Lakseinfluensa er ikke farlig for men­nesker, men kan være dødelig for lak­sen. Hvis laksen blir smittet, kan det også bli nødvendig å slakte ned store mengder fisk for å hindre spred­ning. Sykdommen infeksiøs lakseanemi er derfor et problem både for oppdretterne og fisken.

Det er noe «Dr. Jekyll og Mr. Hyde»-aktig over viruset som forårsaker lakseinfluensa, altså en splittet personlighet.

Mens romanskikkelsen Dr. Jekyll er en høyt ansett lege, tar han fram sine mest djevelske instinkter i en skik­kelse han kaller Mr. Hyde. Forskerne har lenge ment at viruset som forårsaker influensaen infeksiøs lakseanemi, ope­rerer litt på samme måte.

Fra «snilt» til «ondt» virus

Som en «snill» Dr. Jekyll versjon kalt HPR0 gjør ikke viruset noen stor skade på laksen utenom en lett forbigående infeksjon lik forkjølelse. Som en «ond» Mr. Hyde kan viruset endre seg gjennom mutasjoner. Det kan bli til en ver­sjon av viruset som gjør laksen så syk at den dør. De farligere variantene av viruset kalles HPR-del-virus.

Men ingen har klart å vise hvordan over­gangen fra det ufarlige til det veldig farlige viruset skjer.

Tidligere studier har vist at alle laksepopu­lasjoner gjennomgår en eller flere infeksjoner med HPR0-virus i løpet av produksjonen. Disse resultatene støttes av funn både fra Norge, Skottland, Chile og østkysten av Canada.

Så lenge dette ufarlige viruset er til stede, vil det derfor alltid være en risiko for muta­sjon og sykdomsutbrudd.

Derfor er det viktig å finne ut hva som får viruset til å endre seg fra en «snill» variant til mer farlige versjoner.

Samarbeid på Færøyene

Forskerne Knut Falk og Maria Aamelfot ved Veterinærinstituttet leter etter svar på Færøyene der de studerer lakseinfluensa funnet i et oppdrettsanlegg.

Dette viruset er ikke av det hissigste slaget, men en variant som gir en mildere infeksjon uten synlige tegn på sykdom i anlegget.

Forskerne tok prøver fra fersk­vannsanlegget som hadde levert ungfisk (smolt) til anlegget. Prøvene viste at ungfisken hadde det «snille» HPR0-viruset allerede før den ble satt i sjøen.

Dette viruset lignet på influensaviruset som var blitt funnet ved oppdrettsanlegget. Forskerne sammenlignet dem genetisk og fant nesten helt identisk arvestoff. De fant bare to små forskjeller i arvestoffet til det sykdoms­fremkallende viruset.

Dette tyder på at det var det «snille» viruset på ungfisken som hadde mutert til et sykdomsvirus.

Forskerne undersøkte hvordan det muterte viruset påvirket fisk.

− Et smitteforsøk med dette viruset ga en infeksjon i blodbanene hos lak­sen, men med lav dødelighet og milde kliniske symptomer. Dette bekrefter at forekomst av viruset HPR0 er en risikofaktor for lakseinfluensa, sier Aamelfot.

Hun understreker samtidig hvor viktig det er å skille slakteklar fisk og ungfisk fra hverandre for å hindre spredning av virus. Noe av problemet er nemlig at det kan være vanskelig å oppdage sykdom hos fisk som allerede er satt ut i sjøen.

− Viruset sprer seg gjennom vannet og via syk fisk. Dersom det er et mildt sykdomsfremkallende virus på snart slakteklar laks stående i sjøen, og man samtidig setter ut ungfisk på samme sted eller på andre nærliggende anlegg, kan denne bli infisert av viruset.

På denne måten får viruset mulighe­ten til å utvikle seg videre og bli farligere og farligere.

Funnene er gjort i et samarbeids­prosjekt med Færøyenes Fødevare og Veterinærstyrelse og Marine Science i Aberdeen kalt ScoFoNo-gruppen.

• Les også: – Ikkje lenger tvil om at rømt oppdrettslaks påverkar genane til villaks

Påvist farlig virus

− Gjennom dette samarbeidet har vi for første gang klart å påvise det første trinnet og over­gangen fra «snill» variant til en litt mer far­lig virusvariant. Det betyr at vi har bekreftet hypotesen om at HPR0-virus kan endre seg og dermed gi infeksjon og sykdom hos fisken, forteller Falk.

− Forandringene vi fant var imidlertid ikke tilstrekkelige til å gi et farlig virus. Overgangen fra HPR0 til HPR-del-virus, som er en fellesbetegnelse vi bruker på farligere virusvarianter, er en stegvis prosess med for­mer av viruset imellom som gir mildere syk­dom.

Forskeren mener dette i seg selv er en viktig oppdagelse. Sykdom fra disse mildere variantene kan nemlig være vanskelig å fange opp med overvåkningen som brukes i dag.

Stress kan være årsaken

Lakseinfluensa sammenlignes ofte med en ulmebrann som kan blusse opp. Stress i form av for eksem­pel lusebehandling, uvær og flytting av fisk kan stresse laksen og svekke immunforsvaret. Det gjør at laksen er mer mottagelig for å bli syk av viruset.

De farlige virusvariantene infiserer fiskens blodbaner.

− Viruset angriper de røde blodcel­lene slik at fisken blir blodfattig eller anemisk, og som gir skade på indre organer, fortel­ler Aamelfot.

Hun forklarer at en viktig årsak til at stress kan utløse sykdom hos laksen, er hvordan den veksler mellom ulike måter å ta opp oksygen på.

− Når den er i ro og ikke trenger å anstrenge seg, kan oksygentransport foregå utenom de røde blodcellene. Blir den derimot stresset og må bruke ekstra krefter, må de røde blodcel­lene tas i bruk. Hvis de røde blodcellene er skadet av viruset vil de ikke fungere og fisken blir alvorlig syk og kan dø, sier hun.

• Les også: Rognkjeksen sliter med helsa

Utvikler metoder for påvisning

Dersom et anlegg får påvist en «farlig» virusvariant, uansett hvor mild den er, må all fisken slaktes for å hindre spred­ning. Lakseinfluensa er meldepliktig og all sykdom og mistanke om sykdom skal meldes til Mattilsynet umiddelbart.

Problemet er at det kan være vanskelig å påvise at anlegget har smittet fisk.

− I en merd med hundretusenvis av laks kan det hende at bare fem prosent er rammet av sykdommen. Disse kan være vanskelig å oppdage dersom de bare er rammet av en mild variant der de ikke har synlige symptomer, forklarer Aamelfot.

Veterinærinstituttet er nå i gang med et prosjekt som skal bidra til å utarbeide bedre metoder for å påvise influensaviruset tidligere og enklere. Dette vil ha stor betydning for områder der viruset har gitt problemer tidligere, avslutter forskeren.

Pro­sjektet er finansiert av Norges forskningsråd.