Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge mens Naturvårdsverket har ansvaret i Sverige
Overvåkingen i Norge blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Jervebestanden i Skandinavia blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt i Norge, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
Tilsvarende feltarbeid blir i Sverige utført av feltpersonell hos Länsstyrelsene.
Resultatene fra begge land blir årlig sammenstilt i en felles skandinavisk rapport.
Mens det våren 2015 ble påvist til sammen 160 jervekull i Skandinavia og en økning i antall jervekull både i Norge og Sverige fra året før, er det i år påvist 108 jervekull. Det er til sammen 52 færre jervekull enn året før.
Overvåkingen av jerv er gjennomført med like og felles metoder i Norge og Sverige siden 2014.
– Det er i år påvist 58 jervekull i Sverige og 50 kull i Norge, og det tilsvarer en nedgang på 39 prosent fra 95 kull i Sverige, og en nedgang på 23 prosent fra 65 kull i Norge, sammenlignet med i fjor, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
– Beregnet ut fra et snitt på antall jervekull de tre siste årene gir det en estimert skandinavisk bestand på 848 voksne individer.
Flere voksne jerver i Norge – færre i Sverige
Kartet viser de 108 jervekullene som er registrert i Norge og Sverige under årets registreringssesong. (Foto: (Kart: Rovdata))
En bestand på 848 voksne jerver som er ett år eller eldre, er en liten nedgang på åtte prosent for Skandinavia som helhet.
Dermed fortsetter nedgangen i antall voksne individer.
Av de 848 jervene utgjør den norske delen av bestanden 349 individer og den svenske delen av bestanden 499 individer.
– Selv om den skandinaviske bestanden fortsetter å gå ned, ser vi derfor at det har vært en liten oppgang i antall voksne individer i Norge på fire prosent siden i fjor. I Sverige er den redusert med 15 prosent i samme periode, sier Kindberg.
Større sikkerhet med treårig snitt
Grunnen til at det kan oppstå slik variasjon mellom antall jervekull og antall voksne individer, skyldes at Rovdata bruker et snitt på jervekull fra de tre siste årene for å beregne antall individer.
Det kan variere hvor mange jervetisper som føder valper hvert år, blant annet ut fra alder og tilgang på mat. Deretter beregnes antall individer i bestanden ut fra kunnskap fra forskning om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe med valper.
– Det treårige snittet brukes for å redusere effektene av store årlige variasjoner i antall registrerte kull. Ettersom gjennomsnittlig antall påviste jervekull i Skandinavia i perioden 2014-2016 er lavere enn snittet for perioden 2013-2015, synker bestandsestimatet for populasjonen, avslutter Kindberg.
Du kan lese hele rapporten fra den skandinaviske overvåkingen av jerv her: Brøseth, Henrik, m.fl: Bestandsovervåking av jerv i 2016. Inventering av järv 2016. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien. 3-2016. 30 s., 2016. Sammendrag
