Saken er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - Les mer
Ungdomshuset G60 i Drammen får selv være med å bestemme hvilke aktiviteter som skal tilbys på huset.

Ungdom må føle at de henger med de rette folka

Det er ikke bare å starte et kultur- og fritidstilbud for ungdom og så tro at de skal komme strømmende. I Drammen har forskere funnet ut hva som skal til. 

3.7 2016 04:00

Ungdom er like forskjellige som andre folk. Det må de som driver kulturarbeid for ungdom, ta innover seg, ifølge en studie som har gått kulturtilbudet til drammensungdommen etter i sømmene. 

Å etablere selve kulturtilbudet er dessuten bare halve jobben. Skal du nå bredt ut, må du også ta deg tid til å drive aktiv rekruttering, bygge relasjoner og skape trygghet og tillit, skal vi tro forsker Ole Marius Hylland ved Telemarksforsking. Han har ledet det treårige forskningsprosjektet. 

Han har sett på hvilke kulturtilbud ungdom i Drammen benytter seg av, hva som fremmer og hemmer deltakelse i kulturaktivitetene og hvordan kommunen kan legge til rette for å nå bredt ut med tilbudene sine. 

Kino er pop – opera ikke helt topp

Studien er blant annet basert på en spørreundersøkelse som skal kartlegge hvilke kulturaktiviteter niendeklassingene i Drammen deltar i. 

Ikke overraskende er det kino som er suverent mest populært. 90 prosent oppgir at de har vært på kino i løpet av de siste tolv månedene. Deretter følger idrettsarrangement (58 prosent), bibliotek (55 prosent) og tro- og livssynsmøte (54 prosent). At det siste tallet er så høyt, skyldes trolig at det er mange konfirmanter blant niendeklassingene.

På bunn finner vi – kanskje heller ikke overraskende – opera (7 prosent) etterfulgt av ballett/danseforestilling (19 prosent) og kunstutstilling (19 prosent).

– Mønsteret er mye det samme som vi ser i den nasjonale kulturstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Unntaket er at drammensungdommen går mer på festival. Ellers kan vi vel si at de er som folk flest, mener Hylland.

Jenter på biblioteket, gutter på idrettsarrangementer

Undersøkelsen bekrefter også klassiske kjønnsforskjeller i kulturforbruket.

– Jenter er langt mer aktive bibliotekbrukere, mens gutter oftere er publikum på idrettsarrangementer. Gutter deltar også oftere på tros- og livssynsmøter, mens jenter deltar i en større bredde av kulturaktiviteter, sier Hylland.


Det er viktig med tygge voksne som er til stede og som ungdommene har tillit til, ifølge Ole Marius Hylland, forsker ved Telemarksforsking. (Foto: Telemarksforsking)

Ellers skiller elevene med tyrkisk bakgrunn seg helt klart ut.

– De går overlegent mest på biblioteket og også mest på tros- og livssynsmøter, men klart minst på idrettsarrangementer, kino og andre kulturaktiviteter. Elever med tyrkisk bakgrunn bruker i mindre grad bredden i det tradisjonelle kulturtilbudet, forteller Hylland.

Undersøkelsen gir ellers en liten fjær i hatten til Drammen kommune. Av ungdommene som hadde gjort seg opp en mening om kulturtilbudet, var over 80 prosent helt eller ganske enig i at de hadde et godt kultur- og fritidstilbud.

Henge med de rette folka

Men hva avgjør om ungdom velger eller velger bort en kulturaktivitet?

Ifølge forskeren er det ikke én enkelt faktor som avgjør. Forklaringene varierer også avhengig av hvilke kulturtilbud vi snakker om. Pris, åpningstider, lokalisering og tilbudets innhold spiller åpenbart inn.

Men det aller viktigste er at ungdommen identifiserer seg med de andre som bruker tilbudet: Er dette de folka jeg vil henge med?

Det er også viktig med trygge voksne som er til stede og som ungdommene har tillit til, ifølge Hylland. 

Tilgjengelighet kan også være viktig, noe bibliotekbruken i innvandrerbydelen Fjell er et eksempel på.

– I motsetning til de andre bydelene har biblioteket egen besøksfilial i denne bydelen. Det er helt klart en viktig forklaring på at elevene i bydelen bruker biblioteket mer enn dobbelt så mye som elever i andre bydeler, mener Hylland.

Når alle via skolen

I prosjektet har forskerne sett nærmere på noen av kommunens kultursatsinger rettet mot barn og unge. 

