Den 26. desember 2004 kom et undersjøisk jordskjelv av styrke 9,0 utenfor øya Sumatra i Indonesia.

Det utløste tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder i strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka, Somalia og over Maldivene.

Over 200 000 mennesker mistet livet, mens mange flere ble skadet, og mange mistet sine hjem.

Ny jordskjelvsyklus i gang

En analyse av fossile koraller i regoinen avslører at fjorårets mindre skjelv kan være tidlige varsler om større og mer ødeleggende skjelv som vil komme.

Korallene utenfor Sumatra forteller nemlig en dramatisk historie om tilbakevendende jordskjelv og raske landhevinger.

Omtrent hvert tohundrede år inntreffer en serie med store jordskjelv utenfor kysten av Sumatra, på grunn av spenninger som bygges opp når den australske oseanplaten skyves under den sundaske kontinentalplaten.

I september 2007 skaket jorden altså nok en gang i det utsatte øyriket.

Døde koraller

Korallene ligger ved Mentawai øyene, en øygruppe et stykke inne på den sundaske kontinentalplaten. Når disse øyene løftes opp på grunn av bevegelser i jordskorpen vil koraller som tidligere lå under vann stikke opp over vannskorpen.

Dette fører til at korallene dør. Ved å studere lagene i korallrevet kunne forskerne datere flere store jordskjelv som har rystet den utsatte øygruppen så langt tilbake som på 1300-tallet.

Det viser seg at serier av store jordskjelv har inntruffet omtrent hvert tohundrede år. De forrige inntraff i 1797 og 1833.

Subduksjon

For å forstå hvorfor bakken hever seg inne på Sunda platen i forbindelse med store jordskjelv, må vi se litt nærmere på hva som skjer nede i havet der den australske oseanplaten skyves under den sundaske kontinentalplaten, en prosess som kalles subduksjon.

- Det som skjer er at materiale som ligger oppå oseanplaten presses sammen der hvor de to platene møtes, forklarer geolog Steffen Bergh, som jobber med blant annet platetektonikk og strukturgeologi ved Universitetet i Tromsø.

- Det kan være dyphavssedimenter, leire, sand og kalkrike organismer. Alt som ligger på havbunnen presses ned i dypet sammen med havbunnsskorpa og komprimeres til stein.

Den sammenklemte havbunnen stables opp som flak, og mellom hvert flak er det en skyveforkastning, som geologene kaller det.

- Det blir omtrent som en bulldoser som skyver våt snø, sier Bergh og viser frem en figur som virkelig minner om en snøhaug.

- Resultatet er et subduksjonskompleks, forteller han.

Spenninger

Av og til kan ett av lagene plutselig røre på seg på grunn av spenninger som bygger seg opp når oseanplaten skyves under kontinentalplaten.

- Det er dette man antar skjedde i 2004, da en av de større skyveforkastningene beveget seg og forårsaket den store tsunamien, forteller Bergh.

For hvis havbunnen beveger seg vil også vannet over havbunnen naturligvis komme i bevegelse.

Last ned denne animasjonen!

Disse filene kan spilles av lokalt i fullskjerm-størrelse.

Windows-versjon (1,1 MB)

Mac-versjon (1,9 MB)

Nedlasting bare for privat bruk eller undervisningsformål. For annet bruk: Kontakt Forskning.no!

- - - - - - - - - - - - - - - - -

Men det er ikke bare de yngste flakene i subduksjonskomplekset som rører på seg. Også eldre deler av subduksjonskomplekset kan plutselig hoppe i været, eller som geologene sier det ”skyveforkastningen kan reaktiveres”.

Himalaya

Jordskjelv på Sumatra henger også delvis sammen med fjellkjededannelsen i Himalaya, flere hundre kilometer lenger nord.

Himalaya dannes ved at India, som er en mindre del av den store indisk-australske oseanplaten, krasjer med den eurasiske kontinentalplaten. Den indisk-australske platen beveger seg altså både nordover og østover.

- Det må bort det her, alt dette må vekk, sier Steffen Bergh og peker på kartet nord for Himalaya.

For når India kommer susende må noe flytte på seg. Det resulterer i store forkastninger og sprekkdannelser i jordskorpen over hele sørøstasia.

På hver side av sprekkene beveger de to delene av jordskorpen seg sidelengs i forhold til hverandre, noe som gir opphav til sterke jordskjelv.

To typer forkastninger

En slik sidelengsforkastning går på langs av Sumatra, som faktisk er en eldre del av det subduksjonskomplekset som har oppstått i møtet mellom australiaplaten og sundaplaten.

I de eldre delene av subduksjonskomplekset står flakene mer vertikalt.

- Det betyr at de lettere kan bevege seg sidelengs i forhold til hverandre, forteller Bergh.

- Dette samspillet mellom to typer forkastninger gir både vertikale og sidelengs bevegelser av havbunnen, forklarer han.

Varsling

Korallene som har blitt studert ligger et godt stykke sør for området der jordskjelvet i 2004 hadde sin opprinnelse.

Men det er nettopp ønsket om å kunne forutsi store jordskjelv og tsunamier som er noe av motivasjonen til forskerne som har gjennomført studiet.

I september 2007 var det altså nok en gang et kraftig jordskjelv i området der korallene ligger, og forskerne tror at det kan være innledningen til en ny periode med kraftige skjelv i dette området.

I tillegg til kraftige jordskjelv er forskerne også bekymret for at bevegelsene i subduksjonskomplekset utenfor Sumatra nok en gang skal produsere en kraftig tsunami.

Ifølge beregninger utført i en studie fra 2006 kan en eventuell tsunami utløst i området under Mentawai øyene bli like ødeleggende, eller enda verre enn den som inntraff 2. juledag 2004.

Det er imidlertid ikke mulig å forutsi nøyaktig når ett slikt skjelv vil komme, ei heller om det vil resultere i en tsunami.

Referanse:

“Bicentennial Earthquake Supercycles Inferred from Sea-Level Changes Recorded in the Corals of West Sumatra,” K. Sieh et al., Science Magazine, desember 2008.

Lenke:

Nature: Earthquake warning for Sumatra