– Kurset handler om å se muligheter. Å se stedets reelle verdi, og utnytte det, sier Jiří Dlouhý (foran) og Rhys Evans (i midten), sammen med en gruppe kursdeltakere. (Foto: Privat)

Vil gi småbedrifter flere muligheter på landsbygda i Tsjekkia

Norske og tsjekkiske forskere samarbeider for å få flere til å bo på bygda. Derfor arrangerte de kurs for entrepenørskap. – Det handler om å «tvinge» folk til å se nye muligheter, sier forsker. 

Om prosjektet

«Community Innovative Entrepreneurship Study Course Czech Promoter» var et toårig EØS-samarbeid (2014-2016) mellom Karlsuniversitetet i Praha (Tsjekkia) og Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Klepp.

I prosjektet ble kurs i entreprenørskap tilbydd i Tsjekkia. En egen database med gode eksempler på tsjekkisk entreprenørskap er utviklet, så langt med 30 eksempler, og flere kommer.

– At vi ikke har noen tradisjon for fri marked og entreprenørskap, betyr at vi må jobbe med å endre folks mentalitet. Kurs i entreprenørskap er sårt tiltrengt her, understreker Jiří Dlouhý. 

Dlouhý er lektor på Senter for miljø ved Karlsuniversitetet i Praha, et av Europas eldste læresteder. Han er også tsjekkisk koordinator i et nylig avsluttet EØS-samarbeid med Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB).

Samarbeidet handlet om å utvikle og tilby kurs i samfunnsentreprenørskap og bygdeutvikling.

Tvinger fram muligheter

Kurset ble kjørt i to runder på landsbygda i den sørlige Tsjekkia med norsk drahjelp. Til hvert kurs kom 25 studenter. Noen hadde allerede egne bedrifter, mens andre drømte om å få det. Noen var «vanlige» studenter, andre kom fra offentlige etater.

– Innen jordbruket går det mot færre og større virksomheter, som trenger stadig færre ansatte. Så folk prøver å finne jobber andre steder. Mange regioner er underutviklet. Dette prosjektet kan være til hjelp, for det handler om å «tvinge» folk til å se nye muligheter.

Å være unik

Kurset gikk over seks dager og deltakerne kunne ta eksamen om de ville og fikk i så fall ti studiepoeng.

– Studentene kom fra kurset full av nye ideer. Og med nettverk, en del av dem har kontakt og utveksler ideer nå i etterkant, sier Dlouhý. Han nevner en kvinnelig kursdeltaker fra en familievingård.

– De må slåss mot store vinprodusenter og trenger å finne sin egen nisje. Hun ble veldig inspirert. Det handler om å være unik, kom hun fram til. Man må klare å se sine egne fortrinn og dyrke dem. Kan man i tillegg tilby noe for å tiltrekke turister? Utleie av sykler? Hesteridning? I Tsjekkia har vi ingen tradisjon for å utnytte slike muligheter, sier Dlouhý.

– Ofte ser ikke folk verdien av det de har å tilby, sier Rhys Evans. (Foto: Privat)

Ser ikke sin egen verdi

Rhys Evans er enig. Han er førsteamanuensis ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) og norsk koordinator for EØS-samarbeidet.

– Kurset handler om å legge til rette for å skape vitale bygder. Det var stor variasjon i tematikk: lokal mat, tradisjonelt håndverk, tekstiler. Så kommer det store spørsmålet: hvordan gjøre dette relevant og interessant for det 21. århundret?

Bærekraftig utvikling handler om nettopp å utvikle noe av reell verdi, mener Evans. Eller også: Å faktisk se verdien.

– Ofte ser ikke folk verdien av det de har å tilby. På kurset tok vi opp temaer som urban etterspørsel etter bygdeprodukter. Og såkalt «repurposing», altså å endre bruksområder for kjente produkter. Som den tradisjonelle familievingården, som nå er videreutviklet til å tilby også besøk og ulike arrangementer. Eller den ullprodusenten, som nå er knyttet opp mot moteindustrien. All utvikling starter med kunnskap, sier Evans.

Døde lokalmiljøer

Det foregår ingen storstilt folkebevegelse fra landsbygda til byene, ifølge tsjekkisk statistikk. Situasjonen er snarere at folk bor på bygda, men jobber i byen.

– Det fører til store transportproblemer, for det første. Og til døde lokalmiljøer, for det andre: ofte uten butikk, skole og offentlig transport. Min visjon er å utvikle landsbygda på en bærekraftig måte. Å gjøre livet på landsbygda interessant, selv for de unge. Da er småbedrifter én av flere viktige byggesteiner, sier Dlouhý.

– Utdanning er en annen viktig byggestein, så lokale barnehager og skoler trengs. Slik får vi utdannede mennesker som skaper noe sammen, som lokale festivaler. Å bare sitte på pub er det ingen framtid i, sier Dlouhý.

Gjensidig samarbeid

Selve kurset er nå over, men Dlouhý og hans kolleger har planer om å utvikle det videre og tilby det for andre interessenter.

En internasjonal, felles mastergrad i bygdeutvikling er planen på litt lengre sikt. 

Dlouhý forteller at samarbeidet med Norge har vært faglig utviklende også for ham personlig. Endringene og utfordringene på landsbygda er ikke så ulike i de to landene.

– Men tenkemåtene er veldig ulike. Det er mye nytenkning og entusiasme i Norge, som vi kan lære av. Det er også flott å samarbeide med et lite lærested som HLB, med en kjapp administrasjon. Ting går nok saktere på et stort og tradisjonsrikt universitet som vårt.

Ifølge Evans dreide ikke samarbeidet seg om at Norge fløy inn ekspertise til Tsjekkia.

– Samarbeid var gjensidig og komplementært – vi utviklet ny kunnskap sammen. Også Karlsuniversitetet har stor ekspertise, men poenget er: Vi kan begge få til mer sammen enn vi kan få til alene.

Powered by Labrador CMS