Er livet mitt bra? Har jeg oppnådd det jeg burde? Og har vi stilt oss slike spørsmål siden menneskets tidlige morgen? (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
Spør en forsker: Hvorfor er vi mennesker usikre på oss selv?
Hvorfor ser det ut til å være grunnleggende menneskelig å være usikker på seg selv? Har ikke det vært en evolusjonær ulempe?
Skille mellom selvtillit og selvaktelse
Selvtillit og selvaktelse er ifølge Dea Siggaard Stenbæk størrelser knyttet til forskjellige funksjoner i oss selv.
Ofte definerer man selvtillit som noe som handler om evner. Selvtillit er altså knyttet til prestasjoner og handlinger – en eksamen man har klart, ros fra sjefen og så videre.
Selvaktelse handler mer om å akseptere den man er. Selvaktelse er altså knyttet til en eksistensiell verdi i livet.
«Tør jeg drepe dyret?»
Det var antagelig ikke lurt å være for usikker på svaret, den gang forfedrene våre skulle skaffe mat. Men har usikkerhet bodd i mennesker også i tidligere tider?
«Hvorfor er vi så usikre på oss selv? Det er lett å se en evolusjonær fordel i å være selvsikker, men hvorfor har ikke usikkerheten blitt kassert gjennom seleksjon langt tilbake i vår evolusjonære historie? Ligger svaret i den evolusjonære psykologien, i nevrologien eller kanskje et helt annet sted?» spør en leser.
Dea Siggaard Stenbæk er krisepsykolog og hjerneforsker ved Rigshospitalet i Danmark. Hun slår fast at dette er komplekse spørsmål som det er vanskelig å svare klart på.
Foreldre feiltolker barn
Men vi kan se på hvordan vi mennesker oppfatter oss selv, og hvordan usikkerheten dannes. Da må vi lete i barndommen, mener Stenbæk:
– Hvis foreldre ikke klarer å speile det barnet sier, blir det rot i barnets indre kart. Det vil si evnen til å holde oversikt over seg selv og forholdet til andre.
Et eksempel er om et barn uttrykker frykt, men foreldrene oppfatter det som sinne. Hvis det skjer ofte, kan det blir vanskelig for barnet å orientere seg i sitt indre kart, forklarer hun. Alle møter slike feilskjær, men hvis det skjer gjentatte ganger, kan det utvikle seg til usikkerhet.
Sammenstøt med andre
Vi møter også andre situasjoner der usikkerheten vår dukker opp til overflaten. Det kan være i tenårene eller andre faser av livet, der vi beveger oss fra noe kjent til noe ukjent. Da kan vi bli veldig usikre på hvem vi er. Det kan også være på jobben, i møte med krav og forventninger, ifølge Stenbæk:
– Dette er situasjoner der det indre kartet ikke er godt nok til at vi finner fram, og da kan samspillet med andre bli mindre godt. Det kan komme ut som en konflikt på jobben eller i andre situasjoner der vi støter sammen med andre, sier hun.
Sosiale medier øker usikkerheten
Også de sosiale mediene vi i dag bruker mye tid på, kan påvirke troen på oss selv.
– Kravet om hva vi presenterer på sosiale medier, øker hele tiden. Vi skal vise at vi er selvsikre, sier Stenbæk.
Selv om vi ikke nødvendigvis tar alle rosenrøde bilder for god fisk, får de oss til å føle oss usikre. Er vårt eget liv like bra? Oppnår vi det vi bør? Eller: Hvorfor var jeg ikke med på Jørgens fødselsdag eller Tinas fest?
Vi utvikler oss i samspill med andre
Stenbæk mener det handler om hvorfor vi i det hele tatt har utviklet en selvbevissthet.
– Vi utvikler fornemmelsen av hvem vi er gjennom samspillet med andre. Selvbevisstheten er noe vi må konstruere i sosiale sammenhenger, og derfor er det naturlig at vi blir usikre på oss selv fra tid til annen, sier hun.
Og det er ikke alltid så dumt å føle seg usikker, det gjør at vi blir fleksible i forhold til andre.
– Usikkerhet gjør at vi kan inngå i relasjoner, hierarkier og samfunnsnormer. Det gjør at vi tilpasser oss, sier hun.
Dermed virker det logisk at den evnen ikke har blitt avviklet av evolusjonen, mener Stenbæk.
Evolusjonær psykologi er vanskelig
Vi spør også Thomas Mailund, som er førsteamanuensis og evolusjonsforsker ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet.
Han er sikker på at om usikkerheten bare var en evolusjonær ulempe, ville den ha blitt fjernet av evolusjonen.
– Jeg vil tro at forklaringen er at det ikke er smart å være for selvsikker, med mindre man virkelig er overlegen. Det er ikke smart å mene at du kan banke opp en løve hvis ikke det er tilfellet. Det er heller ikke en fordel å skjule sterk tvil hvis du er verdensmester i noe. Det beste er å kunne bedømme sine egne evner noenlunde realistisk, sier han.
Han mener at evolusjonær psykologi et vanskelig felt. Men det er et aktivt forskningsområde, så kanskje det kommer et klarere svar en dag, mener han.
– Vi vet jo ikke så mye om hva som er sant eller usant på dette området. Jeg kan selvfølgelig komme opp med noen gode forklaringer, men hvordan kan vi sjekke om det er riktig? Det kan lett bli røverhistorier, sier han.
Den sikre konklusjonen på spørsmålet om usikkerhet er altså at det er mye usikkerhet på området.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no
