I åtte måneder var Tonje Fjogstad Langnes sammen med breakere i Oslo.

Hun er stipendiat ved Norges idrettshøgskole og gjorde feltarbeid i breaking-miljøet. 

Hun undersøkte hva breakdance betyr for ungdom i Oslo, hvordan dansen påvirker identitet og kjønnsroller. 

Men før hun ble fullt ut akseptert i miljøet måtte hun igjennom en test.

– Etter å ha vært i miljøet i om lag to måneder, ble jeg utfordret til å vise hva jeg hadde lært om breaking. Heldigvis besto jeg testen i danseringen, og jeg kunne dermed fortsette med feltobservasjonene, sier Langnes.

Kommer fra hele byen

Breaker-miljøet i Oslo består i dag av om lag 60 unge mennesker. Noen bor på Frogner, mens andre på Holmlia. De kommer fra alle typer samfunnslag og har forskjellig etnisk opphav.

Det er interessen for breaking som bringer ungdommene sammen. Guttene er i flertall, og de trener minst fem timer hver dag.

– Det som overrasket meg mest, var hvor forskjellige de var. Breaking er slett ikke et østkantfenomen, og gruppen består av både innvandrere og etnisk norske, sier Langnes.

– Jeg ble også grepet av den sterke støtten som er i miljøet.

Slike krysskulturelle møteplasser er svært viktige for integrering.

Med økende etnisk mangfold er samvær og samspill mellom mennesker avgjørende for vellykket integrering.

• Les også: Mannsdominert dans

– Du trenger bare en kropp

– Svært mange fritidsaktiviteter koster mye penger, og dermed blir store grupper ekskludert på grunn av dårlig råd. Breaking derimot er en aktivitet som ikke koster penger – du trenger bare en kropp. Dermed blir dette en ypperlig aktivitet for alle.

– Dessuten skaper breaking verdifulle nettverk som er særlig viktig for innvandrere, sier Langnes.

Studien hennes viser at breakere definerer sin egen identitet uavhengig av sosial, økonomisk eller etnisk bakgrunn. I stedet plukker de elementer fra den globale breaker-kulturen og skaper sin egen breaker-identitet.

– Spesielt for andregenerasjons innvandrere som er født og oppvokst i Norge, men som til stadighet blir konfrontert med spørsmålet om de er norske, er det befriende å kunne ha en breaker-identitet som ikke skiller på hudfarge eller opphav, sier Langnes.

Rom for å være seg selv

I breaker-miljøet er det akseptert å være annerledes.

I dansen skal du ta utgangspunkt i deg selv og skape noe eget som du kan ta inn i dansefelleskapet. Dermed blir det rom for å være deg selv, uavhengig av bakgrunn.

Breakdance utfordrer også stereotypiske oppfatninger knyttet til kjønn. Selv om dette er en maskulin dans med overdreven bruk av maskuline bevegelser, så blir breaking også definert som kunstnerisk dans som per definisjon er feminin.

Dermed blir det opp til den enkelte kvinnelige og mannlig breaker å tenke nytt rundt det å være kvinne eller mann. 

• Les også: Ungdom må føle at de henger med de rette folka

Inn i kroppsøvingsfaget

Forskeren mener at breaking bør få sin plass i skolen og da særlig i kroppsøvingsfaget.

– Breaking inneholder både dans, turn og akrobatikk og passer dermed godt som bevegelsestrening. Man får brukt hele kroppen på en allsidig måte og beveget seg til hip-hop musikk som er populært hos barn og ungdom, sier hun.

Men breaking kan også brukes for å skape forståelse omkring identitet og kjønn og hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Breaking kan også brukes til å skape indre styrke og selvtillit hos de unge.

Hun trekker fram såkalte battles, hvor breakerne danser mot hverandre og konkurrerer om å ha de beste dansebevegelsene. 

– Ved å «battle» blir de utfordret til å takle ukjente situasjoner. Her må de bruke noe fra seg selv for å løse oppgaven, og det kan gi dem tro på seg selv og sin egen verdi, sier Langnes.

Referanse:

Langnes, T.F.: Breaking – that’s me! Meaning, identity and gender constructions among young break(danc)ers living in Oslo. Doktorgradsavhandling ved Norges Idrettshøyskole, 2017