Sannsynligvis har du aldri hørt om henne. Men Nawal Al-Eid, førsteamanuensis, predikant og organisasjonsleder, er Saudi-Arabias mest populære kvinne på sosiale medier. På Twitter har hun over fire millioner følgere, og tallet stiger.  

Nawal Al-Eid er en av flere konservative muslimske predikanter i Saudi-Arabia. Predikantene er kvinner, men de har et kvinnesyn og samfunnssyn som skiller seg sterkt fra det allmenne vestlige. De støtter monarkens enevelde, de ønsker å bevare kjønnssegregering på skoler og arbeidsplasser, og går de ut av døren, er de så tildekket at du ikke kan se skulderformene deres.

Likevel har de horder av fans, både unge og gamle, kvinner og menn. Hvorfor kvinnene er så populære, er det store forskningsspørsmålet til stipendiat Laila Makboul. Nysgjerrigheten førte henne til Saudi-Arabias hovedstad Riyadh, der hun bodde i ett år.

Ser Vesten som en trussel

I Riyadh opplevde Makboul at det finnes mange saudiske kvinner som kjemper for økte rettigheter uten å motsette seg landets tradisjonelle kjønnsroller.  

– Mange høyt utdannede kvinner ønsker å ivareta tradisjonelle kjønnsroller, samtidig som de har en veldig aktiv livsstil utenfor hjemmet. De opplever den sekulær-liberale feminismen i vestlige land som en trussel mot livsstilen deres, fordi de mener den undergraver kjernefamiliens verdi i samfunnet, sier hun.

Kjønnssegregeringen i landet er svært streng. De siste årene har imidlertid tallet på yrkesaktive kvinner steget, selv om de fortsatt bare utgjør 20 prosent av arbeidsstokken. I dag er over halvparten av de som tar høyere utdanning, kvinner. 

• Les også: Dette sier forskningen om å kommunisere med nikab

En sterk polarisering

I det saudiske samfunnet er det ikke uvanlig å oppfatte Vesten som en trussel. Men meningene er splittet. I Saudi-Arabia ser man en sterk polarisering i befolkningen, akkurat som i mange vestlige land, forteller Makboul.

– Mange konservative saudiere er skeptiske både til Vesten og til mer liberale saudiere. Man ser sterke personangrep i den saudiske samfunnsdebatten og en økende polarisering. Dette er ødeleggende og bidrar til enda større motsetninger, sier Makboul.

Da en gruppe liberale saudiske kvinner i 2011 protesterte mot at saudiske kvinner ikke får kjøre bil, fikk de støtte av USAs daværende utenriksminister Hillary Clinton. Denne støtten kan ha hatt en negativ effekt på utfallet, tror Makboul.

– Mange av kvinnene jeg forsker på så på dette som enda et forsøk fra Vesten på å endre det saudiske samfunnet. De konservative kvinnene jeg snakket med har i utgangspunktet ingenting imot at kvinner kjører bil, men når de assosierte dette med USA, ble det vanskeligere å godta. Da ble det påtvunget utenfra og det ble igjen tolket som et forsøk på å liberalisere samfunnet.   

• Les også: Kvinners rettigheter kan hjelpe demokratiet

Konservativ, religiøs og fasjonabel

I tillegg til å være predikant er Nawal Al-Eid førsteamanuensis ved kvinneuniversitetet i Riyadh (PNU). Hun er også medlem i det nasjonale dialogsenteret, hun har sin egen organisasjon og hun er aktiv på Twitter, Snapchat og Instagram. I tillegg har hun sin egen app.

Hun arrangerer en rekke samlinger: Mannlige tilhørere kan høre foredragene som strømmes over internett, mens kvinnene kjemper om de fremste plassene i salen. Da er Nawal Al-Eids hodeplagg av, og en ung, glamorøs og karismatisk kvinne snakker til publikum.

• Les også: Homofile muslimar opplever dobbel diskriminering

Utvider sitt eget handlingsrom

Både Al-Eid og andre kvinnelige predikanter er eksempler på at tradisjonelle kvinner kan være aktive i samfunnet. For dem bidrar religionen til å åpne opp: Den gir dem en plattform for å møtes og for å delta i samfunnsdebatten.

– De spiller innenfor gjeldende normer og regler i det saudiske samfunnet. Ved å være i tråd med sosialkonservative verdier, utvider de handlingsrommet sitt, sier Makboul.

Når de ønsker å bevare tradisjonelle kjønnsroller, argumenterer de for eksempel med at kvinner ville tape hvis de måtte kjempe om de samme jobbene som menn. Argumentet går hjem hos mange, men ikke hos alle. Det er viktig å få fram at disse kvinnene kjemper for en deltakelse basert på deres premisser, påpeker Makboul.

– For liberale saudiske kvinner oppleves det de sier, som innskrenkende. Dette gjelder ikke minst predikantenes motstand mot å oppheve vergesystemet som krever at kvinnen må ha en manns samtykke for blant annet å kunne reise eller gifte seg.

• Les også: Kan eit grønare Midtausten bli friare?

Fikk ikke full tilgang

Laila Makboul er selv muslim, med norsk-marokkansk bakgrunn. Da hun reiste til Riyadh høsten 2015, trodde hun at den muslimske bakgrunnen skulle gjøre det lettere for henne å få tilgang til Saudi-Arabias konservative miljøer. Hun tok feil.

– Jeg ble møtt med en grunnleggende skepsis. For eksempel ble jeg spurt av en kvinnelig predikant om informasjonen jeg samlet inn ville bli brukt av norsk etterretning. Jeg tror også at de strevde med å plassere meg, siden jeg var både vestlig og muslim, sier hun.

I løpet av året hun var der fikk hun ikke like mange intervjuer som hun hadde håpet på. Men hun deltok i flere offentlige samlinger i moskeer og ved andre læringsinstitusjoner, og her fikk hun samme tilgang som en hvilken som helst annen deltaker.

Setter merkelapper på hverandre

Laila Makboul har også opplevd fordommer i Norge. Ved et par anledninger har hun skrevet debattinnlegg der hun, etter egen mening, har forsøkt å nyansere bildet av Saudi-Arabia i norske media. Hun har blitt møtt med anklager om å være muslimsk ekstremist, og hun har også fått høre at hun «pynter på diktaturet».

– I stedet for å lytte til hva folk har å si, er vi svært raske til å sette merkelapper på hverandre. Merkelappene avgjør om vi vil kritisere eller støtte personens meninger, sier Makboul.

(Illustrasjonsbilde på forsiden av Annica Thomsson)