Når Kiel-fergen og store cruiseskip passerer Ildjernsflu utenfor Nesodden, dannes det tsunamier på mellom 1 og 1,4 meter ved de vakre badehusene på Flaskebekk. Tsunamiene har dobbelt så stor hastighet som skipene og dannes når skipet passerer grunne steder i Oslofjorden der dybden plutselig endrer seg. (Foto: Tore Henning Larsen)

Kiel-fergen lager tsunamier i Oslofjorden

Nå har matematikere funnet forklaringen på hvorfor Kiel-fergen og andre store cruiseskip skaper en meterhøy bølge langs land – foran skipene.

I samarbeid med forskningsmagasinet Apollon

Kajakkpadlerne var de første som slo alarm om et usedvanlig fenomen i Indre Oslofjord. For ti år siden la noen av dem merke til at vannstanden endret seg betraktelig langs land foran Kiel-fergen.

Denne endringen av vannstanden oppfører seg som en tsunami.

Som den første i verden har nå professor John Grue på Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo funnet den matematiske forklaringen på hvorfor og hvordan svære skip genererer slike tsunamibølger.

Størrelsen på skipet har mye å si. Båtene til DFDS gjør ingen skade. Kiel-fergene Color Magic og Color Fantasy til Color Line er nesten dobbelt så store som danskebåtene.

– Problemene blir ikke mindre av de mange store container- og cruiseskipene som stadig anløper Oslo havn. Noen av dem er blant verdens største, påpeker Grue.

Tsunami foran skipet

De spesielle bølgene dannes foran skipet og beveger seg over dobbelt så fort som skipet selv.

Uheldigvis kan disse bølgene påføre omgivelsene langt større skader enn de klassiske bølgene som dukker opp i skipets kjølvann.

Tsunamibølgene dannes på helt bestemte grunne steder i Oslofjorden der dybden plutselig endrer seg.

De mest dramatiske startpunktene er Ildjernsflu utenfor Kavringen og badehusene på Nesodden, og Askholmene i den trange passasjen ved Håøya rett nord for Oscarsborg, der Blücher i sin tid ble torpedert.

Her skjer det en brå endring av vanndybden. Når skipet passerer disse undersjøiske stupene, skapes det et kraftig støt som sender en tsunami foran skipet.

Tsunamien kommer i en serie på tre bølger. Bølgene er en halv til én kilometer lange. Det tar bølgen mellom et halvt og ett minutt å nå fra topp til bunn.

Med en så lang varighet ser det ut som om hele vannoverflaten heves og senkes. Bølgene forsterkes inn mot land når de treffer grunnere områder. Beboere på Nesodden har registrert tsunamier langs land på opptil 1,4 meter.

Én meter er det vanligste.

Bølgene er også observert langs Snarøya på den andre siden av fjorden, men disse bølgene er svakere.

Når skipet seiler fra dypt til grunt vann, vil vannoverflaten først synke før den heves igjen. Motsatt vil vannoverflaten først stige når båten går fra grunt til dypt vann.

John Grue er den første i verden som har funnet den matematiske forklaringen på hvorfor svære skip kan danne en tsunami. Resultatene hans blir nå publisert i Journal of Fluid Mechanics. (Foto: Yngve Vogt)

– Styrken til tsunamibølgen avhenger sterkt av den lokale endringen i vanndypet.

Hastigheten og trykket på tsunamien har sammenheng med både størrelsen på skipet og hvor fort skipet kjører.

– Når skipet har en hastighet på ti meter i sekundet, vil tsunamibølgene løpe foran med en hastighet på mer enn 20 meter i sekundet.

En dobling av skipets volum vil doble bølgehøyden.

En 20 prosent reduksjon av hastigheten reduserer bølgehøyden med 60 prosent.

Tilsvarende vil en 20 prosent økning av hastigheten øke bølgehøyden med 60 prosent.

Skadelige bølger

Når høydeforskjellen på vannflaten varierer langs land med opptil 1,4 meter i løpet av 30 til 60 sekunder, vil det føre til en enorm erosjon. Erosjonen skjer når vannet trekker seg tilbake.

Tsunamiene tar med seg steiner og grus.

Mange av kaiene og badehusene på Nesodden er ikke fundamentert i fjell, men festet i løsmasser.

– Det forklarer hvorfor mange av badehusene tipper mot sjøen. Også kaiene blir stadig skjevere. Dette har skjedd etter at de store skipene ble introdusert, forteller John Grue.

I vinter la han frem resultatene for ledelsen i Color Line. De møtte på kontoret hans og lovet både å endre ruten og å redusere farten.

– Det er stor forskjell fra dag til dag. Det er helt klart blitt bedre, men noen dager er vi tilbake til “gamle” synder og hele havna danser rundt. Disse dagene merkes vel mest siden det er blitt bedre de andre dagene. Før var det like ille hver dag, forteller daglig leder Paul Støp på Sjøsenteret Nesodden på Kavringen.

Hvis du har lyst til å observere fenomenet, kan du følge med når skipene seiler sørover ved Askholmene eller nordover ved Ildjernsflu.

Havnemyndighetene, Oslo Havn, er kjent med at ferger og cruiseskip skaper bølger, og at det kan skape utfordringer enkelte steder.

– Trafikkavdelingen hos oss får fra tid til annen henvendelser fra beboere langsmed kysten om bølger fra skip, og da tar vi kontakt med kapteinen om bord på skipet. I indre havn er fartsgrensen fem knop. Så fremt fartsgrensen holdes, vil derfor bølgeproblematikken være marginal, påpeker André Strand i Oslo Havn.

Color Line hevder at de nå har gjort sitt for å redusere bølgehøyden.

– I samråd med Flaskebekk badehusforening har vi siden mai redusert hastigheten ved passering i nevnte område for å redusere bølgehøydeproblematikken for foreningen. Det er min oppfatning at dette gjøres som fast rutine om bord på skipene under innseilingen til Oslo, påpeker Jan Helge Pile, konserndirektør i Color Line Marine.

Denne artikkelen ble først publisert i forskningsmagasinet Apollon.

Powered by Labrador CMS