Studien tyder på at vaksinerte hadde fem ganger høyere risiko for å få narkolepsi enn uvaksinerte etter tre års oppfølging.

Ny studie: Influensavaksine ga økt risiko for narkolepsi

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.

21.3 2017 15:52

Forskere ved Folkehelseinstituttet har fulgt både vaksinerte og ikke-vaksinerte barn og unge etter svineinfluensa-pandemien, for å se om vaksinen hadde alvorlige bivirkninger.

Nå viser resultatet av studien at det var økt forekomst av narkolepsi blant dem som fikk vaksinen, melder Folkehelseinstituttet.

72 barn og unge mellom fem og 26 år ble bekreftet rammet av narkolepsi mellom oktober 2009 og utgangen av 2012. Gjennomsnittsalderen da symptomene startet, var 12 år.

Av disse var 56 av pasientene vaksinerte og 16 var uvaksinerte. Det betyr at også uvaksinerte personer hadde en viss risiko for å utvikle narkolepsi.

Folkehelseinstituttet anbefalte store deler av befolkningen til å vaksinere seg mot svineinfluensa høsten 2009.

Fem ganger høyere risiko

Studien tyder på at vaksinerte hadde fem ganger høyere risiko for å få narkolepsi enn uvaksinerte etter tre års oppfølging, viser studien som er utført av lege og forsker Lill Trogstad og kolleger ved Folkehelseinstituttet.

Direktør Camilla Stoltenberg kommenterte svineinfluensa-vaksinasjonen på et kurs for journalister denne uken. Hun mente Folkehelseinstituttet i dag ville hatt en annen åpenhet knyttet til usikkerhet og uenighet om vaksinen, enn det de hadde i 2009 og 2010.

Tidlige signaler fra naboland

Narkolepsi er en svært alvorlig sykdom for dem som rammes, men heldigvis er den veldig sjelden.

– Kort tid etter pandemien mottok vi signaler fra Sverige og Finland om at flere barn var blitt rammet av narkolepsi, og man mistenkte en sammenheng med Pandemrix-vaksinen, forteller Lill Trogstad til forskning.no.

Derfor gikk også forskere i gang med å registrere forekomsten blant barn og unge under 30 år også i Norge.

– Våre funn om økt risiko samsvarer med funnene i andre land, sier hun.

Åtte måneder før symptomer kom

Gjennomsnittlig tok det åtte måneder fra personene fikk vaksinen eller hadde influensa og til symptomene på narkolepsi oppsto.

Totalt ble det registrert 1,4 tilfeller av narkolepsi pr 100 000 personer pr år i denne perioden. Det vil si at man må følge 100 000 personer i ett år for å se ett til to nye tilfeller av sykdommen.

Forskerne regner med at mellom 0,5 og 1 person pr 100 000 personer normalt sett får narkolepsi pr år.

– Men vi har dårlige nasjonale tall på forekomsten før svineinfluensaen kom, sier Trogstad.

Fulgte barn og unge under 30 år

I alt er 1,6 millioner barn og unge under 30 år omfattet av studien. Nesten 700 000 personer i denne aldersgruppen ble vaksinert, eller 42 prosent.

I underkant av 60 000, eller 3,6 prosent, ble registrert med influensasykdom hos lege under pandemien. Langt flere enn dette fikk influensa, regner forskerne med, siden de fleste som ble syke ikke oppsøkte lege.

Andre studier fra Norge har beregnet at om lag 30 prosent av befolkningen ble smittet.

Kan influensa utløse sykdommen?

Det var en svak, statistisk signifikant sammenheng mellom influensa og økt risiko for narkolepsi det første halvåret etter infeksjon.

Dataene viser at de fleste barn og unge ble vaksinert etter at influensapandemien nådde toppen.

– Det betyr at mange som ble vaksinert også hadde influensa. Det kan ikke utelukkes at influensasykdom samtidig med vaksinasjon kan øke risikoen for narkolepsi, men vi kan ikke konkludere sikkert med dette ut fra våre data, understreker Trogstad.

Mer narkolepsi også uavhengig av vaksine

Økt forekomst av narkolepsi etter influensapandemien ble sett også i land som i liten grad vaksinerte befolkningen, som i Kina og Danmark.

Vaksinasjon med Pandemrix reduserte risikoen for influensa med om lag 70 prosent.

Dette er den femte registerstudien om oppfølging av svineinfluensa-pandemien i 2009/2010 som er publisert fra Folkehelseinstituttet. 

Andre funn er blant annet:

  • Pandemrix blant gravide var ufarlig for fosteret. Influensasykdom i svangerskapet var derimot forbundet med en nær doblet risiko for dødfødsel.
  • Influensasykdom var forbundet med en doblet risiko for kronisk utmattelsessyndrom (ME), mens vaksinerte ikke fikk økt risiko for ME.
  • Influensa ga en nesten femdoblet risiko for Guillain-Barré syndrom, en autoimmun sykdom med lammelser. Risikoen for denne sykdommen var ikke økt etter vaksinasjon.

Referanse: 

L.Trogstad, mf: Narcolepsy and hypersomnia in Norwegian children and young adults following the influenza A (H1N1) 2009 pandemic. Vaccine, 13. mars 2017, http://dx.doi.org/10.1016/j.vaccine.2017.02.053

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse