I 2016 ble noen store romprosjekter, som kometsonden Rosetta, avsluttet etter flere år i rommet. Andre, som ExoMars Trace Gas Orbiter og Jupiter-sonden Juno var endelig fremme ved målet.

Her kan du lese om noen av de viktigste hendelsene fra hver måned av romåret som gikk.

Januar

I januar begynte det amerikanske romfirmaet Space X for alvor å teste landing med gjenbrukbar rakett. Slik raketter kan gjøre oppskytinger billigere og litt mer miljøvennlige.

Det ble også kjent at Kongsberg Norspace hadde vunnet en stor kontrakt på teknologi til MetOp SG. Det skal gi den neste generasjonen av europeiske værsatellitter i polar bane. De vil gi mer nøyaktig værvarsel, også for Norge.

Februar

I februar ble den europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 skutt opp. Den skal måle flere miljøfaktorer til havs som er viktige for Norge og kan få stor betydning for grønne industrier.

Amerikanske teknologibedrifter ønsker å skyte opp småsatellitter for å levere internett og andre tjenester. Norske KSAT har bakkestasjonene klare.

Mars

ExoMars Trace Gas Orbiter skal undersøke metanet i atmosfæren på vår røde naboplanet, Mars, teste ny teknologi for landinger og sørge for kommunikasjon med senere ferder. I mars ble det russisk-europeiske romprosjektet skutt opp.

Denne måneden ble det også kjent at Norsk Romsenter har avsatt penger fra ESA som skal stimulere norske høyteknologiske bedrifter til å satse på romindustrien.

April

Etter bare en måned i rommet på vei til Mars leverte ExoMars Trace Gas Orbiter sine første bilder. Dette var bilder av stjerner og ble brukt til å teste kameraet om bord.

Radarsatellitten Sentinel-1A holder øye med blant annet skipstrafikk, havis og havområder for Norge. I april ble tvillingen, Sentinel-1B, skutt opp. Det vil gi dobbel dekning av de viktige og mye brukte radarsatellittdataene.

Mai

I mai viste satellittmålinger at mengden CO₂ øker med 0,5 prosent og metan med 0,3 prosent per år, på tross av arbeidet med å redusere utslipp av denne drivhusgassen.

Det høyteknologiske luftskipet Stratobus skal utføre forskning, overvåking og telekommunikasjon og er et alternativ til både satellitt, fly og drone. Norske CMR-Prototech lager luftskipets brenselceller.

Juni

I juni hadde en av motortypene i NASAs nye bærerakett Space Launch System (SLS) en vellykket test. SLS skal på lang sikt skyte opp romfarere til månen og til Mars.

I juni og juli startet oppskytingskampanjen til de to sonderakettene i Maxidusty-prosjektet. De ble skutt opp fra Andøya Space Center for å finne ut hvordan nattlysende skyer dannes.

Juli

Den 4. juli 2016 gikk NASAs romsonde Juno inn i bane rundt Jupiter og dens intense strålingsbelter for å forske på solsystemets største planet.

I juli 2016 hadde norske planteforskere dyrket planter på romstasjonen i hele ti år. Slik lærer forskerne og romorganisasjonene hvordan fremtidens astronauter kan dyrke sin egen mat i rommet.

August

I august ble det klart at Norges medlemskap i Copernicus, det europeiske samarbeidet innen jordobservasjon og overvåking av klima og miljø med satellitt, har ført til millionkontrakter til norske institusjoner og bedrifter.

Samme måned testet ESA måling av havnivå langs kystlinjer ved hjelp av satellitt over Norge for å forbedre teknikken.

September

I september, helt på tampen av Rosetta-ekspedisjonen, fant forskerne lille Philae som spratt seg bort på kometen 67P.

Samme måned var det duket for folkemøte for ESA hos Norsk Romsenter. Her sa rominteresserte fra hele landet hva de synes om europeisk og internasjonal romfart og hva den bør satse på i fremtiden.

Oktober

I oktober avsluttet den europeiske romsonden Rosetta to års forskning ved kometen 67P ved å lande på overflaten av kometen. De siste bildene ble tatt bare 20 meter fra overflaten.

Senere samme måned var ExoMars Trace Gas Orbiter endelig fremme ved Mars for å lete etter metan og andre spor av liv.

November

Etter det amerikanske presidentvalget 8. november var det stor usikkerhet om hva den nye presidenten vil gjøre etter han ble innsatt. Det gjaldt også USAs planer i rommet.

Sent i november vedtok Stortinget at den norske satsingen i ESAs frivillige programmer, som brukes til utvikling av ny teknologi, skal fortsette på samme nivå. Det var meget godt nytt for den norske romindustrien.

Desember

På ministermøtet for ESA ble det klart at Europa satser stort på rommet og anser romforskning, romfart og romindustri som en nyttig investering.

En av investeringene som nå er klar for bruk, er det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo. Det vil gi bedre posisjonsdata, navigering, tidtaking og søk og redning, og i tillegg være en kilde til innovasjon for ulike industrier.

Skyskrapere er i ferd med å synke. I desember ble norsk satellitteknologi brukt for å måle nedsynkingen av bygninger i blant annet San Francisco. Metoden kan bli viktig for å kartlegge nedsynkingen som skjer i byer over hele verden.

Samme måned bestemte ESA at NORAIS-2, det norske eksperimentet innen skipsdeteksjon fra rommet, skal forlenges ut 2017. Eksperimentet har vært på romstasjonen siden 2010.