– Vikingene brukte også hamp til å lage tekstiler. Men på Vestlandet brukte de i all hovedsak lin til klær, sier Bodil Holst.

Hun er professor i nanofysikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Sammen med tekstilkonservator Hana Lukešová har hun studert materialene i tekstiler funnet i gamle vikinggraver.

De har skrevet en atikkel om funnene, publisert i tidsskriftet Journal of Archeological Science.

Vikingene var vevere

Rester av klærne er funnet i graver hovedsakelig fra 900-tallet. Det var arkeolog Søren Diinhoff og hans team som gravde ut funnet fra Spurkeland i Lindås kommune som inneholder rester av undertøy, opplyser tekstilkonservator  Lukešová. Ellers er det graver funnet i Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland som var et utgangspunkt for undersøkelsen.

I vikinggravene ble det ofte funnet vevlodd. Det forteller om at vikingene kunne veve linstoffet selv.

Lukešová og Holst har studert fragmenter fra over hundre ulike gjenstander, hentet fra 45 ulike graver.

– Skal man skille mellom ulike plantefibre, må man gjøre en grundig analyse, sier Holst.

• Les også: Vikinger kan ha dyrket vindruer

Studerte fibrene med mikroskop

At plantefibrene ofte har gått i oppløsning, gjør arbeidet vanskelig.

Plaggene som vikingene hadde tettest inntil kroppen, altså undertøyet, ble ikke så godt bevart. Bedre gikk det med klærne de hadde ytterst. Her bar de klær av ull, et materiale som i større grad har tålt årene under jorden.

Som professor i nanofysikk ved UiB har Bodil Holst et polarisasjonsmikroskop. Det har de fått bruk for i undersøkelsen av plantefibre. Ved hjelp av dette har de identifisert retningen av cellulosekjedene i plantefibrene. De har krystallstruktur og er derfor siktbare med polarisert lys, forteller hun.

– De tekstilprøvene vi har undersøkt er ørsmå, nesten som støvkorn.

• Les også: Vikingtidens fireåringer gikk med sylskarpe kniver

Blått undertøy

Plantefibrene som var i bruk i Skandinavia i den sene jernalderen og vikingetiden var lin, hamp og nesle. Jute, bambus rami og bomull var ennå ikke kommet i bruk i Skandinavia. Noen hadde silke. Men silke var en kostbar importvare, som gjerne ble kuttet i små strimler og brukt som pynt.

– Hvilke farger hadde vikingene på undertøyet?

– Noe av linen vi så på var farget blå. Det ble påvist stoffet indigotin. Vikingene kunne bruke vaid, som farget linen blå. Det er teoretisk mulig at tekstilene ble laget og farget her, sier Lukešová.

Gravene hvor funnene er hentet fra, var gravsteder for de mektige og rike. Hva allmuen hadde under stakken, vet man derfor ikke.

• Les også: Mektig viking ble begravet med stor hemmelighet

Ingen kulturminner har gått tapt i forskningen

– På Universitetsmuseet har vi et fantastisk materiale fra alle tider og fra hele verden. Det har et stort forskingspotensialet som  i større grad skulle brukes, sier Lukešová.

Lukešová og Holst er takknemlige for å få lov til å kunne arbeide med materialet fra Universitetsmuseet.

– Metoden er skånsom, og ingen kulturminner har gått tapt i arbeidet med å finne ut hva vikingene hadde i klesskapet, sier Holst.

• Les også: I dette forhistoriske samfunnet arvet kvinnene makten

Klær forteller om vikingenes liv

Klærne forteller ikke bare noe om vikingenes dagligliv. Det forteller også noe om hva de dyrket, hva de importerte, hvem de handlet med.

– Det vi håper nå, er at alle museer med lignende samlinger skal gjøre den samme undersøkelsen. Slik blir vi kanskje litt klokere på hva vikingene hadde i klesskapet. Samtidig kan dette bli en del av en større undersøkelse, som kartlegger vikingenes ressursbruk, sier Holst.

Artikkelen ble først publisert i På Høyden.