Ungdomshuset G60 – som huser tolv øvingsrom og scene for unge håpefulle i sentrum av byen – er en av dem. En lokal fritidsklubb på Fjell en annen. Kommunens mål har vært å rekruttere de unge som vanligvis ikke deltar i slike aktiviteter.

Ungdommene som har blitt forsket på, har samarbeidet tett med forskerne underveis. For André Ruud, avdelingsleder for Fritid/Interkultur i Drammen kommune, har dette vært nyttig. 

– Vi har satt i verk tiltak underveis – som følge av forskningsfunn – og så har effekten av disse tiltakene igjen blitt forskningstema i seg selv, sier han.

Et eksempel var at fritidslederne skaffet seg innpass i skoletimer for å bryte ned barrierene for deltakelse på fritidsklubben på Fjell, noe som ifølge Ruud fungerte godt.

– Grunnskolen er for øvrig den eneste arenaen der det er mulig å nå absolutt alle. Så dersom du virkelig vil nå bredt ut, er det vanskelig å komme utenom skolen. Samtidig er det selvsagt begrensninger her. Konkurransen om elevenes og lærernes tid er allerede tøff, sier Ruud.

Fra hvit rock til world music

Ungdomshuset G60 har ifølge Ruud lenge fremstått som «hvite rockegutters arena».

– Ikke noe galt i det, men gjennom forskningsprosjektet la vi nye strategier for å tiltrekke oss nye brukere. I dag har G60 nesten 50 prosent jenter og 50 prosent brukere med annen etnisk bakgrunn enn norsk, sier han.

– De viktigste lærdommene vi har trukket, er at det ikke er nok bare å etablere et kulturtilbud. Skal vi nå ut til alle, må vi bruke tid på å presentere tilbudet, bygge relasjoner til ungdommene og vise at dette er et trygt og godt tilbud.

– Ikke minst er det viktig å utforme tilbudene i samarbeid med dem vi vil nå. Medvirkning og innflytelse er nok to nøkkelord her, sier Ruud.

Bruker tid på trening og skjerm

For å få et best mulig bilde av hva som opptar ungdom i Drammen, har forskerne også kartlagt hvilke egenaktiviteter niendeklassingene driver med og hvordan de bruker fritiden sin.

Det viser seg at fysisk aktivitet er svært utbredt. Nesten 80 prosent driver individuell trening, og 70 prosent deltar i organisert idrett. Av rene kulturaktiviteter er også fotografering ganske utbredt, med 30 prosent.

Ungdommene ble også spurt om mediebruk, og her er det skjermaktiviteter som dominerer. I snitt sitter elevene med en skjerm over fire timer daglig. Youtube, TV-titting og spill er de tre mest populære aktivitetene.

– Også her ser vi ganske tydelige kjønnsforskjeller. Guttene er langt mer aktive enn jentene på PC- og konsollspill. Guttene bruker også Youtube mer, mens jentene er mer aktive brukere av Facebook, nett-TV og musikkstrømming, forteller Ole Marius Hylland.

– Skjermmedienes popularitet representerer for så vidt også et dilemma for ungdomskulturarbeidet. Skal de bruke fascinasjonen for skjermmedier og utvikle digitale tilbud eller skal de lage analoge alternativer til dem?

– Ungdom er ikke ungdom

Skal du treffe bredt med kulturtilbud rettet mot unge, må du ifølge Hylland tilby aktiviteter med ulikt innhold og som er organisert på forskjellige måter.

– Ungdom er ikke ungdom. Med det mener jeg at hvis du ikke har nær kontakt med og god informasjon om ungdommene, er det lett å betrakte dem som en ensartet gruppe. Det er stor forskjell på ungdommer, og kulturarbeid rettet mot den yngre garde må ta inn over seg hvor mangfoldig målgruppen faktisk er.

Han understreker hvor viktig det er at kulturarbeidet tar utgangspunkt i at mange kommuner, som Drammen, er preget av tydelige sosiale skillelinjer.

– Disse skillelinjene går mellom elever fra ulike skoler og bydeler og mellom elever med ulik etnisk bakgrunn. Det betyr at grensene mellom kulturarbeid, sosialt arbeid og integreringsarbeid kan være nokså flytende. Det peker kanskje på et behov for å tenke mer helhetlig omkring kommunalt arbeid rettet mot barn og unge enn det nasjonal kulturpolitikk i dag legger opp til, sier Hylland.

Referanse:

Ole Marius Hylland og Åsne Dahl Haugsevje: Kultur for å delta. Kulturbruk og kulturarbeid blant barn og unge i Drammen, TF-rapport nr. 383, 2016. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.