Forskere har kartlagt en rekke rev omkring Grønland. Revene er skapt av rødalger, og ifølge forskerne kan revene spille en stor rolle for blant annet torskeyngel. (Foto: Jonas Thormar)
Se de fantastiske revene ved Grønland
Dansk forsker har kartlagt de grønlandske rødalge-revene.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Forskjellen på et korallrev og et algerev
Et korallrev er skapt av koraller, som er dyr og ikke krever sollys for å vokse.
Tropiske koraller, som ved Great Barrier Reef, har imidlertid grønnalger inkorporert i vevet og krever derfor lys for å vokse, men det gjør ikke dyphavskoraller.
Algerev er derimot dannet av alger som driver fotosyntese og derfor må ha lys for å vokse.
Dansk forsker har for første gang kartlagt de korallignende revene som rødalger danner rundt Grønland.
De ligner på korallrev, men er bygget opp av alger som vokser med bare én millimeter i året.
Rødalgerevene er hjemsted for et veldig rikt dyreliv. Det er mye forskere ikke vet om dem. Derfor kan kartleggingen fortelle mer om den rollen de spiller for fiskeyngel, særlig kommersielt interessant fisk som torsk.
Rødalgerevene kan også gi innsikt i fortidens klima.
– Grønlandstorsken yngler i nærheten av disse revene, og derfor kan de spille en stor rolle for torskenes oppvekst og for bestanden som helhet. Revene er bygget opp på samme måte som korallrev, med hull og fordypninger som fiskeyngel kan gjemme seg eller finne mat i. Derfor er det viktig å få kartlagt rødalgerevene, slik at vi kan holde øye med tilstanden, forteller en av forskerne bak den nye studien, doktorgradsstudent Helle Jørgensbye fra DTU Aqua ved Danmarks Tekniske Universitet.
Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Polar Biology.
Rødalger er godt kjent på Grønland
Seniorforsker ved Grønlands Miljøinstitutt, Pinngortitaleriffik, Martin Blicher, forsker på livet i havet rundt Grønland, men han har ikke deltatt i den nye studien.
Han har imidlertid lest den og forteller at revene er et veldig utbredt fenomen. Rødalgene er også beskrevet i andre vitenskapelige sammenhenger.
Seniorforskeren forteller at rødalgene kan vokse fordi kråkeboller spiser opp all tangen rundt. Det er heller ikke sikkert at rødalgerevene er et entydig gode for fiskebestandene.
– I andre sammenhenger er det beskrevet som et stort problem for mangfold og produktivitet. Algene kan ha en negativ effekt på områdenes egnethet som oppvekstområder for fisk, påpeker Blicher.
– Det er imidlertid positivt at denne studien kartlegger og skaffer en oversikt over artene i disse rødalgesamfunnene som jo er veldig fascinerende, sier Blicher. Han påpeker at et områdes forvaltningsmessige status ikke nødvendigvis bør endres bare på grunn av forekomsten av rødalger.
Rødalgene vokser bare med én millimeter i året. (Foto: Jonas Thormar)
Helle Jørgensbye har studert rødalger, spesielt de som danner korallignende rev omkring Grønland.
Rødalgene er ikke dyr, og de må ha lys for å vokse, i motsetning til dyphavskoraller. Derfor finnes de først og fremst på dyp mellom 15 og 25 meter.
Algene vokser med bare én millimeter i året, og det kan dermed ta opp mot 1000 år å danne én meter med rev.
Samtidig har revene årringer, noe som kan fortelle forskere om fortidens klima.
Annonse
– Noen av revene kan bli over 1000 år gamle. De kan for eksempel fortelle om isdekket har dekket algene, eller hvor gode vekstbetingelsene har vært. I dag har vi veldig gode data for de siste 30 årene, og vi kan bruke iskjerner for perioder tilbake i tid, men vi mangler en del data for de siste 1000 årene. For å finne rev med den riktige alderen, må vi vite hvor vi skal lete, og her kan kartet vårt være en hjelp, sier Jørgensbye.
Rødalger fra Botaniske Museum under Statens Naturhistoriske Museum har gjort det mulig for ph.d.-student Helle Jørgensbye å kartlegge forekomsten av rødalger på Grønland. (Foto: Helle Jørgensbye)
Studerte alger ved Botanisk Museum
Helle Jørgensbye har ikke vært på Grønland for å lete etter rødalgerev.
Hun har brukt arkivene i Botanisk Museum ved Københavns Universitet. Her har hun funnet eksemplarer av rødalgerev som forskere har samlet inn og katalogisert gjennom de siste 120 årene.
Ved å registrere type og område kunne hun lage et kart over rødalgerev rundt Grønland.
– Revene må ha riktig havbunn, strøm og saltinnhold, og riktige bølger. Likevel ser vi at de er utbredt rundt hele Grønland, bortsett fra de nordligste områdene, hvor isdekket gjør at de ikke kan overleve, sier Jørgensbye.
I tillegg samarbeidet hun med den kanadiske geologen Jochen Halfar fra Toronto University, som studerer rødalgerevene i en klimasammenheng.
I sjeldne tilfeller kan rødalger vokse i korallignende formasjoner. Studien har for første gang identifisert 21 slike rev på Grønland. Legg også merke til kråkebollen som rasper av rødalgene. Kunnskap om rødalgeforekomster på Grønland kan i fremtiden kanskje brukes til kommersiell fangst av kråkeboller. (Foto: Jonas Thormar)
Rødalgerev er ikke truet
Man kan jo spørre seg selv om rødalgerevene omkring Grønland er truet, slik korallrevene rundt Australia er det, men det er det ifølge Helle Jørgensbye ingenting som tyder på.
Annonse
Den største trusselen mot rødalgerevene er fiske, for trålere kan ødelegge revene. Men det ser ikke ut til å være en spesielt stor trussel det heller.
– Rundt Grønland tråler man på mye større dyp, så selv om algene er veldig sårbare, ser det ut til at de klarer seg greit på kort sikt, sier Jørgensbye. Hun forteller at algerevene er «utrolig flotte», så hun anbefaler dykkere i området om å ta en titt.
– Det er sjøanemoner og masse fisk, akkurat som i andre korallrev, forteller hun.
