Unge jenter sliter mer med helseplager enn unge gutter. En studie har undersøkt årsakene. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
Derfor har unge jenter mer helseplager enn gutter
Stress av skolearbeid og lav selvfølelse kan være årsaker til at jenter i tenårene har mer helseplager enn gutter. Dårlig kroppsbilde har kanskje mindre betydning, viser norsk studie.
Deltagerne var 750 norske ungdommer fra Sogn og Fjordane i 14- til 16-årsalderen. Ungdommene ble stilt en rekke spørsmål om de følte seg stresset på grunn av skolearbeid, hvor god selvtillit de hadde, i hvor stor grad de var fornøyd med seg selv og følte at de hadde gode kvaliteter, og om det var noe de ønsket å forandre med kroppen sin.
I tillegg ble de spurt om hvor ofte de hadde en rekke helseplager: Som hodepine, nakkesmerter, ryggsmerter, magesmerter, svimmelhet, om de følte seg nedstemt, sliten og utslitt, redd, irritabel, nervøs og om de hadde søvnproblemer. En større andel av jentene svarte at de hadde flere og hyppige plager.
De unge svarte på spørreskjemaet to ganger, først i åttende klasse, så i tiende klasse. Et av funnene er at kjønnsforskjellene økte med alderen.
Jenter i ungdomsskolealder opplever at de har mer helseplager enn gutter.
Men hva gjør at jenter er mer plaget enn gutter? Det satte forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge og Universitetet i Bergen seg fore å finne ut mer om. Og det de fant, overrasket dem.
De regnet med å finne at kroppspress var en viktig årsak, men nå tror de at andre faktorer spiller en større rolle i at jenter sliter mer enn gutter i denne alderen.
Nå er resultatene publisert i Scandinavian Journal of Public Health.
En av tre jenter har hodepine
Subjektive helseplager er fysiske eller psykiske symptomer, uavhengig av om man har en diagnose eller ikke.
Slike plager kan påvirke livskvaliteten og føre til skolefravær.
I denne studien oppga én av tre jenter at de har hodepine minst en gang hver uke, mens bare halvparten så mange av guttene svarte det samme. Tidligere studier har også vist at jenter har mer av slike «vondter» enn gutter.
Studien bygger på opplysninger fra 750 ungdommer fra Sogn og Fjordane gitt på to tidspunkter, da de var i 14-årsalderen og da de var i 16-årsalderen.
Forskerne antok på forhånd at kjønnsforskjellene skyldes at jenter er mer utsatt for dagens smale kroppsidealer som kan føre til misnøye med egen kropp. Men dette fikk de ikke bekreftet.
– Flere jenter opplever mer stress på skolen og har lavere selvfølelse enn guttene, og dette ser ut til å være tydeligere årsaker, sier professor Steffen Torp ved Høgskolen i Sørøst-Norge, en av forskerne bak studien.
Selvfølelse handler om å være glad i seg selv som person og følelse av å ha egen verdi. Det innebærer mye mer enn selvtillit som går mer på å ha tillit til egen dyktighet og at man kan mestre noe, sier Fiona Aanesen som hadde ideen til studien.
– Selvfølelse er nært knyttet sammen med kroppsbilde i tenårene, så det kan være med å forklare funnene i studien, sier hun.
– Mange av dem som har lav selvfølelse har også et dårligere forhold til kroppen sin, sier Steffen Torp.
Mer stresset av skolearbeid
Annonse
Flere av dem som hadde helseproblemer, oppga også at de hadde lav selvfølelse eller var mer stresset av skolekrav, enn de andre.
De som var plaget av stress på grunn av skolearbeid i 14-årsalderen, fikk også mer helseplager fra de var 14 til de var 16 år.
Spesielt gjaldt dette jentene.
– Dette er et paradoks, siden jenter generelt jo gjør det bedre på skolen enn gutter. Men det kan være at jenter tar forventningene om å oppnå gode karakterer alvorligere enn guttene, sier Torp.
Både jenter og gutter opplever mer skolestress når de går i tiende klasse. Men stresset øker mye mer for jenter.
– Det er tankevekkende at skolens krav ser ut til å påføre jenter større omkostninger, sier Torp.
Selvfølelse forklarer halvparten
Forskerne mener lav selvfølelse forklarer over halvparten av kjønnsforskjellene når det gjelder helseplager blant unge i 16-årsalderen. Mye stress som har med skolearbeid å gjøre, forklarer noe mindre av kjønnsforskjellen.
– Skolen kan kanskje være med og skape disse helseproblemene for jentene, sier han.
Aanesen mener det like gjerne kan være jentene som setter høye krav til seg selv, eller foreldre som forventer mer fra flinke jenter.
– Annen forskning tyder på at jenter tar skolen mer alvorlig enn gutter. De er jo også mer modne i denne alderen enn gutter er, sier Fiona Aanesen.
Annonse
Vi foreldre bør kanskje også tenke over om vi oppdrar jentene til å bli mer ansvarlige, siden guttene ser ut til å være mer avslappet til både krav fra skolen og kroppsidealer, mener Torp.
Jenter er generelt mer misfornøyd med kroppen i denne alderen.
Hele ni av ti av jentene ønsker å endre noe med kroppen sin i 16-årsalderen. Halvparten av jentene ønsker å gå ned i vekt.
Til sammenligning oppga seks av ti gutter at de kunne tenke seg å endre noe på kroppen.
– Kan det tenkes at kroppspress spiller en indirekte rolle, ved at jenter er misfornøyd med kroppen, og dermed får dårligere selvtfølelse av den grunn?
– Det kan være at jenters misnøye med egen kropp fører til lavere selvfølelse eller det kan være omvendt. Hva som fører til hva, er ikke godt å si, understreker forskerne.
Jenter under dobbelt press
Siden jenter er mer misfornøyd med kroppen og mer stresset i forbindelse med skolekrav, kan det tyde på at jenter i større grad er under et dobbelt press, mener forskerne.
– De skal både gjøre det bra på skolen og leve opp til høye skjønnhetsstandarder, sier Torp.
Men også sosial og økonomisk status henger sammen med subjektive helseplager.
Annonse
– Flere studier viser at ungdommer med høy sosioøkonomisk status og høy selvfølelse, har mindre subjektive helseplager enn andre, sier Steffen Torp.
Referanse:
F. Aanesen, E.Meland, S.Torp: Gender differences in subjective health complaints in adolescence: The roles of self-esteem, stress from schoolwork and body dissatisfaction. Sammendrag. Scandinavian Journal of Public Health. 6. april 2017. DOI:10.1177/1403494817690940