barnas leseflyt på ett minutt.
Lærere på småskoletrinnene bruker ofte høytlesing som metode for å følge med på leseutviklingen. Slik kan de fange opp barn som strever med lesing.
På høyere trinn er ikke dette like vanlig praksis - kanskje fordi man tenker at de aller fleste barna leser godt.
En ny studie viser hvor viktig det er å å følge regelmessig og systematisk med på leseutviklingen gjennom hele barneskolen.
Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Reading Research Quarterly.
Måler lesing på ett minutt
Et barn skal gjennom mange utviklingstrinn før hun leser med en slik flyt og nøyaktighet at hun kan forstå hva forskjellige tekster handler om.
Stipendiat Anne Arnesen har sammen med forskerkollegaer kvalitetsvurdert et nytt kartleggingsverktøy for høytlesing på over 2000 barn fra 2. til 5.trinn i 21 norske skoler.
Lærerne utførte kartleggingen av hvert barn tre ganger i løpet av ett skoleår: høst, vinter og vår. Barna leste tre ulike tekster hver gang.
Nasjonale obligatoriske kartleggingsprøver i lesing på 2. og 3. trinn og nasjonale prøver i lesing på 5. trinn ble gjennomført som vanlig, og forskerne sammenlignet disse resultatene med dem fra kartleggingen.
Tekstene er tilpasset det klassetrinnet som eleven går på, og er utviklet av pedagog Wilhelm Meek-Hansen, en av forskerne i studien.
Kartleggingen foregår slik: Eleven leser de tre tekstene høyt for læreren. Bare de to er tilstede. Etter ett minutt sier læreren stopp. Så teller læreren antall korrekt leste ord, beregner hvor nøyaktig barnet har lest og noterer hvordan barnet leser.
Resultatene er tydelige: Denne enkle og raske kartleggingen med flere ulike lesetekster, fremfor bare én tekst, er en viktig indikator på barns leseutvikling. Og ikke minst, kartleggingen viser betydningen av å fange opp barn som viser tidlige tegn på lesevansker slik at de kan følges systematisk opp med tilpasset støtte.
– Sparer barn for mye strev
– Det er viktig at skolen vurderer barnas leseutvikling regelmessig og systematisk, og ikke venter til resultatene av obligatoriske kartleggingsprøver eller nasjonale prøver foreligger, mener Arnesen.
– Det er jo forventet at alle elever i barneskolen skal ha en progresjon i leseutvikling, mot å forstå mer kompliserte tekster. En elev kan lett falle utenfor og streve i flere skolefag hvis lesevansker oppdages sent. Jobben blir så mye enklere og barn spares for mye strev når begynnende vansker oppdages tidlig og det kan gis tidlig hjelp, sier hun.
Forskerne ser at resultatene fra obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale leseprøver samsvarer med resultatene fra dette nye kartleggingsverktøyet, det måler altså det samme.
Kartleggingen kan gjøres høst, vinter og vår for alle elever i 2. til 5.trinn, og flere ganger per år for de elevene som trenger mer oppfølging.
Slik kan lærerne følge alle elevers leseutvikling over tid, uavhengig av hvilket nivå de er på.
– Elever som strever kan med andre ord bli oppdaget raskt med dette kartleggingsverktøyet, og tiltak kan settes i gang umiddelbart.
Flyt og forståelse henger sammen
Leseflyt defineres som å lese tekst feilfritt, raskt og nøyaktig. God leseflyt gjør at du avkoder ordene i tekst automatisert og leser med innlevelse. Det frigjør ressurser slik at du forstår teksten, fremfor å bruke energi på å avkode ordnene.
– Sagt på en annen måte blir det vanskelig å få flyt i lesingen når du strever med kode ord til lyd, eller ikke forstår handlingen i hva du leser, forklarer Arnesen.
Tidligere forskning viser at det er en klar sammenheng mellom leseflyt og leseforståelse, og at sammenhengen går begge veier. Leseflyt fungerer som en bro mellom ordavkoding og leseforståelse.
Det er likevel viktig å være klar over at det ikke er et mål i seg selv å lese så raskt som mulig. Noen avkoder ord riktig og leser raskt uten at de får med seg meningen av det de leser. Det er derfor også viktig å sjekke barnets leseforståelse.
– De som strever med å lese, finner ofte liten glede i å lese alle de tekster som vi blir presentert for gjennom skolegang og medieverden. Skal du for eksempel få med deg undertekster på TV trenger du å lese 120 ord per minutt, noe som var den gjennomsnittlige lesehastigheten for barna på slutten av 4. trinn sier Arnesen.
– Manglende mestring gjør at mange mister motivasjon for å lære og utvikler andre vansker som følge av dette. Det er alvorlig når vi vet at det å kunne lese er en av de viktigste ferdighetene for å mestre skolegang, sier Arnesen.
Må kunne stole på kartleggingsverktøy
Det er mange kartleggingsverktøy i norsk skole. Flere av disse har usikker kvalitet, fordi de ikke er prøvd ut.
– Vi ser på det som vår oppgave å undersøke hvilke kartleggingsverktøy som faktisk måler det de skal måle på en så nøyaktig måte som mulig.
– Vi som er både spesialpedagoger og forskere er opptatt av å kunne stole på at et resultat som kommer ut av en kartlegging, faktisk sier noe om elevens ferdigheter, presiserer Arnesen.
Lærerne som bruker testen skal være sikre på at en høy skår betyr at eleven fungerer godt, og at en lav skår kan bety at noe er bekymringsfullt.
Årsaken til lesevansker
Elever som strever med å lese har godt utbytte av å lære i mindre grupper. Når læreren setter sammen gruppene etter læringsbehov, vil alle elevene få tilpasset opplæring, noe alle barn har krav på.
– Når tiltak settes i gang er det viktig å evaluere om tiltakene faktisk fremmer elevens utvikling. Elevens leseflyt må med andre ord testes før og etter at tiltaket er gjennomført.
Arnesen understreker at det også er viktig å identifisere den bakenforliggende årsaken til elevenes vansker med lesing.
– For barn med språkvansker må tiltak rettes mot økt ordforråd og trening med ordforståelse. For barn med dysleksi er det ordavkodingen som må trenes opp, slik at den automatiseres, avslutter Arnesen.
Les også: Hvordan undervise elever som presterer høyt?
Referanse
Anne Arnesen m. fl: Growth in Oral Reading Fluency in a Semitransparent Orthography: Concurrent and Predictive Relations With Reading Proficiency in Norwegian, Grades 2–5. Reading Research Quarterly. 2016. Doi/10.1002/rrq.159/full Sammendrag.
