Hvis blodsukkeret svinger fordi du spiser mye sukkerholdig mat, kan det få betydning for utviklingen av sykdommer som gikt, diabetes 2 og psoriasis. (Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB scanpix)
Blodsukkerets betydning for gikt og diabetes kan være undervurdert
Svingninger i blodsukker spiller sannsynligvis en mye større rolle enn antatt, spesielt ved diabetes og gikt, viser en dansk studie. En forsker mener studien er for spekulativ.
Blodsukkerets virkning
Det såkalte raffinerte sukkeret, som finnes i mange bearbeidede matvarer, tas opp ekstra raskt av kroppen og gir derfor raske stigninger i blodsukkeret.
Stigningen oppdages av spesielle celler i blodkarene. De blir forvirret hvis det skjer for ofte.
De tilkaller immunsystemet selv om det ikke er behov for det, og det kan skape en betennelsestilstand.
Det kan føre til blant annet gikt, psoriasis og type 2-diabetes.
Referanse: Anette Sams, Rigshospitalets Forskerpark
Når kroppen begynner å angripe seg selv, som ved sykdommer som gikt, type 2-diabetes og psoriasis, kan et ustabilt blodsukker forverre situasjonen.
Det er konklusjonen fra ny forskning. Tre danske forskere har gjennomgått en rekke studier på området og kartlagt hva som skjer når man spiser for mye sukker.
Det kan nemlig gi en betennelsestilstand i kroppen, noe som kan føre til en lang rekke sykdommer.
En kritiker kaller studien «spekulativ». Men hovedforfatter Anette Sams mener resultatene tyder på at variasjoner i blodsukkeret er viktig for helsen.
– Vi må tenke mer på blodsukkeret vårt. Ikke bare overvektige mennesker og diabetikere, forteller Sams, som er seniorforsker ved Rigshospitalet i Danmark.
Sukker forvirrer kroppens grensekontroll
Forskerne utført en såkalt kritisk litteraturgjennomgang. De har gjennomgått utvalgte studier på området. Forskningen er utgitt i tidsskriftet IUBMB Life.
Alt sammen starter med såkalte endotelceller, som kler innsiden av alle blodkar og fungerer som grensekontroll mellom blodet og resten av kroppen.
– Hvis nivået av sukker i blodet er for høyt, er det de cellene som opplever det aller først, og derfor styrer den videre reaksjonen. De er nøkkelen til kommunikasjon mellom blod og immunsystem, sier Sams.
Endotelcellene er dessuten veldig oppmerksomme på nettopp sukker, for det fungerer som en av kroppens primære energikilder. De er alltid på utkikk etter å sende det videre til muskler og organer, som bruker det som drivstoff.
Men hvis nivået av sukker er for ustabilt, så blir grensepatruljen forvirret, forklarer forskeren.
Skiftende blodsukker skaper forvirring
For når endotelcellene utsettes for høye nivåer av sukker, frigjør de stoffer som tilkaller immunsystemet og forteller musklene at de skal slutte å ta opp sukkeret som sirkulerer i blodet.
På den måten kan overskytende sukker fungere som drivstoff for immuncellene, som må arbeide hardt for å reparere skader.
Hos folk med stabilt blodsukker vil dette samarbeidet sørge for balanse. Men hvis blodsukkeret ofte er høyt, starter en ond sirkel der cellene fortsetter å sende signaler til immunsystemet og musklene uten grunn, forteller Sams.
– Så hvis man hele tiden utsetter kroppen for plutselige stigninger i nivået av sukker, får man ikke slukket inflammasjonstilstanden.
Binder seg til feil proteiner
Det høye blodsukkeret kan nemlig øke risikoen for at sukkermolekylene binder seg på feil sted. For eksempel til proteiner på overflaten av endotelcellene. Og det er antagelig her det går galt, forteller Sams.
– Sukkermolekyler er temmelig reaktive, og de har tendens til å binde seg til en lang rekke molekyler. Det kan innebære at cellene ikke fungerer lenger, og da kan de bli oppfattet som fremmedlegemer som skal bekjempes. Det skaper en varig inflammasjon i kroppen og kan bli starten på en autoimmun sykdom, forteller hun.
