Lokalavisene er på sterkt vikende front blant unge mennesker, ifølge doktorgradstipendiat Bengt Engan ved Nord universitet.

Han har forsket på den lokale papiravisen, som skal formidle lokal identitet, politikk og kultur.

– Tradisjonelt har lokalavisen hatt en sterk posisjon som identitetsbærer basert på lokal patriotisme og stedlig tilstedeværelse, sier Engan. 

– Men de blir ikke i like stor grad som før sett på som en del av limet i lokalsamfunnet.

Lokalavisene skal også være vaktbikkjer. Men den kritiske journalistikken om lokalsamfunnet har ikke alltid vært forenlig med den patriotiske vinklingen.

Engan mener at lokalaviser som vil overleve må vise at de bedre er i stand til å ivareta den kritiske journalistikken.

Ungdom leser ikke lokalavisen

Engan har intervjuet ungdom mellom 17 og 20 år. De har et fjernt forhold til lokalavisen.

– Lokalsamfunnet har fått en mindre kulturell betydning for de unge, de orienterer seg mer ut enn før. Dermed kan lokalavisen, som bygger mye av sin berettigelse på det lokale, også få mindre betydning, sier Engan.

Forskeren mener at lokalavisen fortsatt bare vil ha appell om den klarer å utnytte digitale teknologier, være på høyde kompetansemessig og inkludere det globale. 

– Det «glokale» perspektivet blir viktig, sier Engan. Med det mener han hvordan internasjonale forhold griper inn i det lokale. Redaksjonene må øke kompetansen på dette - både i dekningen av næringslivet og lokal politikk, mener han.

Leserne skulle få bestemme

Engan har også sett på Avisa Nordlands forsøk på en snuoperasjon. De ville bli et mer attraktiv nyhetsmedium for dem mellom 20 og 40 år. Dialog med leserne skulle sørge for dette.

Redaksjonen opprettet et leserpanel som skulle få reell innflytelse på redaksjonelle vurderinger. 

Engan konkluderer med at prosjektet ikke ble gjennomført i særlig grad.

– Årsaken til manglende resultater er at avisa satte inn for lite ressurser i prosjektet. Det ble mye mer omfattende enn de hadde tenkt, sier Engan. 

Den andre utfordringen var at prosjektet kom i konflikt med journalistisk integritet.

Lokalpressen og valgkampen

Engan undersøkte medienes rolle i lokal valgkamp, spesielt avisene Stjørdalens Blad, Stjørdals-Nytt og Adresseavisen. Han intervjuet lokalpolitikere i tre nordlandskommuner: Sortland, Alstahaug og Bodø.  

Politikerne mener avisene har begrenset verdi som informasjonskilder. De er kritisk innstilt til det journalistiske håndverket i lokalavisen.  

– Selv om politikerne bruker lokalmedia for å få på sine saker, mener de likevel at lokaldemokratiet er tjent med en journalistikk som er kritisk, kunnskapsbasert, balansert og uavhengig, sier Engan. 

Engan slår fast at lokalavisenes offisielle samfunnsoppdrag ikke var retningsgivende for valgkampdekningen.

Artiklene om kommune- og fylkestingsvalget høsten 2015 var preget av overfladiske dueller, ifølge forskeren.

 Adresseavisen hadde en forholdsvis sparsom dekning av valget i Stjørdal, noe som bekrefter en generell tendens i Norge til at regionavisene har redusert sitt geografiske dekningsområde betydelig. 

Færre lesere og kroner 

Den lokale nyhetsjournalistikken står overfor nye økonomiske rammebetingelser med fallende opplagstall og sviktende annonseinntekter.

Bakteppet er den digitale utviklingen og framveksten av Facebook og Google.

– De kommersielle nyhetsmediene står overfor gjennomgripende strukturelle utfordringer. Opplagsnedgangen for papiravisene fortsetter år for år, om enn i mindre grad for lokalaviser enn riks- og regionaviser, sier Engan. 

Samtidig kompenserer ikke inntekter fra nettutgavene for nedgangen i opplaget.

I tillegg kommer store internasjonale aktører på nett og mobil, som spiser seg inn på det lokale annonsemarkedet.  

Finansieringen av lokal, kritisk og uavhengig journalistikk er derfor uavklart. Engan mener at lokalavisene må vise at de fortjener pressestøtte.

– Skal lokale medier fortsatt ha statlig beskyttelse mot visse økonomiske trender, ikke minst som følge av globalisering, må de vise at de fyller sentrale samfunnsmessige funksjoner.

Lokalavisa må dekke Facebook

Lokale medier bør være mer enn bindeleddet mellom publikum og offentligheten, mener forskeren.

– Pressen må også interessere seg for arenaene for kommunikasjon som ligger mellom det helt private og den offisielle offentligheten, sier Engan.

– I vår tid finnes det et mylder av offentligheter, som også den lokale pressen må forholde seg til. Dermed unngår de en ovenfra og ned-journalistikk.

Det gjelder eksempelvis mye av det som skjer på Facebook. Engan mener at lokalpressen må dekke dette i større grad, få det frem i lyset og kommentere.

Medias oppgave må være å skape en langt bredere kontaktflate mot publikum ved å synliggjøre et vidt spekter av ytringer, handlinger og hendelser som har politisk relevans, skriver Engan i avhandlingen.

Referanse: 

Bengt Engan: Bindeledd og grensesnitt. Lokalavisen som formidler av stedlig identitet, institusjonell politikk og medborgerkultur. Doktorgradsavhandling ved Nord universitet. Desember 2016. Sammendrag