Hvis mannen deltar på kjøkkenet, er det stort sett hovedingrediensen i julemåltidet han konsentrerer seg om. Nemlig grisen, sauen, kalkunen eller torsken.

Resten overlater han til kvinnene – inkludert sølvpussen, stryking av duker og dekking av bord.

Alder er også viktig for hvem som våger seg bak julegrytene. Det tar nemlig lang tid før unge kvinner tør å påta seg ansvaret for julemiddagen.

– Yngre kvinner kvier seg ofte for å stelle i stand julemiddagen på grunn av de høye forventningene og den store arbeidsmengden, sier forsker Annechen Bahr Bugge i SIFO, Statens institutt for forbruksforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I en tidligere spørreundersøkelse ved SIFO svarte 67 prosent at det var kvinnen i huset som hadde laget den siste julemiddagen.

• Les også: Julematen endrer viktige bakterier i tarmene våre

Holder på tradisjonen

Dessuten vil nordmenn helst ikke prøve noe nytt når det gjelder julematen. Bare fem prosent mente de kunne bytte ut den tradisjonelle julemiddagen med noe nytt og moderne.

På spørsmål om hva som var avgjørende for valg av julekveldsmeny, svarte 41 prosent «tradisjon eller spise slik vi alltid har gjort».

– Og da vi spurte om hva de ville valgt å spise på julaften hvis de kunne velge uavhengig av tradisjon, så svarte åtte av ti ribbe eller pinnekjøtt, sier Bugge.

• Les også: Lutefisk er den opprinnelige julematen

Kosen og familien er viktigst

Ikke overraskende spiser de aller fleste nordmenn kjøttretter på julaften. Bare tre prosent spiser fiskeretter av typen torsk eller lutefisk.

Åtte av ti nordmenn mener at julen har stor betydning for dem. Og på spørsmål om hva som er mest betydningsfullt ved ritualet, så topper kosen og samværet med familien.

– Vi er mye mer sosialt aktive i desember enn resten av året. Det er også den måneden hvor vi bruker mest av husholdningsbudsjettet vårt på mat og drikke, påpeker hun.

Men folk vil ikke ha sunn mat. Bare fire prosent er opptatt av at julematen skal være sunn.

Pinnekjøtt øker i popularitet

Valg av julemat handler ikke bare om å befeste familietilhørighet, men også om regional tilhørighet.

Svineribbe var helt dominerende på det sentrale Østlandsområdet, hvor syv av ti hadde spist dette sist julaften. For vestlendingene var det lammeribben som dominerte, og 75 prosent hadde spist pinnekjøtt sist julaften.

– I Nord-Norge var andelen som hadde spist henholdsvis svine- eller lammeribbe om lag halvparten på hver. Lutefisk var mest utbredt i Trøndelag-fylkene. Torsk i Nord-Norge, forteller forskeren.

På landsbasis var det 53 prosent som hadde spist ribbe. 34 prosent hadde spiste pinnekjøtt, fem prosent kalkun, to prosent lutefisk og en prosent torsk.

– Når det gjelder disse tallene har det knapt vært noen endringer de senere årene. Et lite unntak er at pinnekjøttet har fått økt popularitet – særlig på Østlandet, sier Bugge.

• Les også: Dette beitet gir noe av landets beste pinnekjøtt

Referanse:

Annechen Bahr Bugge. Julens mat og måltider SIFO Fagrapport nr.1-2006 Sammendrag