Ruinene etter Pueblo Bonito sett fra lufta.

I dette forhistoriske samfunnet arvet kvinnene makten

DNA-analyser kan vise hvordan et amerikansk indianersamfunn fungerte for mer enn tusen år siden.

5.3 2017 04:00

Dette er Pueblo Bonito, et såkalt storhus i Chaco-dalen i New Mexico. Mellom år 800 og 1120 e.Kr. var dette et av hjemstedene til Chaco-kulturen, og rundt 600 mennesker kan ha levd i den digre steinkonstruksjonen. Det finnes mange hus av denne typen i Chaco-dalen.

Folket som bodde her kalles også Pueblofolket, en samling kulturer som fortsatt lever i blant annet New Mexico og Arizona. Før Amerika ble kolonisert av europeerne, bygde Pueblofolket digre konstruksjoner, som disse storhusene eller klippebyer.

Men hvordan var Chaco-samfunnet organisert? Hvem var det som ledet disse komplekse og relativt store samfunnene?

En DNA-analyse av ni personer som ble gravlagt i et helt spesielt rom i storhuset kan kanskje si noe om de øvre klassene i Chaco-kulturen.

Fra mor

Rommet det er snakk om ble gravd ut i 1896, og inneholdt rundt 15 personer som tydeligvis var de rike og mektige i dette samfunnet. Det er hvert fall slik arkeologene tolker funnstedet.

Personene ble gravlagt med massevis av verdifulle gjenstander, blant annet mange turkiser – en edelsten som pueblofolket satt høyt.

En stor amerikansk forskergruppe har jobbet med å trekke ut DNA-informasjon fra de som ble gravlagt i dette rommet.

De delte noe helt spesielt. De ni personene var spredd over flere generasjoner, og alle delte samme morslinje.

Dette tolker forskerne som at rikdommen og muligens også makten ble arvet fra mor, ikke fra far.

Men hvordan kan de se dette?


Pueblo Bonito sett fra fjellsiden i Chaco-dalen. (Foto: James Jacobs/
CC BY-SA 3.0
)

DNA?

DNA-materialet var godt nok hos ni av individene. Forskerne analysert både DNA i cellekjernen og det som kalles mitokondrielt DNA (mtDNA) hos personene.

Denne typen DNA finnes inne i mitokondriene i cellene. Mitokondriene kan beskrives som cellenes energifabrikker. Mitokondrielt DNA arves bare av mor. Både menn og kvinner bærer på mtDNA fra mor, men det blir bare ført videre fra mor til datter.

Alle de ni personene hadde nøyaktig samme mtDNA, så forskerne mener dette kan bety at gravkammeret inneholder flere generasjoner fra den samme, mektige familien.

Innbyggerne i Chaco-dalen hadde ikke noe skriftspråk, og forskerne vet lite om hvordan samfunnet egentlig var organisert.

Debatten om hva slags hierarki det var i Chaco-dalen har gått i mange år. Andre, sammenlignbare folkegrupper hadde forskjellige samfunnssystemer. Noen steder gikk makt i arv gjennom morslinjen, blant annet hos Hopi-folket i Arizona.

Andre steder var det små grupper med folk som ikke var i slekt, som hadde makten. Disse ble valgt på bakgrunn av hva de hadde oppnådd framfor familie, ifølge forskerne.

I det hele tatt er det mye mystisk med kulturen i Chaco-dalen. Noen forskere har hevdet at det var så dårlige forhold for matdyrking i Chaco-dalen at det ikke kunne støtte befolkningen der.

Dermed var kanskje Chaco-beboerne avhengig av handel for i det hele tatt å kunne bo der, som du kan lese mer om her.

På tross av store byggeprosjekter og infrastruktur i dalen, varte ikke Chaco-kulturen i mer enn rundt 300 år. Av en eller annen grunn ble bygningene fraflyttet rundt 1120 e.Kr.

Referanse:

Kenett mfl: Archaeogenomic evidence reveals prehistoric matrilineal dynasty. Nature communications, februar 2017. DOI: 10.1038/ncomms14115. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Humor og forvirring på twitter og avmålt begeistring hjemme i Norge.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.