Hvorfor skal vi sende sperm til verdensrommet, og hva skjer med sædcellene? Hvis du noen gang har grublet over disse spørsmålene, er det bare å ta til seg kunnskapen.

Ideen kommer rett ut av science fiction. Kanskje vi mennesker kommer til å tilbringe mye tid i verdensrommet i framtiden, enten på lange turer til andre planeter i solsystemet, eller som beboere på digre romstasjoner.

For å forsikre oss om at vi fortsatt kan reprodusere der ute, er nedfryst sæd en fornuftig back-up.

Det går også an å se for seg at vi tar med oss husdyrsæd som kan brukes til å lage nye husdyr.

Men, vil sæden fortsatt fungere etter en lang nedfrysning i verdensrommet? Hvor mye skade vil den ta?

En gjeng med japanske forskere har undersøkt hvordan det gikk med musesæd etter nesten ni måneder på den Internasjonale romstasjonen.

• Les også: Norsk ugress blir dyrket på romstasjonen

Stråling

Det store problemet med lagret sæd i verdensrommet er strålingen. Her nede på jorden blir vi beskyttet av blant annet jordens magnetfelt.

Magnetfeltet er med på å bøye av partikler med høy energi fra blant annet solen. Denne strålingen kan ødelegge DNA og skade celler, og forskerne regner med at man blir utsatt for rundt 100 ganger mer stråling der oppe enn her nede.

Den frosne musesæden ble skutt opp på slutten av 2013, og sendt tilbake igjen i 2014. Sædcellene ble utsatt for 288 dager med forhøyet stråling.

Forskerne hadde også dypfryst kontrollsæd på jorden. Når sæden var trygt tilbake på landjorda, ble både kontrollen og rom-sæden brukt til å befrukte hunnmus.

Forskerne kunne da undersøke både hvordan sæden hadde tålt oppholdet i verdensrommet, og om museungene utviklet seg på normal måte.

• Les også: Plankton funnet på utsiden av romstasjonen

DNA-skader

Forskerne så at rom-sæden hadde fått litt mer DNA-skader når de sammenlignet med kontrollen på jorden.

Men da de brukte sæden til å befrukte hunnmus, så alt mye mer normalt ut. Det var ikke vanskeligere å befrukte musen med sæden fra verdensrommet, og utviklingen gikk som normalt.

Da musene ble voksne, var de ikke mindre fruktbare, og forskerne fant ikke noen andre problemer.

De første cellene som dannes etter befruktning har en spesielt god evne til å reparere DNA, derfor tror ikke forskerne at DNA-skadene hadde noe særlig å si for utviklingen.

I det hele tatt virker det som om den lagrede sæden taklet ni måneder i verdensrommet ganske bra.

Men, siden forskerne fant skader, betyr det kanskje at holdbarheten ikke er så veldig lang. Forskerne mener det bør utvikles beskyttelse hvis dypfryste sædceller skal oppbevares i flere år der ute.

Referanse:

Wakayama mfl: Healthy offspring from freeze-dried mouse spermatozoa held on the International Space Station for 9 months. PNAS, mai 2017. DOI: 10.1073/pnas.1701425114. Sammendrag