Dette mikroskopbildet viser egg som ligger inne i små sekker som kalles follikler. Disse sekkene kan skades av cellegift. (Foto: Babak Asadi-Azarbaijani)
Anbefaler kreftpasienter å fryse ned deler av eggstokken
Kreftbehandling kan ødelegge muligheten for å få barn. Men ved å fryse ned vev fra eggstokken før behandling kan pasienter øke sjansene sine for å få barn senere i livet.
Hvis barnet ditt får kreft er kanskje ikke det første du tenker på å bevare fruktbarheten hennes. Men når flere og flere overlever en kreftdiagnose er dette en stadig mer aktuell problemstilling.
Det kan nemlig være vanskelig for jenter og kvinner som har overlevd kreft å få barn senere. Kreftbehandlingen kan føre til infertilitet, eggstokksvikt og tidlig overgangsalder.
For å bevare fruktbarheten til jenter og unge kvinner med kreft er det anbefalt å fryse ned egg eller deler av eggstokkene før kreftbehandlingen begynner.
Når kreftbehandlingen ikke kan vente
Babak Asadi-Azarbaijani er cellebiolog ved Oslo universitetssykehus. (Foto: UiO/Øystein H. Horgmo)
Men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Det kan for eksempel være at legene prioriterer å behandle kreften så fort som mulig.
Ett spørsmål er derfor om det er mulig å bevare fruktbarheten til pasientene som må begynne behandling før de får fryst ned egg eller eggstokk.
Det har cellebiolog Babak Asadi-Azarbaijani forsket på i doktorgraden sin ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus.
Jenter blir født med rundt én million umodne egg i eggstokkene sine, forteller forskeren.
Kjønnsmodne kvinner kan få hormonbehandling for å sette i gang modningen av noen av eggene inni kroppen før de blir hentet ut. Dette er den enkleste metoden for å bevare fruktbarheten. Men for barn som ikke har kommet i puberteten er det uaktuelt med hormonbehandling.
Derfor må legene skjære ut en bit av eggstokken, som inneholder de umodne eggene, for å bevare fertiliteten til senere.
– Det legen gjør, er å ta ut hele eller en del av eggstokken kirurgisk, forklarer Asadi-Azarbaijani.
– Den delen av eggstokken som inneholder umodne egg fryses ned. Når kvinnen senere har tenkt til å få barn, kan selve vevet transplanteres tilbake i kroppen.
Eggstokkvev fra kjønnsmodne kvinner kan også fryses ned når legene vurderer at de ikke har tid til å vente på hormonkuren før de starter med kreftbehandling.
Asadi-Azarbaijani studerte kvaliteten på nedfrosset eggstokkvev fra 34 jenter og unge kvinner med kreft.
For å studere eggstokkvevet dyrket han prøvene på laboratoriet. Eggstokkene består blant annet av eggsekker som kalles follikler. Hver av disse sekkene inneholder ett umodent egg. Etter puberteten modnes flere av eggsekkene hver måned. Som regel blir bare ett av de modne eggene sluppet løs fra sekken sin under eggløsning.
Ved å tine opp og dyrke det nedfryste eggstokkvevet kunne forskeren etterligne den naturlige modningsprosessen. Så langt har ingen klart å modne egg helt ferdig utenfor kroppen, men når eggsekkene får tilsatt næring og hormoner, kan utviklingen settes i gang.
Asadi-Azarbaijani sammenlignet kvaliteten på og veksten av vevet fra de 14 som ikke hadde begynt med cellegiftbehandling med 20 som var i gang med behandlingen.
Han fant flere forskjeller mellom eggstokkvevet før og etter kreftbehandling.
Asadi-Azarbaijani dyrket vevet over sju dager og brukte mikroskop for å undersøke eggsekkene. På denne måten kunne han telle hvor mange av dem som så normale ut og hvor mye de hadde utviklet seg.
Han fant at eggsekkene som hadde blitt eksponert for cellegift, hadde dårligere kvalitet. De inneholdt flere ødelagte eggsekker og færre som utviklet seg under dyrkingen.
Forskeren forteller samtidig at resultatene ikke var helt nedslående for dem som allerede hadde begynt med kreftbehandling.
