Historien kort
Danmarks eldste druer, fra yngre jernalder og vikingtiden, har vist seg å være dyrket lokalt ved Tissø på Sjælland.
Det åpner opp for at vikingene kan ha dyrket sin egen vin. Tidligere har man ellers trodd at all vin ble importert.
Funnet er det første tegnet på vindyrking i Danmark.
Oppsiktsvekkende på flere måter
Funnet av Danmarks to eldste vindruekjerner havnet på Kulturarvstyrets topp 10 det året de ble funnet og datert, i 2015.
Allerede lenge før man kjente det lokale opphavet, var de altså oppsiktsvekkende.
Strontium og opphav
Strontium finnes naturlig i jordsmonnet og blir tatt opp i planter, dyr og mennesker via vann og mat.
To av typene av strontium, også kalt isotoper, kan brukes som en slags sporingsmetode. Sammensetningen er direkte relatert til det geologiske materialet de stammer fra. Dermed kan en forkullet druestein kobles til et bestemt område, hvis strontiumisotopnivåene der er kjent.
Kilde: Karin Margarita Frei
Vikingene var glade i alkohol. Det var enkelt å lage øl, men vin var noe helt annet. Vinen var forbeholdt eliten og måtte importeres fra sørligere himmelstrøk.
Det har i alle fall forskerne trodd fram til nå.
Nå har nemlig nye analyser avslørt at i hvert fall den ene av Danmarks to eldste druesteiner var dyrket lokalt. Også arkeologiske funn og historiske kilder tyder på at vin faktisk ble dyrket i Norden.
– Dette er det første tegnet på vindyrking i Danmark, med alt det det innebærer av status og makt. Vi vet ikke hvordan de har brukt dem – om det bare har vært for å legge en flott klase druer på et bord for eksempel – men det er nærliggende å tro at de laget vin, sier arkeobotaniker Peter Steen Henriksen fra Nationalmuseet i Danmark, som opprinnelig fant de to steinene.
Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Danish Journal of Archeology.
Danmarks eldste druesteiner lå på Tissø
Peter Steen Henriksen sitter med en sikt foran seg. Den inneholder restene fra en jordprøve på fem liter fra den aristokratiske boplassen Tissø. Han har skilt trekull og annet forkullet plantemateriale fra leire og sand ved å helle det i vann, og deretter har han fanget det forkullede materialet som flyter på toppen. Nå sitter han med det forkullede materialet under mikroskopet, og noe fanger oppmerksomheten hans.
Det skal etter hvert vise seg at det er den ene av Danmarks to eldste druesteiner.
– Selv om ting er forkullet, beholder de formen. Det skilte seg tydelig ut fra resten. Det lignet en druestein, og det hadde jeg ikke ventet, forteller Henriksen. Like etter dukket det opp en til.
Det var oppsiktsvekkende, for den gangen var de eldste kjente druesteinene funnet i Danmark fra middelalderen.
Var de dyrket lokalt?
Straks etter oppsto det – for en forsker – innlysende spørsmål: Var de lokalt dyrket?
De to druesteinene kunne, teoretisk sett, ha ligget nederst i en tønne importert vin. Det ville ha vært en bekreftelse på det vi allerede visste: Vikingene var glade i vin, fant den på reisene sine og tok den gjerne med seg hjem.
Men steinene ble funnet over en halv kilometer fra hverandre – og den ene er over to hundre år eldre.
Den første ble funnet på boplassen Bulbrogård og er datert til sen yngre jernalder, mens den andre stammer fra første halvpart av vikingtiden.
Den ble funnet på boplassen Fugledegård, som ble plassert omkring 600 meter sør for Bulbrogård.
– Plutselig blir det mye mer virkelig
For å finne svaret kontaktet Henriksen professor Karin Margarita Frei, som etter hvert er verdenskjent for sine strontiumisotopanalyser. Hun har blant annet fastslått at verken Egtved-jenta eller Skrydstrup-kvinnen kom fra det vi i dag kaller Danmark.
Men den ene druesteinen var dansk. Den andre hadde blitt brukt til karbon 14-datering, og steinene var for små til at forskerne kunne trekke ut strontium også.
Analysene viste at den første druen var dyrket på Sjælland – der Tissø ligger.
– Den har en lokal strontiumisotopsignatur. Det innebærer at vi for første gang kan si at folk kan ha dyrket vin i Danmark. Før hadde vi bare antagelser. Plutselig blir det mye mer virkelig, sier Karin Margarita Frei.
Elitens demonstrasjon av makt og status?
Boplassen Tissø er en av de rikeste lokalitetene fra vikingtiden i Danmark. Den er et eksempel på hvordan en kongeslekt – eller i hvert fall noe som minner om det – har manifestert seg på samme sted i en veldig lang periode. Den strekker seg fra yngre jernalder til slutten av vikingtiden, fra 550 e.Kr. til 1050 e.Kr.
– Det har vært toppen av samfunnet. Tissø er en parallell til Gammel Lejre, som også er en elitegård med enorme haller. Vi vet ikke om det er Gorm den Gamle eller samfunnslaget like under som har bodd her, men det er i hvert fall noen med mye makt, forteller Peter Steen Henriksen.
Hvis det har blitt dyrket vin i området, er det opplagt å tenke at det har vært elitens demonstrasjon av makt og status, fortsetter han.
