Sosial mobilitet betyr at et individ beveger seg fra en samfunnsklasse til en annen.

Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har for første gang samlet data om norske menns yrkesstatus fra generasjon til generasjon, helt tilbake til 1800-tallet.

Slik ser vi klart hvordan USA og Norge har byttet roller de siste drøyt 100 årene: Norge har overtatt som landet med størst sosial mobilitet.

Norge var ikke noe likhetssamfunn

Du har antakelig hørt denne analysen du også: Det likhetssamfunnet vi har i Norge i dag, er noe vi kan takke 1800-tallets mange selveiende norske småbønder for, der de levde ved fjell og fjorder i et samfunn uten adel og med få rike jordeiere.

At Norge på 1800-tallet var uten adel og at ganske mange eide den jorda de dyrket, er riktig. Men 1800-tallets Norge var ikke noe likhetssamfunn. Det var i stedet et samfunn med store forskjeller på fattig og rik.

Det var i tillegg et samfunn med veldig lite sosial mobilitet.

Bare et mindretall av de mange fattige i Norge klarte å bevege seg opp fra fattigdommen.

Forskerne fra SSB har sett nærmere på norske menn de siste 150 årene og deres status i samfunnet.

• Les også: Norske utvandrere forteller om skjønnhet og savn

De dro til USA for å få et bedre liv

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utvandret hele 800 000 nordmenn til «Den nye verden».

I dag bor det nesten like mange mennesker med norsk opphav i USA som det bor i Norge. Noen av forfedrene deres dro nok av eventyrlyst, men veldig mange dro fra det de opplevde som et undertrykkende klassesamfunn der de var dømt til å være fattige.

– På 1800-tallet var USA mulighetenes land. Det var et dynamisk samfunn i rask utvikling, mye takket været omfattende sosial mobilitet, sier Jørgen Modalsli, forsker hos SSB.

I dag er det ikke lenger slik. Forskning har vist hvordan det i USA er blitt stadig vanskeligere å bevege seg fra en lav sosial klasse opp til en høyere.

– I dag er Norge mulighetenes land. Det er enklere å bevege seg oppover i samfunnet i Norge enn i USA, konstaterer Modalsli.

Ble sønnen som far?

SSB-forskeren har i den nye studien undersøkt sosial mobilitet, fra den ene generasjonen menn til den neste, gjennom 150 år.

Dersom far hadde et yrke og visse økonomiske kjennetegn, hvordan gikk det da med sønnen? Ble hans status i samfunnet den samme som fars eller klarte han å skape seg andre muligheter?

– I Norge har vi veldig gode data om hele befolkningen. Disse dataene gjør det mulig å studere folk nokså grundig så langt som 150 år bakover i tid, forteller forskeren.

• Les også: Religion bak utvandring til Amerika

Stadig mer sosial mobilitet i Norge

– Når vi går så langt tilbake, finner vi at det var veldig lite sosial mobilitet i Norge på 1800-tallet, forteller Modalsli.

– I det norske landbrukssamfunnet på 1800-tallet var det åpenbart vanskelig for fattige folk å flytte på seg og det var vanskelig for dem å få utdanning.

– Studier av USA på 1800-tallet viser noe helt annet. Det kan være noe av forklaringen på at så mange nordmenn valgte å utvandre.

Når forskeren ser på nordmenn senere på 1900-tallet og videre fram mot vår tid, ser han en tiltagende endring.

Fra generasjon til generasjon er det blitt stadig lettere for folk å komme seg opp og fram i det norske samfunnet. Den sosiale mobiliteten er blitt stadig større.

Hva er forklaringen?

Om Jørgen Modalsli skal trekke fram én enkelt forklaring bak den økte sosiale mobiliteten i Norge, så er det at vi har beveget oss mer og mer vekk fra det tradisjonelle landbrukssamfunnet folk flest i Norge tilhørte på begynnelsen av 1800-tallet.

Bortsett fra dette, synes Modalsli det er vanskelig å peke på enkelthendelser som forklarer den økte sosiale mobiliteten i Norge.

– Det har skjedd noe hele tiden opp gjennom 1900-tallet.

– Grunnskolen ble stadig bedre og også elever på bygda fikk flere timer på skolen. Høyere utdanning er blitt gratis og dermed tilgjengelig for veldig mange flere. Statens lånekasse for utdanning har nok spilt en viktig rolle. Både alderspensjon og andre trygdeordninger er blitt stadig bedre. Disse og flere andre faktorer spiller sannsynligvis inn.

Forskeren bak denne studien har altså sett på sosial mobilitet i Norge. Det har han i første rekke klart å gjøre gjennom å undersøke fedres og sønners yrke. Han har ikke målt ulikhet i inntekt.

I 1964 fikk alle her i landet personnumre. For å studere befolkningen fram til da har SSB-forskeren måttet basere seg på etternavn, når folk er født og hvor de er født. Siden kvinner ofte har byttet etternavn når de giftet seg, har forskeren i denne studien bare fulgt fedre og sønner.

• Les også:  Hvem er nordmannen?

Referanse:

Jørgen Modalsli: Intergenerational mobility in Norway, 1865-2011, kommer i Scandinavian Journal of Economics. Også tilgjengelig som SSB Discussion Papers no. 798, 2016. Sammendrag