– Veksten av de umodne eggene etter kreftbehandling var redusert, men det er fortsatt håp for kreftsyke barn og unge kvinner.
Kreftpasientene i denne studien var mellom ett og 35 år gamle da eggstokkene ble hentet ut.
Alderen til kvinnene hadde også en sammenheng med hvor godt de umodne eggene utviklet seg på laboratoriet.
Færre av eggene fra eggstokkene til barn vokste når de ble dyrket sammenlignet med de fra kjønnsmodne kvinner.
– Dette med alder synes jeg er viktig, forteller Asadi-Azarbaijani. Vi må tenke over hvor gammel pasienten var da vevet fra eggstokkene ble tatt ut.
Å transplantere nedfrosset vev tilbake i kreftbehandlede kvinner har resultert i vellykkede fødsler over 60 ganger internasjonalt, ifølge forskeren.
Han ville finne ut hvor mange av disse som hadde brukt eggstokkvev fra da de selv var barn. Ved å lete i vitenskapelige artikler og media, fant han bare tre tilfeller.
Det er altså enda ikke rett frem å bevare fruktbarheten til kreftsyke barn. Asadi-Azarbaijani mener dette ikke nødvendigvis er fordi det er vanskelig å få til, men at det kreves mer forskning.
En annen problemstilling forskeren undersøkte var hvordan kreftceller kan påvirke det nedfryste eggstokkvevet.
Noen ganger kan det nemlig være farlig å sette inn en tidligere nedfryst bit av eggstokken fordi det kan være kreftceller i vevet. Dette gjelder for eksempel for blodkreftpasienter. Blodet strømmer gjennom hele kroppen, inkludert eggstokkene.
Annonse
– Leger kan ikke sette tilbake eggstokkvev fra pasienter som har hatt blodkreft fordi det er stor risiko for å overføre kreftcellene. Ingen anbefaler å gjøre dette, forteller Asadi-Azarbaijani.
Hvis eggstokkvev fra en blodkreftpasient blir transplantert tilbake i kroppen hennes senere, risikerer hun altså å få kreft på nytt.
14 av kreftpasientene i studien hadde leukemi – en type blodkreft. Forskeren undersøkte hvordan de umodne eggene fra disse pasientene vokste og hva som skjedde med kreftcellene i vevet.
Kreftceller i vevet hemmet ikke veksten av de umodne eggene på laboratoriet. I tillegg viste det seg at det ble færre og færre kreftceller i løpet av de 14 dagene forskeren dyrket eggene. Dette overrasket Asadi-Azarbaijani.
– Ingen hadde gjort dette før. Jeg tenkte kanskje at det kom til å bli flere kreftceller sammen med vekst av eggene. Men det viste seg å være motsatt.
Selv om det ble færre kreftceller, kunne ikke Asadi-Azarbaijani og kollegaer bevise at de forsvant helt. Det gjenstår altså mer forskning før det kan være aktuelt å sette tilbake eggstokkvev fra kvinner som tidligere har hatt blodkreft.
For kvinner som har fryst ned egg etter hormonbehandling, er det derimot ingen fare for at kreften skal overføres på nytt.
For få pasienter til å konkludere
Det var få pasienter i denne studien, og Asadi-Azarbaijani presiserer at det må mer forskning til for å konkludere at disse resultatene gjelder generelt.
Likevel er anbefalingen hans klar til alle foreldre av jenter med kreft og unge kvinnelige kreftpasienter.
– Jeg anbefaler å ta ut eggstokkvev hvis de ikke kan ta ut modne egg. Uansett om de har begynt med kreftbehandling eller ikke og uansett hvilken krefttype de har. Den beste muligheten er å fryse ned og vente på fremtiden og se hva som skjer.
Annonse
Referanser:
B. Asadi-Azarbaijani med flere: Effect of Previous Chemotherapy on the Quality of Cryopreserved Human Ovarian Tissue In Vitro. PLoS One 2015, 10:e0133985. Sammendrag.
B. Asadi-Azarbaijani med flere: Minimal residual disease of leukemia and the quality of cryopreserved human ovarian tissue in vitro, Leukemia & Lymphoma 2015, 1-34. Sammendrag.