– Det er nærliggende å tenke det som en måte å vise og beholde makten.
– Jeg kan drikke vin, du kan bare drikke øl
Ifølge Sandie Holst fra det danske Nationalmuseet var slike maktdemonstrasjoner svært utbredt på den tiden. Hun er medforfatter på den nye studien.
– Det handler om at du kan innta noe eller gjøre noe mer enn andre. Du kan si: «Jeg kan drikke vin, og du kan bare drikke øl», sier hun.
– Vi vet jo ikke om man kan arve makten eller tronen i et samfunn på dette tidspunktet, men man har i hvert fall helt tydelig trengt å vise at man var annerledes enn resten av samfunnet. Det var nødvendig for å bygge opp et solid maktgrunnlag.
– Vi ser etter hvert flere eksempler i det arkeologiske materialet på hvordan små elementer til sammen er del av et større maktspill myntet på resten av befolkningen.
Ble kanskje brukt som – druer
Teoretisk sett kan de druene også blitt spist som de var eller tørket som rosiner. Man har tidligere funnet gjenstander med ornamentikk, blant annet drueklaser, noe som indikerer at vikingene har kjent til dette, forteller Holst.
Rosinteorien kunne gi mening fordi vikingene reiste mye og derfor har trengt mat som kunne holde seg lenge.
– Foreløpig kan vi ikke si noe sikkert om hvordan de har blitt brukt, legger hun til.
Så hvorfor tenker arkeologene umiddelbart på hjemmelaget vin? Svaret finner vi i de skriftlige kildene og i det arkeologiske funnmaterialet.
Vikingene drakk vin på reisene sine
Forskerne vet fra blant annet frankiske kilder at vikingene drakk vin på reisene sine. Flere skriftlige kilder nevner at vin ble brukt som betaling for å holde fred i Frankerriket.
Kanskje er det der danske jernalderfolket og vikingene har lært kunsten å lage vin?
Eller kanskje stammer kunnskapen fra England, der det også er funnet tegn på vinproduksjon?
Klimaet passet
Studier av blant annet årringer, pollen og iskjerner forteller om klimaet i perioden fra 800–1200 e.v.t.. Perioden er kjent som «den varme middelalderen» og gjorde sannsynligvis Danmark egnet til dyrking av vindruer.
– Vi kan ikke vite nøyaktig hvordan klimaet var den gangen, men alle modellene våre sier at det var omtrent som i dag, og i dag kan vi jo godt dyrke vin i Danmark, sier Henriksen.
Flere funn peker i den retningen
Det er også funnet mange gjenstander som har å gjøre med vin allerede fra midten av jernalderen; for eksempel romerske drikkebeger.
Men de kan være brukt til andre ting enn vin i Danmark. Man har tidligere funnet rester av vin i noen av de importerte vinbegrene og vinsiktene, men siden de var importerte, kan vinen stamme fra andre steder.
Tissø var det riktige stedet
Funnstedet er det siste argument til at det ble laget vin.
Tissø er et av få steder som kunne passe til vinproduksjon, forteller førsteamanuensis Henriette Lyngstrøm. Hun arbeider ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet og har ikke vært med på den nye studien.
– Hvis jeg skulle gjette på et sted, ville det helt klart være Tissø. Det var et aristokratisk hotspot, sier forskeren, som er tidligere utdannet som gartner.
– Vi dyrker jo vin i Danmark i dag, for eksempel på Røsnæs. De kan ha gjort det den gangen også, selv om det lyder utrolig. Motivene har i så fall vært de samme den gang som i dag: Hvis du nå spurte vinbonden på Røsnæs hvorfor han lager sin egen vin i stedet for å kjøpe den billig på supermarkedet, ville svaret være «Fordi jeg kan».
– Se hva jeg kan!
Lyngstrøm støtter tanken om at hvis stormannen på Tissø har dyrket sin egen vin, har det antagelig vært en politisk handling.
– Denne stormannen har hatt makt over et område, og det ville han vise fordi han ville beholde den. Den har vært under forhandling hele tiden. En mektig gjest har kanskje blitt vist rundt på stedet, med flotte hvitkalkede hus og en vinåker, spekulerer Henriette Lyngstrøm.
– Og så har han sagt «Se her! Se hva jeg kan.»
Vi må slå kaldt vann i blodet
Bare to ting er sikkert: Danmarks eldste druesteiner stammer fra yngre jernalder og vikingtid og er funnet ved Tissø, og er dyrket lokalt.
Betingelsene for vinproduksjon i vikingtiden, og kanskje faktisk yngre jernalder, var til stede: Kjennskapen, interessen, klimaet, motivasjonen.
Før vi finner flere druer fra den tiden, må vi likevel holde oss til det, avslutter Karin Margarita Frei.
– Nå har vi brukt de to vi hadde. De var små, og vi kan ikke ta flere prøver av dem. Så vi kan ikke si mer før vi finner noen flere. Det positive er at nå vil arkeologene se etter disse små steinene, også på plasser som er yngre enn middelalderen. Alt tyder på at det har vært vin, men hvor mye som har foregått lokalt, og hvor stort det i så fall har vært … Det vet vi ikke før vi finner flere.
Referanse:
Peter Steen Henriksen mfl: Iron and Viking Age grapes from Denmark – vine seeds found at the royal complexes by Lake Tissø», Danish Journal of Archeology 2017, doi: 10.1080. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