Akkurat hvilken autoimmun sykdom der blir, kommer an på mange andre faktorer.
Det vil antagelig bare skje noe hvis kroppens immunsystem allerede er forvirret. For eksempel hvis man har vært syk og dermed har et veldig aktivt immunforsvar, forteller Sams.
Men det betyr samtidig at det potensielt kan skje for alle som har et ustabilt blodsukker. Også de som normalt er sunne og friske, forteller hun.
– Spekulativ og hypotetisk
Men Kjeld Hermansen, professor i endokrinologi fra Aarhus Universitetshospital i Danmark, stusser over noen av disse påstandene. Han mener de lider under å være basert på en delvis gjennomgang av forskningen på feltet.
– Så vidt jeg kan se, er dette spekulativt og hypotetisk. Det er ikke evidens for at det holder vann. Arbeidet er preget av at det ikke er foretatt en systematisk gjennomgang. Det er basert på et utvalg som passer med forfatternes oppfatninger, sier han.
Han fremhever at studien har en spennende måte å betrakte sammenhengen mellom autoimmune sykdommer, diabetes og fedme. Likevel stusser han over flere ting:
Hvorfor har ikke forskerne tatt høyde for hjerte/kar-sykdommer, som normalt regnes for å være en viktig faktor?
Hvorfor diskuteres det ikke om det er blodsukkerstigninger, og ikke manglende evne til å ta opp sukker, altså insulinresistens, som spiller den største rollen i utviklingen av for eksempel diabetes?
– Vi kunne godt ha skrevet mer
Seniorforfatter Anette Sams anerkjenner at visse ting kunne ha blitt beskrevet mer utførlig. Hun holder imidlertid fast ved at det er solid dekning for hypotesen.
– Vi kunne ha skrevet mer om de kardiovaskulære sykdommene og åreforkalkingen. Vi har skrevet litt om det i introduksjonen, men det er jo et område som i prinsippet fortjener en egen artikkel, sier hun.
Når det gjelder insulinresistens, svarer hun:
– Det er akkurat derfor vi har valgt å se på studier hvor endotelcellene er tatt ut av kroppen og analysert isolert – da kunne vi utelukke virkningen fra insulin. Tvert imot viser vi at det nettopp kan være det høye blodsukkeret som kan forårsake utviklingen av insulinresistens.
Forsker: Spennende hypotese, men må etterprøves
En annen ekspert på området, Kristian Karstoft, som er gruppeleder ved danske Center for Aktiv Sundhed, mener artikkelen er interessant.
– De tar for seg veldig mange gode studier på feltet. Det er interessant å undersøke lenken fra blodsukker til disse sykdommene. Det skal bli spennende å se om de kan begrunne det i laboratoriet, sier han.
Han poengterer at studien «bare» er en litteraturgjennomgang, og at hypotesene må testes i laboratoriet.
– Men det er noen gode tanker her, og det ligger helt i tråd med økende oppmerksomhet på høyt blodsukker. Her ser det ut til at det nettopp er de høye blodsukkernivåene som er skadelige, ikke gjennomsnittsblodsukkeret, som man før trodde, sier han.
– Dropp mellommåltidene
Anette Sams mener at det ikke er selve sukkeret som fører til sykdommene. Men der fører til inflammasjon, som igjen kan forårsake sykdommene. Hun forteller at det er enkelt å etablere et stabilt blodsukker:
– Trening er kjent for å stabilisere blodsukkeret. Musklene binder og lagrer sukker, sier hun.
Dessuten er kosthold selvsagt viktig, påpeker forskeren.
– Ta pauser mellom måltidene i stedet for å småspise. Og kutt ned på hvitt brød, godteri og kaker. I grønnsaker er sukkeret bedre pakket inn, slik at det tas opp gradvis.
– Stabilisering av blodsukker være et gratis og risikofritt supplement til medisinsk behandling av diabetes og lignende, og som forebyggende tiltak, sier hun.
Referanse:
Nina Wærling Hansen mfl: The endothelial border to health: Mechanistic evidence of the hyperglycemic culprit of inflammatory disease acceleration, 2017, IUBMB Life, doi: 10.1002/iub. 1610. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
