Hva sier forskning om nikab og hvordan den påvirker måten vi snakker med hverandre på?

Dette sier forskningen om å kommunisere med nikab

– Det er vår frykt for nikab som hindrer kommunikasjon, ikke plagget i seg selv, mener forsker.

16.6 2017 04:00

– Ansiktsdekkende plagg kan hindre god kommunikasjon og læring, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på mandagens pressekonferanse om nikab-forbudet i skolen.

Men hva sier forskningen om dette? Hvordan påvirker hodeplagget nikab måten vi kommuniserer og lærer på?

Det er dessverre gjort lite forskning på ansiktsdekkende plagg i Norge, men internasjonalt finnes det flere studier som handler om nikab og kommunikasjon.

Det med læring finnes det derimot lite forskning på, altså om jenter med nikab lærer mindre på skolen enn andre.

– At nikab eller ansiktsdekkende plagg hindrer læring på skolen, har jeg ikke funnet noe belegg for, sier forsker Anne Birgitta Nilsen.

I fjor gikk hun nemlig gjennom det hun kunne finne av internasjonal forskning på feltet fra de siste fem årene. Og hun fant ingen studier som gikk spesifikt på hvordan nikab påvirker læring.

Men på spørsmål om ansiktsdekkende plagg påvirker kommunikasjon, svarer hun både ja og nei.

Kommuniserer med øyne og stemme

– Tilgjengelig forskning viser at nikab ikke hindrer kommunikasjon. Det som kan være til hinder, er folks oppfatninger, følelser og holdninger til den, sier Nilsen.


Anne Birgitta Nilsen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Annica Thomsson)

– Men det er ikke påvist at kvinner med nikab kommuniserer dårligere enn andre på grunn av tildekkingen.

Hun viser til studier i psykologi der forskerne har sett på hvordan vi bruker ansiktet og stemmen når vi kommuniserer.

– Stemmen uttrykker for eksempel, varme, kulde, sinne, tristhet og glede, sier Nilsen.

– Vi kan ikke si at vi kommuniserer mest med det ene eller det andre, men når vi kommuniserer, har vi mange muligheter for å skape mening gjennom gester, ansiktsuttrykk, blikk, ord, setninger og stemmebruk.

Studier i psykologi mest relevant

Det finnes som nevnt en del forskning på nikab i utlandet, både innenfor antropologi, juss, psykologi, språk, medisin og sosiologi.

Anne Birgitta Nilsen skrev en kronikk i Khrono i fjor der hun gikk gjennom de ulike disiplinene.

Nilsen trekker frem en relativt ny studie fra 2016 der forskerne undersøker om det er nødvendig å se ansiktet til en person for å vurdere om vedkommende snakker sant i retten.

For å få svar på dette gjorde psykologene et eksperiment der kvinner fra Nederland, England og Canada med og uten nikab skulle fortelle noe som var sant og noe som ikke var sant, mens en gruppe skulle vurdere det som ble sagt.

Forskerne konkluderte med at nikaben ikke påvirker muligheten for å avsløre løgn.

Lettere å se triste følelser

I en annen studie fra 2015 var målet å undersøke deprimerte menneskers evne til å se følelser i ansiktene hos folk som hadde på seg caps eller skjerf, og hos folk som hadde på seg nikab.

– Studien viste at både de deprimerte og de friske i kontrollgruppen reagerte raskere på glade ansikter med caps eller skjerf og at de reagerte raskere på tristhet hos nikabkledde.

Forskningen viste altså at det finnes en liten forskjell i hvordan folk tolker følelser hos de med og uten nikab: Særlig de deprimerte kjente raskere igjen de triste følelsene hos personer de bare kunne se øynene til.


Forskerne brukte skuespillere i eksperimentet der folk skulle tyde følelsene til kvinner med og uten tildekket ansikt. (Foto: Skjermdump fra studie)

Hvor mye betyr stereotypier?

En tredje studie fra Nederland viser noe av det samme: Det å skjule den nedre delen av ansiktet gjør at den man prater med man oppfatter mindre følelse, men at gleden oppleves som noe svakere og at tristheten oppfattes som noe sterkere.

Med hensyn til sinne var det ingen forskjell.

Forskerne skriver at det som muligens kan spille en større rolle i folks vurderinger av nikabkleddes følelser, er stereotypier. Spørsmålet overlater de til fremtidig forskning.

