– Ja, det har gått mange flere skred i Trondheim gjennom tidene enn det vi hittil har vært klar over, sier forsker Inger-Lise Solberg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

De nye opplysningene ligger allerede inne på NGUs digitale karttjenester.

– Samlet sett er oppdateringen et stort pluss for både kartleggere og arealplanleggere, sier Solberg.

Stripper landskapet

Lasermålinger fra fly, såkalt Lidar-skanning, kan strippe landskapet for vegetasjon og gi en mye bedre oversikt over et område enn det som tidligere har vært mulig ved kun flybilder og kartlegging på bakken.

– Vi testet ut dette i Trondheim for å se hvor mye vi kunne oppdatere et tidligere kartlagt område uten å foreta detaljert feltarbeid.

– Vi ble faktisk overrasket. Det var tegnet inn cirka 50 store skredgroper fra før, men kartets målestokk begrenset da også inntegning av mindre groper, forteller Solberg. En skredgrop er området som er tømt når skredet har gått.

600 skred

Et annet sikkert tegn på et tidligere skred, er en såkalt skredkant. Det vil si bakkanten der hvor skredet har gått. 

– Nå har vi ved hjelp av den nye metoden registrert over 600 skredkanter i marine avsetninger i kommunen, forteller Solberg. 

Marine avsetninger vil si finkornet jord, som silt og leire, avsatt i havet. En del av sedimentene som ble avsatt i fjordene under isbreenes tilbaketrekning under siste istid, er blitt løftet opp på tørt land som følge av landhevingen. Leiren kan bli kvikkleire når saltet som binder leirkornene sammen, vaskes ut av grunn- og regnvann gjennom tusener av år. Mange av disse skredene er derfor kvikkleireskred.

– Flere av skredkantene som var registrert fra før, er i tillegg tegnet inn på nytt i større detaljgrad, forteller Solberg. 

Forklaringen på hvorfor det har gått så mange skred akkurat i Trondheim-området, er istiden. Området lå under tykk is, noe som førte til kraftig landheving da innlandsisen trakk seg tilbake. I tillegg førte smeltevannselvene fra isbreene til at det ble avsatt mye marin leire her.

Stemmer med terrenget

De fleste av skredene er naturlig utløst i løpet av mange tusen år. Noen er også helt eller delvis skjult gjennom bakkeplanering og bebyggelse.

– Vi har for ordens skyld vært ute og sjekket en del av de nye registreringene med våre egne øyne også, for å se at kartet stemmer med terrenget, sier Solberg.

Nå har forskerne gått videre til Trondheims naboer i Gauldalen og i Klæbu.

Oppdaterte digitale kart

Den oppdaterte og mer detaljerte informasjonen vil ha betydning både for kartleggere som lager faresonekart for nye skred, og for arealplanleggere i kommuner og fylker.

Samtidig har NGUs kartprodusenter nå lagt inn linjesymboler over hittil kjente og kartlagte skredgroper og raviner på samtlige digitale løsmassekart i målestokk 1:50.000.