– Det som til slutt ser ut til å telle mest er sunn politisk styring og statsmannskap, sier forsker bak ny studie.  (Illustrasjonsfoto: blvdone / Shutterstock / NTB scanpix)
– Det som til slutt ser ut til å telle mest er sunn politisk styring og statsmannskap, sier forsker bak ny studie. (Illustrasjonsfoto: blvdone / Shutterstock / NTB scanpix)

Etnisk mangfold kan gi bedre økonomi og demokrati

Stort kulturelt og etnisk mangfold kan bidra til mer demokratiske samfunn med bedre økonomisk styring, ifølge ny studie fra NTNU.

Published

Svært etnisk og kulturelt mangfoldige samfunn har jevnt over bedre økonomisk styring enn samfunn som i stor grad domineres av én kultur og ett folk. De mer etnisk mangfoldige samfunnene er også jevnt over mer demokratiske.

– Dette er gode nyheter, siden det kan tyde på at kultur spiller mindre rolle enn rasjonell handling om du skal få fortgang på økonomien i et samfunn, mener professor Indra de Soysa ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Mot tidligere forskning

Den nylig publiserte studien kan være den første som direkte tar for seg sammenhengen mellom grader av kulturelt og etnisk mangfold og myndighetenes evne til å innføre og opprettholde en gunstig økonomisk politikk.

Forskernes funn går mot tidligere forskning der stort kulturelt mangfold er sett på som en av flere forklaringer når det går dårlig økonomisk for et samfunn.

– Våre funn gir grunn til å tvile på at dette er sant, mener professor de Soysa.

Det er i hvert fall ikke sant i alle tilfeller, finner forskerne. Selv om det har vært tilfelle i land som Rwanda og Burundi, gjelder det ikke i land som Botswana, Mauritius og Chile.

Fremtredende forskere som professor William Easterly ved New York University har tidligere fremholdt at stort etnisk mangfold og annen diversitet er blant årsakene når den økonomiske utviklingen går sakte i et land.

Nordens suksess

Forskerne bruker begrepene homogenitet og heterogenitet. Det førstnevnte begrepet vil si et samfunn som stort sett domineres av ett folk og én kultur. Det sistnevnte er samfunn satt sammen av flere folk og kulturer. 

– Nordisk suksess forklares ofte som følge av homogenitet, men det er mange andre grunner også. Storbritannia ble det første industrialiserte landet til tross for høy heterogenitet, så vi kan ikke bruke den samme forklaringen der. Frankrike og Spania er også svært heterogene. Det samme er USA, påpeker de Soysa.

Det viktige for demokratiet og økonomien er institusjoner:

– Det vi viser er at vekstfremmende institusjoner er langt mer sannsynlige i heterogene land, og at fokuset på heterogenitet som et underliggende problem er feilplassert. Norge var en gang et fattig land – bare i et godt nabolag, sier de Soysa.

Ikke nødvendig at få har mye makt

Tidligere forskning har også antydet at det går bedre økonomisk for etnisk og kulturelt sammensatte samfunn der makten samles på få hender, såkalt autokrati. Dette trekkes gjerne frem som Singapores løsning. Men det er heller ikke nødvendigvis en universelt riktig løsning.

– Ingenting gir grunn til å tro at autokrati er nødvendig for å gjennomføre tiltak som gir økonomisk vekst i kulturelt mangfoldige samfunn, sier de Soysa.

Økonomisk frihet

Forskerne har sett på data fra 116 land i perioden 1980 til 2010. De to har konsentrert seg om faktoren «økonomisk frihet», som gjerne er sett på som et uttrykk for om den økonomiske styringen er god.

De underliggende årsakene er ikke grundig undersøkt i denne studien. Her finnes det mange muligheter.

Kanskje motvirker stort etnisk mangfold at enkeltgrupper får for stor makt på bekostning av institusjoner, eller at en totalt dominerende etnisk gruppe favoriserer sine egne på bekostning av mindretallet. Kanskje har det flere eller helt andre årsaker. Men mer kulturelt og etnisk mangfold ser altså ikke automatisk ut til å telle i negativ retning.

– Det som til slutt ser ut til å telle mest, er sunn politisk styring og statsmannskap, sier de Soysa.

Referanse:

Idra de Soysa, Krishna Chaitanya Vadlamannati: Does social diversity impede sound economic management? An empirical analysis, 1980–2012. Social Science Research (2017) (Sammendraghttps://doi.org/10.1016/j.ssresearch.2016.08.012