Hva som er praktisk mulig

Disse studiene viser altså at det ikke er vanskeligere å avsløre løgn hos personer med nikab og at det ikke er noen forskjell på tolking av følelser, bortsett fra at det er lettere å avdekke tristhet enn glede.

Men sier dette egentlig noe om kommunikasjon mellom nikabkledde og de som ikke er tildekket? Og hvordan vil det påvirke læresituasjonen?

– Jeg synes det virker rart om det ikke skulle ha noe å si at en person er tildekket eller ikke, sier Berit Thorbjørnsrud, professor i midtøstenstudier ved UiO.

Hun mener det finnes ulike læresituasjoner der tildekking vil bli et problem. Men hun er enig i at mangel på kommunikasjon ofte skyldes frykt og negativitet.

– Dette kan ganske enkelt føre til at personer uten nikab snakker mindre med personer som har det.

Thorbjørnsrud mener at en spesiell lov mot nikab i skolen bare vil føre til mer tilspisset debatt og gjøre plagget til et enda større symbol på motstand.

Istedenfor bør vi vurdere fra utdanning til utdanning hva som er praktisk mulig og ikke mulig:

– Det er klart at man ikke vil få praksisplass som lærerstudent, førskolelærer eller sykepleier fordi det ganske enkelt ikke vil funke i praksis.


Berit S. Thorbjørnsrud er professor ved Universitetet i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli)

– Det er en mye bedre vei å gå synes jeg – via praktiske muligheter og begrensninger i Norge.

Foretrekker å lære uten

Thorbjørnsrud nevner et eksempel fra Saudi Arabia der nikab er vanlig:

– Her er skolene og universitetene kjønnssegregerte slik at verken lærer eller elever bruker nikab i undervisningen eller i sosialt samvær i tilknytning til læresituasjonen.

– Med andre ord, de foretrekker altså å ta nikaben av seg når de skal kommunisere med hverandre.

– Når jeg har besøkt kvinnekafeer i Saudi så tar kvinnene straks av nikab og snakker med nakne ansikter. Så mest kommunikasjon foregår jo også der ansikt til ansikt i bokstavelig forstand, sier professoren.

Thorbjørnsrud underviser selv på universitetet og mener at i et stort auditorium, vil det ikke gjøre noen forskjell om en av studentene er kledd i nikab.

– Men i mindre seminargrupper ville jeg nok prøve å få til et kompromiss, sier hun.

– Likevel vil jeg prøve å unngå konfrontasjoner og det å nekte noen adgang.

På skoler synes hun det er en grei ordning at elever ikke får bruke nikab inne i klasserommet.

– Men jeg skulle ønske at vi unngår å gjøre nikab til et opposisjonssymbol – og det kan det lett bli. Det gagner ingen.

Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange som bruker nikab i Norge, men Aftenposten anslo i 2016 at det var mellom 50 og 100 personer.

Frykt og ubehag skaper avstand

Det er vår egen frykt og vårt eget ubehag for nikaben som først og fremst hindrer kommunikasjonen, ifølge Anne Birgitta Nilsen.

Og det er kanskje ikke så rart. Frykter du den du snakker med, påvirker det måten du kommuniserer på.

– Dette har noe med erfaring å gjøre. Enkelte nordmenn er vant med å være sammen med nikab-kledde, de fleste er det ikke.

– I Midtøsten for eksempel ville ikke nikab skapt frykt. Men det gjør den her i Norge.

Det er altså en berettiget bekymring at ansiktsdekkende plagg kan hindre kommunikasjon på skoler og utdanningsinstitusjoner. Men ifølge Nilsen har det mer med våre egne oppfatninger å gjøre og mindre med selve plagget å gjøre.

Vekker ubehag

I en studie fra Canada diskuterer forskerne frykten og ubehaget nikab vekker i vesten.

Studien viser hvordan folk i vesten bruker ansiktene våre som et symbol på politikk og måten vi forholder oss til hverandre på. Å dekke ansiktet er derfor i strid med vestlige ideer om gjensidighet og sosial solidaritet, hevder forskerne.

De mener at det er dette som bør være kjernen når vi skal snakke om negative holdninger til nikab og ikke for eksempel fordommer eller fobi mot islam.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.